Britt og Zelante

Freestylekurs

2012-01-23T22:05:00.000+01:00

Første helga i januar var helt og holdent Zelante si helg! Vi var seks hundeeiere som gikk sammen om å leie fjellangerhallen og instruktør Elin Søbstad fra Canis og hadde ei hel helg med freestylekurs. Det var fem portiser og en BC der, tror BCen følte seg litt overveldet :-)

Lørdagen startet med litt teori, vi gikk gjennom basisprinsippene for hvordan hunder lærer. Noe som var helt nytt for noen og repitisjon for andre og like nyttig for alle!

Etter teorien var du ut for å trene triks som vi etterhvert skulle sette sammen til et program.

På forhånd hadde jeg advart alle om at Zelante helt sikkert bare kom til å være intressert i å leke med de andre hundene, ikke å trene med meg. Derfor ba jeg alle om ikke å gi Z oppmerksomhet slik at det skulle være lettere for meg å få henne til å konsentrere seg om meg.

Gjett om jeg måtte bite de ordene i meg igjen. Fra Zelante kom inn i hallen var det full fokus på meg og ikke noe annet enn meg! Konsentrasjonen og kontakten var på topp, skulle ikke tro at det var over ett år siden sist vi var på kurs. Utrolig kjekt.
Vi trente på slalåm mellom beina, opp på to, rund både til venste og til høyre, flau og bamse. Når vi kom hjem om kvelden, parkerte Zelante i sofaen og der ble ho liggende resten av kvelden.

Når vi svingte inn til Fjellangerhallen Søndagen, visste Zelante hva som skulle skje og ho startet å ule av glede i bilen - akkurat på samme måte som når vi skal på båten. Vi hadde litt teori nå også, bla snakket vi om det å finne musikk som passet til hunden sin egen rytme. Vi trente litt to og to, der hundene fikk prøve seg på å hoppe over enten en ting, et bein eller en arm til eieren.

I tillegg satte vi sammen flere øvelser og på slutten av dagen hadde alle "oppvisning" til musikk. Jeg har litt delte følelser til at Zelante får veldig fin rytme og gange til Fairytale - ho har en kjempeelegan beinløft som passer akkurat med rytmen i musikken..... Jaja, så kan jeg ikke gå lei av den med det første.

Vi avtalte med Elin å prøve å få til et nytt kurs om ikke så altfor lenge. Men, neste kurs vil vi ha på kveldstid i uken slik at vi får tid til å trene litt innimellom.

2011

2012-01-07T20:02:00.000+01:00

Totusenogelleve ble et litt spesielt år for Zelante. Året startet med å pakke ned alt vi eigde, selge huset i Odda og flytte til Kråkenes i Bergen.

På Kråkenes leigde vi leilighet, vi var veldig spente til hvordan det ville gå når Zelante skulle bo i et hus der det bodde andre mennesker som ho ikke hadde daglig kontakt med, men det syntes ho bare var stas. Ho stod gjerne og lyttet etter husverten og spesielt kjekt syntes ho det var når husvertene lagde mat som luktet godt. Da stod ho og logret fremfor døra til husverten i håp om å få smake :-)

Langeskogen ble turområdet når vi bodde på Kråkenes og Zelante som elsker å leke med andre hunder stortrivdes på tur. Ho hadde slett ikke lyst til å gå noen andre veier enn til Langeskogen, om ho fikk velge.
Mens vi bodde på Kråkenes fikk førstehundepasseren (Unni) sin egen lille portis og Zelante ble tante. De to fant fort tonen, Embla fikk sin store helt og Zelante fikk en valp ho virkelig kunne kose seg med. De kan ligge på gulvet og leke med hverandre i timesvis. Zelante ser også på det som sin oppgave å hjelpe Unni med oppdragelsen av Embla. De kan også ligge og kose seg med hvert sitt griseøre :-)

I løpet av våren kjøpte vi hus på Lysekloster og for andre gang på et halvt år flyttet vi. Denne gangen hadde vi bare mulighet til å være hjemme noen få dager med Zelante før ho skulle være alene i det nye huset mens vi gikk på jobb. Igjen var det ingen problem og heldigvis for det!!! Vi fikk naboen til å gå "lyttevakt" og det kunne ikke høres en lyd fra Zelante mens vi var borte. I huset har Zelante sitt eget rom der ho er mens vi er på jobb om dagene. Der har ho radio, sofa og masse gode puter å ligge på. Om morgenen når vi skal gå får ho kong med leverpostei, og jeg pleier å gjemme noen godbiter som ho må bruke litt tid på å lete etter. Når vi gjør oss klare til å gå på jobb, står Zelante utenfor døra til rommet sitt og logrer og venter på å få komme inn. Når vi kommer hjem fra jobb, ligger ho i sofaen og koser seg.
Noen uker etter vi hadde flyttet reiste vi på den vanlige seilferien vår. Det ble en vår fornøyelse og enkelte ganger ble ikke Zelante skikkelig tørr i løpet av natta, selv om vi hadde varmen på hele natta. Regnklær var obligatorisk for både to og firbeinte.

Ene dagen begynte det å lyne og tordne skikkelig rett over oss - ikke noe gøy når vi er ute i åpent lende og masta på seilbåten er det høyeste punktet.... Den som tok det hele med stor ro var Zelante :-)
Vel hjemme fra ferien startet vi oppussingen i huset. Skulle bare gjøre litt, men det ble vesentlig mer. Opp i det hele fikk vi vannlekkasje, noe som gjorde at det ble enda mer oppussing. Zelante har vært med og hjulpet hele veien. Ho var flink til å finne de største hauene med støv, skitt og gamle tapetrester som ho kunne legge seg i. Ho var også veldig glad for å "hjelpe" til med maling og tapetisering.

Til slutt var pelsen så full av både tapetlim og maling at ho måtte klippes helt ned - med saks!
Oppussingen ble ferdig rett før jul, det siste vi gjorde var å installere alarm med brannvarsling som går direkte til brannvesenet. Det er noe jeg har ønsket meg lenge. Nå har brannvesen og vekter nøkkel til huset og om alarmen går mens vi er borte, så har de fått beskjed om at det viktigste å redde er Zelante. Jeg synes det er utrolig godt å vite at om noe skulle skje mens vi er borte, så er sannsynligheten for at vi skal redde Zelante mye større enn den var tidligere. Det er en bekymring mindre mens vi er på jobb :-)
På Lysekloster stortrives Zelante. Her bor det mange hunder som ho kan leke med og løpe løs sammen med. Naboen har "bestisene" Opus og Musti og de leker ho med nesten hver dag. Det er mange flotte turstier her og ho får løpe løs nesten daglig.

Musti på si side, syntes det var stor stas å få ei tispe med løpetid inn i nabohuset og holdt vakt på verandaen i tilfelle andre friere skulle nærme seg:-)
Det har ikke vært mye tid til annet enn oppussing og flytting i løpet av 2011. Zelante har ikke vært på kurs, og det har vært lite trening.
2012 har vi tenkt skal bli annerledes. Vi har alt meldt oss på første kurs. Vi er en gjeng med portiseiere og en BC som har leigd Fjellangerhallen første helga i Januar, i tillegg har vi leigd instruktør og skal ha freestylekurs. Det gleder vi oss veldig til. Jeg er litt spent på hvordan det skal gå. Siste året så har Zelante alltid fått leke fritt når vi har vært sammen med andre hunder. Nå skal ho ikke få lov til å leke, men istedet trene med meg :-) Jeg har alt begynt å lage gode godbiter, så jeg satser på det skal gå bra. Viss ikke, så er det å trene med andre ei trening i seg selv det også :-)
Vi ønsker alle leserne av bloggen vår GODT NYTT ÅR og lover at det skal bli mer blogging i tida som kommer :-)

Hvorfor så stille?

2011-09-12T21:51:00.000+02:00

2011 har vært et travelt år - så langt. To flyttinger, opp pussing +++ har tatt og tar si tid. Derfor blir blogg helt nedprioritert for tiden.
Det har gått bra med Zelante etter at ho ble angrepet, ho er ikke like raskt fremme med fremmede hunder som ho var tidligere, men tar det litt roligere. Utover det, så kan jeg ikke merke noen stor forskjell hos henne.
For tiden "hjelper" Zelante oss så godt ho kan når vi holder på å pusse opp huset. Resultatet er den verste flokepelsen ho noensinne har hatt og når vi nå er ferdige med mesteparten av støvingen, skal ho klippes helt ned. Tapetlim og maling kombinert med pussestøv og en skikkelig regnsommer er ikke akkurat ideelt for en portispels. Jeg har gitt opp å holde henne flokefri med børste og kam og bare bestemt meg for å klippe henne ned når vi er ferdige med det verste.
Zelante har taklet begge flyttingene veldig godt, her vi bor nå får ho mye frihet. Kan løpe løs på de fleste turene vi går - og vi treffer ofte andre hunder ho kan leke med.

Blind vold

2011-06-26T20:28:00.000+02:00

I gårkveld var vi ute på tur i Langeskogen, nærområdet til der vi bor nå for tida. I Langeskogen er det ett stort jorde der de fleste slipper hundene sine løs slik at de får løpt og kost seg. Så langt har alle hundene vi har møtt vært snille og godt sosialiserte.
Denne gangen var det to hunder som vi kjente fra før der. En Engelsk Springer Spaniel hanhund på litt over ett og og ei voksen Terrier tispe. Begge var løs og jeg slapp Zelante og alle tre løp og koste seg. Eneste knuffinga var når Springeren ville ri på Zelante - da sa ho i fra om at nok er nok.
Etter ei stund kom det ei med en liten hund som var i band og ett lite barn. Vi tok derfor inn våre hunder, slik at det ikke skulle bli noe tull. Mens vi stod der og pratet kom det ett par med en Schæfer. Dama sa at vi bare måtte slippe våre hunder, det var ingen problem for Schæferen.
Vi slapp hundene og Zelante og de to andre løp og lekte mens Schæferen stod og såg på. Plutselig sprang Schæferen rett mot Zelante og rett på henne. Zelante havnet på rygg og klarte ikke å komme seg løs. Schæferen stod over henne med munnen over strupen på Z. Zelante peip og Schæferen knurret.
Eierne av Schæferen stod bare og såg på. Jeg og en av de andre fikk tatt Schæferen i halsbandet og vekk fra Zelante (tenkte ikke så mye der og da). Zelante flyttet inn mellom beina mine resten av tida vi stod der.... Jeg kunne ikke finne noen skader på henne, men var redd for de skjulte skadene.
Eierne av hanhunden prøvde å kalle han inn, men han ville ikke komme. Han var bare intressert i Schæferen. Plutselig stiller Schæferen seg klar, løfter halen til side og har tydelig tenkt å slippe til hanhunden. Eieren av hanhunden løp frem og fikk tak i han før noe skjedde. Da sier eieren av Schæferen - bare la han slippe til, det er helt i orden om det blir valper...... Heldigvis var eieren av hanhunden mer fornuftig, tror han ble like sint som meg..... Og sa fra at hunden hans ikke skulle parres med "hvem som helst", i tillegg var han så ung at de ikke visste om han var fri for HD engang.
Jeg har hatt schæfer i mange år og vet at de kan være noen av de beste hundene som finnes. Men, det hjelper ikke med gode utgangspunkt når eierne "ikke er helt gode"! De skulle aldri hatt lov til å ha hund.
I går og i formiddag har Zelante vært veldig rolig og kontaktsøkende. Men, jeg tror det har gått over med skrekken. På turen i dag møtte vi andre hunder og ho viste ingen tegn til å være redde for de. Heldigvis kjenner jeg noen skikkelig kjekke Schæfere - så vi får avtale møte med de, og la Zelante få leke med noen ordentlige Schæfere slik at ho ikke blir "rasistisk".

Seilerhund

2011-06-07T20:29:00.000+02:00

Som nevnt tidligere har vi seilbåt - og Zelante har fast mønstring som matros ombord. Når vi er ute og seiler har ho alltid på seg redningsvest - om det er sol har ho av og til solbriller i tillegg. Sola blir skarp på sjøen.

Zelante elsker å være med i båten, det er aldri tvil om at ho vil ombord når vi skal dit. Ligger båten slik til at ho klarer det, så hopper ho ombord selv. Viss ikke stiller ho seg opp klar til å bli løftet ombord.
Vi går alltid i land for at Zelante skal få gjøre sitt fornødne, ho er derfor ikke vant til å gjøre det ombord.
Sist helg seilte vi rundt i Nordhordaland (selve turen der, kan dere lese om her ). Det er ikke så ofte vi møter båter med andre hunder ombord, men på Fedje var det skikkelig sosialt også for hundene. Det låg tre seilbåter der, alle med hunder ombord.

Etter Fedje gikk vi til Eivindvik, den dagen vi skulle gå fra Eivindvik fikk Zelante sin vanlige morgentur. Før vi reiste skulle vi flytte båten til ei anna brygge for å fylle disel. Med en gang vi la fra kai, ble Zelante rett og slett helt hysterisk. Jeg har aldri sett henne slik før. Ho løp rundt på dekk og bjeffet og knurret og var tydelig helt i fra seg. Med en gang vi la til kai for å fylle disel roet ho seg..... Siden ho aldri pleier å oppføre seg slik, tok jeg henne i land før vi fortsatte. Med en gang ho kom på land satte ho seg ned og "gjorde både det ene og det andre".... Jeg er imponert over hvor tydelig ho gav beskjed om at ho ikke var klar for seiltur enda :-). Etter at ho hadde gjort det ho skulle, hoppet ho rett ombord igjen og alt var greit.

Når vi seiler liker ho enten å sitte og holde utkikk, eller å ligge mellom beina mine når jeg står til rors. Det siste er helst om vi krenger. Da har ho funnet ut at mellom beina mine, ligger ho støtt og godt.

Agility

2011-04-12T22:24:00.000+02:00

I kveld tok vi mot til oss og reiste til Os for å være med på trening på hundeklubben der. Det som er så kjekt er at de trener i gangavstand fra huset vårt, noe som betyr at det faktisk er mulig å rekke treninger selv om jeg jobber full dag :-)

Jeg trodde egentlig at det skulle være LP trening, men det var AG. Først var det litt dugnad fordi hindrene skulle flyttes. Så var det trening for de som ville. Dette var folk som kunne sakene sine..... Zelante og jeg ble stående å bare se på, det var litt vanskelig å vite hvordan jeg skulle "gripe an" ei oppsatt agilitybane som egentlig var for "proffer". I tillegg var det aldri så lite pinlig å komme der å trene på det nivået som vi er på. Selv om vi vet at alle har vært nybegynnere en gang - så er jeg ikke helt sikker på at de har vært like mye nybegynnere....

Heldigvis var det ei hyggelig dame og ei jente som forstod hvordan vi hadde det og forbarmet seg over oss. Vi startet med å trene "hopp" - først ett hinder - så to. Belønninga var godbit som havnet i ei skål når Zelante var på vei mot hoppene. Det gikk kjempefint. Zelante elsker både å løpe og å hoppe, så ho storkoste seg!

På slutten fikk vi tips om at Bergen Agilityklubb har trening for nybegynnere på mandager og at det kan være lurt å begynne der. Jeg tror nok at vi kommer til å prøve det! Har veldig lyst til å gå på ett "skikkelig" kurs. Men, jeg vil helst gå på ett som går over flere kvelder i stedet for i helger. På nettet finner jeg bare kurs som går i helger...... Om det er noen som vet om noen gode kurs i Bergen og omegn - på kveldtid - så takker jeg for tips :-)

Løvstakken

2011-04-10T20:52:00.000+02:00

I dag har det vært strålende vår i Bergen (om det går ann å si det....). Dagen har stått helt i hundens tegn - selv om ikke Zelante har fått være med hele tiden.
Først var jeg på utstilling på Bønes, der var det 22 flotte portiser. Noen mer stylet enn andre, noen gikk gladere ut enn andre.... Og siden Zelante var hjemme - kunne jeg gå rundt og kikke på alle de andre rasene som var der også. Mye fint å se!!

Det jeg synes er mest trist på utstillinger er måten mange hunder blir behandlet på. Det er rett og slett skremmende. Jeg såg ikke noe negativt i ringene, men utenfor - skrekk og gru! Heldigvis såg jeg også mange som tydelig trener positivt med hundene sine. Så, er det bare å håpe og tro at litt etter litt så vil det bli færre og færre av de som straffer hundene sine - også i utstillingsringen.

Etter utstillingen var det Zelante (og Ivar) sin tur. Det var Ivar som bestemte hvor turen skulle gå, og valget falt på Løvstakken. Vi gikk fra Kråkenes og opp.

Totalt brukte vi nesten fire timer på turen. Zelante fikk løpe mye løs, og ho løp og løp. Egentlig er det båndtvang nå, og normalt så overholder jeg den. Men, Zelante holdt seg nærme oss og kom som ett skudd på innkallingen, da kan ho få lov til å ta seg skikkelig ut. Etter turen, inntok ho sofaen og der har ho lagt og sovet i hele ettermiddag.

Oppdretterskolen - kurs 2

2011-03-20T20:47:00.000+01:00

Så var det endelig tid for del to av oppdretterskolen. På samme måte som sist var det, dyktige forelsere, gode kurslokaliteter, kjekke medstudenter og sist men ikke minst - kjempespennende stoff!!

Denne gangen var temaet drektighet, fødsel og og valpen hos oppdretter. Kjempespennende! Det er utrolig lærerikt å høre erfarne oppdrettere fortelle om både gode og dårlige erfaringer de har gjort opp gjennom årene. Det er også kjempegreit å få gode tips til ting som de har erfart gjør hele prosessen enklere for både hundeeier, hundemamma og valp.

Det var veldig mange gode "fødselstips" å få og selv de mest erfarne kursdeltakerne innrømte at de lærte noe nytt. Vi fikk mange gode råd til førstehjelp både til mor og valper - om uhellet først skulle være ute.

Veldig nyttig var det også å få skikkelig informasjon om de nye anbefalte rutinene for vaksinering og ormekurer på valpene.

Den delen som gikk på sosialisering var stort sett kjent. Men, det er alltid deilig å få bekreftet at tanker som en har gjort seg er riktige og at det jeg har tenkt å gjøre med "mine" valper er lurt.

På kurset satt jeg faktisk og tenkte at når jeg engang skal kjøpe ny hund, så tror jeg at en av tingene jeg kommer til å spørre oppdretter om, er oppdretter sin utdanning. Har de oppdretterskolen? Hva kan de virkelig om sosialisering og hvor bevisst har oppdretter vært i de første viktige ukene i valpens liv? På kurset i dag så sa de det faktisk så sterkt som at den erfaringen valpen har lært de første 12 ukene av livet - glemmer den aldri! Når det gjelder positive opplevelser, så er det jo bare positivt. Men, det gjelder jo for negative opplevelser også - eller mangel på opplevelser....... Jeg vet at mange oppdrettere ikke starter sosialiseringen før etter fire uke - her ble vi anbefalt å starte ved tre ukers alder - det er viktig å starte tidlig, slik at valpen blir så godt sosialisert som mulig!

Livet er deilig som byhund!

2011-03-16T21:46:00.000+01:00

Zelante begynner virkelig å komme inn i livet som "byhund", jeg tror hun nyter det. Vi går tur på nye plasser flere ganger i uka, og nesten hver dag går vi en eller annen plass der hun kan få løpe løs og leke med andre hunder. Det er litt rart å tenke på at det er flere muligheter for henne å få løpe løs nå når vi bor i en "storby", enn det var når vi bodde i Odda.

Vi har gjennopptatt kontakten med "gamle" venner og hundevenner, og funnet noen nye. De aller fleste hundene vi møter er godt sosialiserte og like glade i å leke som det Zelante er.

Forrige helg var vi en tur og såg på nye huset vårt, tok noen mål osv slik at vi kan bruke ventetida til å planlegge. Da fikk vi hilse på nærmeste nabo, som har to hunder. En ung og en litt eldre. I byggefeltet der vi skal flytte bor det mange hunder, og sjansen for at det skal bli en koselig plass for Zelante også, er veldig stor! Vi gleder oss til å flytte inn.

Vi har meldt oss inn i BSBK og har planer om å begynne å trene fast iallefall en gang i uka. Så får vi se om det kommer noen kurs etterhvert som vi har lyst til å melde oss på. Agility kanskje? Eller Rallylydighet? Eller... noe gøy skal vi finne på i allefall, det er helt sikkert.

Ho har blitt godt vant til at det bor andre i samme hus som oss. Stort sett så bryr ho seg ikke om husvertene i andre leiligheten. Men, når det er middagstid, da synes ho det lukter utrolig godt. Skillet mellom leilighetene er nemlig ei dør, ho oss er den døra i gangen og hos husvertene er den på kjøkkenet..... Når det er middagstid hos naboen, er favorittplassen til Zelante å ligge fremfor døra og kjenne på godluktene. Her en dag overrasket ho meg skikkelig. Jeg var på badet og hørte at Zelante romsterte rundt ute i gangen..... Når jeg kom så langt at jeg fikk sjekket hva hun holdt på med så viste det seg at ho hadde vært på soverommet og hentet ei dyne, den hadde ho lagt framfor døra til naboen også låg ho selv oppå dyna og kjente på alle godluktene :-) Oppfinnsom er ho i allefall!

Flyttet

2011-03-01T20:57:00.000+01:00

Zelante er nå flyttet til Bergen, nærmere bestemt til Kråkenes.
Ho har funnet seg godt til rette i leiligheta, når ho ikke slapper av eller leker så sitter ho og lytter på husvertene og lurer på om de bare har tenkt å "være der" eller om de har tenkt å komme inn til oss. Halen til Zelante viser oss hvor husvertene er; på kjøkkenet (inn mot vår leilighet) så går halen til Zelante rundt i ring i håp om besøk. Når halen henger ned - så betyr det at husvertene ikke er på kjøkkenet og at det ikke er håp om besøk ;-).
Turen i dag gikk til Langeskogen - første hund vi møter der er en puddelvalp på fem måneder, han er født i Odda og Zelante hilste også på han når han var 7 uker, artig! I tillegg møtte vi en portisvalp og de tre fikk løpe løs og kose seg lenge.
Tror første dag som ekte "byhund" har vært vellykket :-)

Tomt

2011-02-17T18:07:00.000+01:00

Nå har vi vært hos dyrlegen og tatt UL, to ganger til og med..... Og det viser at Zelante ikke er drektig. Det er kjempetrist!!
Neste løpetid blir i sommer - da blir det evt ett kull med julevalper som kommer. Vi får se hva som skjer når den tid kommer.

Fire uker

2011-02-05T22:32:00.001+01:00

"To be or not to be...." det er det store spørsmålet for tiden - er ho gravid - eller ikke? For meg virker Zelante veldig gravid - men, så har jeg aldri hatt en gravid hund før.... Jeg har heller aldri hatt en som har vært veldig plaget av falsk drektighet - enda så mange tisper jeg har hatt. Jeg har nok vert heldig!
For tida så vil ikke Zelante leke med andre hunder- ho blir irritert på de som inviterer henne til lek og ikke aksepterer ett nei for ett NEI! De som kjenner Zelante og vet hvor glad hun er i å leke med andre hunder, vet hvor utrolig det er..... Pattene er fremdeles struttende, og jeg synes at magen hennes har endret seg - blitt litt strammere uten å bli tynnere på ett vis....Ho spiser fortsatt lite, så årsaken er ikke at ho har lagt på seg pga mat i allefall!
Ivar begynte i ny jobb i Bergen på tirsdag og denne uka har Zelante og jeg regjert hjemme alene. Vi har vasket ned alle rommene på loftet, samt pakket litt. Når Ivar er borte flytter Zelante opp i senga - der ligger ho så tett inntill meg som det er mulig å komme. I gårkveld kom Ivar hjem, Zelante var skikkelig glad for å se han., selv om det betydde at ho måtte flytte inn i buret igjen.

Det skikkelig "søte" skjedde i tretida i natt. Da våknet jeg av at Zelante låg i buret sitt og peip - noe hun bare pleier å gjøre om hun må på do, og det er ikke ofte. Jeg stod derfor opp, kledde på meg og tok henne ut av buret. Men, jeg hadde ikke trengt å kle på meg for Zelante skulle ikke ut. Ho skulle ta med seg "kosekua" si og hilse på Ivar! Det var skikkelig søtt å se på - til tross for at klokka var tre om natta......Tydelig at det var flere enn jeg som var glad for å ha han hjemme!

Tre uker

2011-01-30T18:52:00.001+01:00

Tida sniker seg avgårde - når det gjelder dette, går tida ufattelig sent.... Enda er det ei uke til vi kan ta ultralyd.
Ho er fremdeles veldig trett og veldig kosete. De siste dagene har ho spist veldig lite og i dag har ho kastet opp. I går kjørte vi mesteparten av flyttelasset til Bergen. Mens alle tingene ble bært ut i flyttebilen, var Zelante hos mine svigerforeldre. Der sov ho mesteparten av tida. Når jeg hentet henne hjem, var hun fortsatt rolig og trøtt. Siden vi hadde visning på huset i dag, brukte jeg resten av gårs dagen og kvelden til å rydde og vaske. Etter å ha fulgt med meg rundt i huset lenge, gikk ho til slutt på loftet og la seg for å sove, ingen tvil om at ho var trøtt.

Det er så vanskelig å vite. Ser jeg det jeg tror jeg ser - eller bare innbiller jeg meg det? Er det Zelante som innbiller seg? Eller er ho virkelig drektig? Skal drømmen endelig bli virkelighet?

Dersom det er valper der, er de nå omtrent en centimeter store - enkelte påstår at de ligner en fisk! De har fordelt seg i begge livmorhornene og begynt å feste seg i livmorveggen. Spenninga er fremdeles stor!
I løpet av kommende uke, kan trenede hender kjenne eventuelle valper - en må være veldig forsiktig når en tar på magen til tispa, så det spørs hvor lett det er å kjenne for "utrenede hender"......

To uker

2011-01-21T21:47:00.000+01:00

Nå er det gått to uker. Tror Zelante begynner å føle seg litt beglodd ;-)
Ho er fremdeles veldig trøtt, i tillegg er ho vesentlig mindre intresset i å leke med andre hunder. Hilse på er OK, men leke det vil hun ikke. Til og med Tony har hun takket nei til å leke med. Ho er ikke like flink til å "hjelpe" til med pakkingen lenger heller, men finner seg i stedet en strategisk plass og ligger der og slumrer mens vi jobber.

Kosingen hennes har virkelig nådd nye dimensjoner. Normalt går hun fint bort til gjestene våre, gjerne med ett kosedyr i munnen og står og logrer mens hun "spør fint", "kan ikke du kose med meg?". Det gjør hun ikke lenger. Hun går rett bort til gjestene og setter seg på de! :-D Det er ikke lenger ett valg - de SKAL kose med henne - og det er ikke Zelante som blir først lei.....

Onsdag kveld oppdagde jeg at pattene er blitt større enn normalt og rosa :-) Om kvelden, etter at jeg hadde lagt meg, begynte jeg å tenke på det. Plutselig så ble alt så mye mer virkelig og alle sommerfuglene som noen gang har bodd i magen min lettet på en gang......

Dessverre så er det slik med hunder at pga progrestronnivå så får de fleste tispene falsk drektighet i større eller mindre grad. Så alle de positive tegnene vi ser mht drektighet, kan være tegn på falsk drektighet. Vi er i det minste kommet halveis i tida til vi kan ta ultralyd - og det er bra. Nå er det ikke lenger spørsmål om vi skal ta ultralyd - bare om jeg orker å vente så lenge at vi får ett sikkert svar! Dessverre er det ikke mulig å ta UL i Odda (sjekket i dag) så da må vi nok en tur enten til Haugesund eller Bergen for å få bekreftet om det er valper der eller ikke.....

Flytting

2011-01-16T20:46:00.000+01:00

Dagene går med til pakking for tida, Zelante er aktiv medhjelper. Enten hjelper ho til med å putte lekene sine i kassene, eller ho plukker det jeg har lagt i kassene ut av kassa igjen, eller ho ligger så i veien som overhode mulig. I dag har ho vært trøtt og fant ut at den mest fornuftige plassen å legge seg er i ei flyttekasse :-) Jaja, da glemmer vi henne ikke i det minste ;-)

Ei uke

2011-01-15T22:35:00.000+01:00

Nå har det gått ei uke, og Zelante granskes daglig for tegn på at hun er drektig. Det er ikke lett å si, hun er veldig trøtt for tiden og sover mye. "Hjelpen" når vi pakker er det helt slutt på, i stedet legger hun seg der hun ligger mest i veien og sovner fort. Når vi er ute på tur, så er hun like livlig som vanlig. Elsker å løpe og har like mye lekelyst som normalt. Men, med en gang vi kommer inn så er det soving og kos som gjelder. Ho spiser normalt, og har ingen tegn til "morgenkvalme", men jeg tror at det er for tidlig enda. I allefall i følge det som jeg har lest meg til. Det eneste "unormale" når det gjelder matveien, er at i dag stjal hun blåbær som lå til tining og spiste som om det var ren biff..... Har hørt at gravide får merkelige matvaner, er det et tegn? Det er enda ca tre uker til vi kan ta ultralyd - de virker veldig lange......

Det er vel på tide at dere får se hvordan den eventuelt vordende far ser ut? Bildene yter han ikke helt rettferdighet. Men, hvem er fine på bilder rett etter at de har kurtisert ei dame? Ikke vet jeg..... Lengden på tunga til Winnie, forteller nok noe om hvor fin han synes Zelante er ;-)

Kan ikke forstå annet enn at det må bli verdens vakreste valper, med det beste gemyttet av disse to :-) Jeg er SÅ spent......

Date

2011-01-08T17:54:00.000+01:00

Nå går vi noen spennende uker i vente! Zelante har vært og besøkt Winnie i Bergen :-) Om 25-30 dager kan vi ta ultralyd og finne ut om hun er blitt drektig eller ikke. Det er SÅ spennende!!! Jeg har ventet så lenge på å få kose meg med ett valpekull at det nesten er uvirkelig at det kanskje skal skje nå. Det blir noen lange uker mens jeg venter på at det skal komme så langt at vi kan ta UL. Jeg får bruke tida til å pakke og vaske ned huset, slik at dersom hun virkelig er drektig, så kan jeg bruke de siste ukene på å forberede meg til det som skal skje. Allerede nå har jeg tenkt å starte med å ta "status" en gang i uka for å ha kontroll med endringene som skjer med Zelante fremover.

Winnie er en herlig brun portis med bølgete pels på ca to og ett halvt år. Han er fri for både HD, PRA og Carido. Mitt intrykk av han er bare positivt. Jeg kan ikke tro annet enn at valper etter Zelante og Winnie må få ett svært godt gemytt. Begge foreldrene er friske, og dermed skulle muligheten for at valpene arver samme helsa absolutt være tilstede! Siden Winnie er brun, og Zelante har en brun forelder, så er det ganske sannsynlig at noen av valpene blir brune. Hverken Winnie eller Zelante er av den mest aktive portistypen. De har velfungerende "av og på knapp". Håper at valpene blir samme type! En ekstra bonus er det at Winnie er kjempefin. Han er ikke utstilt enda, men jeg er ganske sikker på at om han blir det, så kan han nå langt ;-)

Siden vi har flyttet til Bergen før valpene blir født, så vil nok både valpene og de nye eierne deres kunne få møte Winnie i tillegg til Zelante. Ekstra morsomt (synes jeg) er det at eierne til Winnie, også har oldemoren til valpene dermed kan vi ha skikkelig slektstreff :-)

Det er så spennende, også er det skremmende. Tenk om noe går galt, med fødselen, eller med sosialiseringen av valpene, eller.....?

Jobben, og ansvaret som kanskje ligger foran meg føles ganske stor. Ikke bare skal jeg få ett kull med valper som skal være friske og velfungerende i den familien de kommer til. Ansvaret for å finne gode kjøpere til valpene er like stort. Det at valpene får ett godt hjem, er like viktig som at valpekjøperne får en "god" valp. Det er så spennende!!!

Godt nytt år!

2010-12-29T20:27:00.000+01:00

Tenk, nå er 2010 snart over.
I år har Zelante og jeg hatt ett ”hvileår”, vi har ikke gått på noen kurs og vi har heller ikke vært på utstillinger. Likevel har vi kost oss skikkelig!

Vinteren 2010 var den første Zelante fikk lov til å trekke så mye hun ville på ski, skal si det gikk unna! Når vi går ut av bilen på fjellet og tar frem skiene, så blir hun så glad at hun hopper og spretter det første kvarteret av turen. Etterpå, roer hun seg litt og begynner å jobbe mer systematisk. Gjett om jeg synes det er god hjelp å ha henne fremfor meg på skituren.

I April reiste Ivar og jeg til Frankrike for å hente den nye båten vår. Jeg hadde tenkt mye over hva jeg skulle gjøre med Zelante, vaksinere henne og ta henne med, ha henne på kennel eller hos venner. Jeg er så heldig å ha ei god venninne, Unni, som tidlig meldte seg som hundepasser. Og dermed endte Zelante som ”by-hund” i Bergen mens vi var i Frankrike. I ettertid er jeg veldig glad for at jeg ikke tok henne med. Det er mye vanskeligere å tilrettelegge båtturen for en hund når vi skal reise over så store strekninger, enn det er når vi seiler her hjemme. I tillegg var jeg trygg på at Zelante hadde det godt. Hvem som koste seg mest, Zelante eller Unni, er jeg litt usikker på. Det jeg vet, er at Zelante var ganske god på oppdragelse, hun lærte Unni at vi rydder vekk maten etter vi har spist. Hun klarte også å lære henne at det er veldig koselig med en hund i senga! Team Unni og Zelante var også glimrende reklame for oppdrettet, og det ble flere ventende valpekjøpere. Det beste av alt, Unni tok ikke skrekken og går nå og venter på at det skal bli Zelantevalper!

Etter at vi var kommet hjem, kom løpetida. Vi reiste til Sverige for å se om det ble ”kjærlighet ved første blikk”. De likte hverandre godt, ingen tvil om det. Men, vi bommet på tida og kunne ikke ta fri fra jobben lenger, dermed ble det ingen parring. Det kjekke er at de som venter på valper fra Zelante, har bestemt seg for å vente ei stund til. De liker gemyttet hennes så godt, at selv om jeg har tilbudt meg å finne en annen god oppdretter, så vil de ikke ha valp før de får av Zelante!

Ferien tilbrakte vi i båten. Og vi koste oss skikkelig alle tre. Zelante var kjapp til å finne sine favorittplasser i den nye båten, og følte seg hjemme fra dag en. Det er fascinerende å se hvor trygg hun er når hun skal gå fra seilbåten til gummibåten for å komme seg i land, og motsatt gå ombord i gummibåten, for å bli rodd til seilbåten før hun går ombord i seilbåten. Gummibåten gynger tross alt veldig når hun (eller vi) beveger seg i den. I slutten av August var vi på Jeanneautreff på Hjellestad. Z var med, og sjarmerte alle (som vanlig).

Høsten har gått med til flytteplaner. Vi skal flytte til Bergen, der de tobeinte har fått jobb. Det har blitt mange turer frem og tilbake – Zelante er med og koser seg like mye hver gang. Nå holder vi på å pakke, Zelante veksler mellom å hjelpe til med å legge ting i kassene, eller å plukke utav. Ho synes at pakking er en kjempegøy lek :-) Vi ser frem til å flytte nærmere de som vi har trent og gått kurs sammen med. Og, gleder oss til å begynne på nye kurs, uten å måtte reise bort hele helga!

Nå er det snart Nyttårsaften, og selv om Zelante normalt ikke er redd for raketter, så tar jeg mine forhåndsregler som vanlig. CD-en med rakettlyd blir spilt høyere og høyere. Når selve dagen kommer, blir hun luftet tidlig. Om kvelden har vi på musikk for å dempe lyden av rakettene. Når klokka nærmer seg tolv og til det verste bråket er over, trener vi på noe gøy. Belønningen blir enten lever eller laks, begge deler er noe hun liker veldig godt.

2011 blir et veldig spennende år for oss alle. Dere vil kanskje kunne lese noe nytt allerede neste uke!
Godt Nytt År!!!

Flytting

2010-12-12T21:41:00.000+01:00

Det er lite tid til blogging for tiden, årsaken er at vi skal flytte. I februar flytter vi til Bergen der begge de tobeinte i familien har fått ny jobb. Rett etter nyttår skal huset vårt legges for salg og mesteparten av tida nå, går med på klargjøring og pakking. Zelante tar livet med ro og synes det er ganske greit at ho har så lite å pakke. Ho satser på å samle det meste i korga si for så å ta det derfra ved behov ;-)

Vi gleder oss veldig til å flytte, til å få mulighet til å drive med hundesport uten å måtte kjøre timesvis etter jobb og uten å måtte reise bort hver helg. Jeg tror at det første vi har lyst til å prøve oss på er rallylydighet.
I mellomtiden koser Zelante seg fremfor peisen etter at vi har vært på turene våre.

Fredag 10 desember var Zelante på øyenlysing, alt var bra :-) Løpetida venter vi fremdeles på..... Veterinæren skrytte veldig av gemyttet hennes - og brukte henne til og med for å vise en student hvor enkelt og greit det kan være. Skikkelig kjekt!
I dag har vi spist smalanoder til middag, gjett hvem som syntes det luktet godt....

Litt av hvert

2010-11-21T19:12:00.000+01:00

Siden Zelante er kortklippet så merkes det på henne at ho synes det er kaldt nå når det er mange minusgrader. Når vi kommer inn etter turen, krøller ho seg godt fremfor ovnen og ligger der resten av kvelden.
Siden det fortsatt er tidlig på vinteren og at vi ofte er på båten når det er kaldt har ho nå fått seg en varmedress. Den er i fleece, med "houndtex" slik at den er både vann og vindtett. Er ho ikke fin vel?

Så har vi vært på tur sammen med Tony, det er ikke så farlig med kulde når de er to.....

Hos dyrlegen

2010-11-17T22:10:00.000+01:00

I dag har vi vært hos dyrlege for den årlige vaksineringen og helsesjekken. Zelante gikk logrende inn, lå fremfor beina mine mens vi ventet på vår tur og førsøkte så godt hun kunne å gi dyrlegen et skikkelig tungekyss!

Som så altfor ofte før, så slår det meg at det er utrolig mange hunder som er redde dyregen. Zelante er min sjette hund, og ingen av de jeg har hatt har vært redde for dyrlege. Og, det er ikke alle som har vært like heldige som Zelante som aldri er syk. Siwitha, var den typen hund som skadet seg på det hun kunne skade seg. Dina var flere ganger hos dyrlegen fordi vi prøvde å finne ut om atferdsproblemene henne kunne ligge i at hun var syk. Ingen av de var redde for dyrlegen heller.

Denne gangen ble vi sittende å vente på vår tur i nesten en time. På den tida var det en hund der, som ulte og hadde halen gjemt så langt under magen som den klarte. Det var en hund der som måtte dopes før de kunne ta den inn, og det var en hund der som fikk vaksinen ute - i mørket.....

Hvorfor er ikke mine hunder redde for dyrlegen? Jeg er ikke sikker, men jeg tror at noe av årsaken ligger i at valpene mine tar jeg alltid med på besøk til dyrlegen, selv om vi egentlig ikke har noe der å gjøre. Og, de får ALLTID de beste godbitene de vet når vi er der. Både når vi sitter på venterommet og mens vi er inne hos dyrlegen. Jeg har heller aldri forventet at mine hunder skal være redde hos dyrlegen, hva er det å være redd for? Hvor mye det påvirker atferden til hundene mine vet jeg ikke. Det jeg vet er at ingen av mine hunder har vært, eller er redde for dyrlegen og det er utrolig deilig å kunne gå til dyrlegen uten å måtte bekymre seg for det.

Zelante henter Le Soleil

2010-11-09T23:29:00.000+01:00

Denne helga var endelig tida kommet for at vi skulle hente Le Soleil, og selvsagt måtte Zelante være med!
Vi reiste til Bergen fredag kveld og Zelante fikk utforsket området rundt Håkonshella på kveldsturen.

Lørdag var det litt forskjellig vi måtte ordne før vi kunne legge fra kai, og selvsagt ventet de meldte bygene med å komme til akkurat når vi la fra kai..... Både mennesker og hund ble våte turen videre ble en kald fornøyelse. Til slutt måtte jeg ta med meg Zelante og gå ned i salongen med henne, slik at ho skulle få varmen i seg. Da var ho skikkelig kald... Etter ca tre timer kom vi til Bekkjarvik, og før en bedre middag (biff til alle tre, Zelante sin var altfor liten.....) fikk Zelante seg en tur i nærområdet der.

Når vi pakka for å reise på båten, hadde vi ikke tenkt på at det ville bli mørkt før vi skulle gå turene, så vi hadde glemt å ta med refleksvest både til meg og Zelante. Siden redningsvesten har refleks så ble det løsningen :-)

Trøtte og mette inntok vi hver vår sofaplass, Zelante og kua koste seg skikkelig!

Før vi la fra kai Søndagen ble Zelante kledt på, først med dressen, så med redningsvest. For første gang hoppet ho i land helt av seg selv - rett før vi skulle gå fra kai.... Ho tok seg en god løperunde i Bekkjarvik (lurer på hva de lokale tenkte om en hund som løp rundt i regndress og redningsvest.....), før ho kom jublende ombord og var klar for båtturen.

Det var like kaldt som lørdagen (om ikke kaldere) og vi hadde virkelig tatt med for lite klær til Zelante. Jammen er det godt at "bestemor" har quiltet pledd som vi kan ha rundt oss for å få varmen, både to og firbeinte!

Svenske på besøk

2010-10-10T18:29:00.000+02:00

Denne helga har Zelante hatt besøk av Svensken Emil, som bor på Vennesla. Han er 9 mnd og var skikkelig "kul" syntes Zelante. De har kost seg så mye i helga at Emil i dag tidlig satte rekord i å sove lenge :-D

Kveldskos under bordet

Det er MYE kjekkere å leke fremfor TV-en enn ute på verandaen!

Zelante kan ikke på noen måte forstå at det er mulig å bli så skitten - og samtidig se glad ut!

Nesten nyklippet

Godbitene som Kari Anne har er MYE bedre enn de Britt har......

Emil

Slektstreff

2010-10-05T23:14:00.001+02:00

Lørdagen var avsatt til slektstreff for Zelante på Voss. Zelante kom standmessig til treffet med favorittbilen sin, GTV-en. For at hun skulle være sikret og trygg underveis, hadde vi lånt Tony sitt bilbelte. Det fungerte kjempefint og det spørs om ikke vi må kjøpe ett til Zelante også. Det er nå en gang slik at av og til må Zelante være med i GTV-en og uten bilbelte kan vi ikke sikre henne.

Over 20 hunder med eiere og familie møtte frem. Kjempekos!!

Treffet startet med at vi møttes oppe på en parkeringsplass. Der fikk alle hundene hilst på hverandre og funnet ut av hvem de andre var. Så gikk vi ca en halv time innover fjellet til vi kom til et vann. Der kunne hundene slippe løs, og de tøffeste kunne bade. Zelante er stum av beundring over broren som bader i det iskalde vannet!

Det var tilrettelagt for grilling og de tobeinte koste seg med pølser. Med så mange løse hunder, måtte de minste barna "få vakt" når de skulle spise sin mat ;-). Men jeg tror at før grillingen var omme, så hadde alle hundene lurt til seg noe godt ;-)

Hundene herjet og koste seg og løp rundt om kring. Det var litt morro å se at Zelante lekte mest med søskena sine. Spesielt to av brødrene. Lurer på om de på et vis kjenner hverandre, eller om det var ren tilfeldighet? Etter en god time så gikk vi tilbake til bilene der hundene ble "stallet" opp. Nå ble alle de tobeinte inviterte inn på sætra til ekte setermat; rømmegrøt, spekemat, melkekaker, lapper og ikke mindre enn fem sorter kake!

Når alle var gode å mette måtte hjemturen starte. Vel hjemme bar det rett i dusjen med Zelante. Jeg tror hun hadde tatt med seg mesteparten av den gjørma som fantes på Voss. Mesteparten lot hun ligge i bilen, resten dusjet vi vekk:-)

Tror Zelante hadde en fin dag, i allefall var ho trøtt og sliten resten av kvelden og flyttet seg ikke fra sofaen før vi skulle gå og legge oss.

Papillonvalp?

2010-09-16T22:45:00.000+02:00

Dette innlegget er til deg som har tenkt på å kjøpe deg en liten hund ei stund. Det er til deg som vet at når du kjøper en liten hund - så er det egentlig en stor hund med liten kropp du får :-).

Jeg har ei venninne som har et lite oppdrett av papillon (og portugisisk vannhund), hun har to papillon hanvalper som ikke er solgt enda.

Som oppdretter setter hun de samme krav til foreldredyrene som jeg, og hun har de samme ønskene for valpekjøperne. Hun legger like stor vekt på at hundene skal være psykisk og fysisk friske før hun velger å avle på de.

Dersom du har vurdert å få deg en papillon, så kan jeg absolutt anbefale deg å ta kontakt med Hege for en hundeprat. Du kan enten legge en kommentar i kommentarfeltet og jeg sender deg kontaktinformasjon eller så finner du hjemmesiden hennes her Kennel Alveseter

3 År

2010-08-31T21:29:00.000+02:00

Tenk, nå er Zelante blitt tre år! Ho hadde bursdag på lørdag. Dagen ble feiret på Jeanneau treff på Hjellestad marina. (Treffet kan dere lese mer om på båtbloggen).
Zelante startet dagen med biff og leke (Dog twister, Nina Ottoson) hun likte begge deler svært godt!

Etter morgenturen var det kurs i båthandtering for damene, og Zelante var ivrig med og fortøyde båten hver gang den kom til kai.
Ut på kvelden ble det grilling og en liten firbeint som fikk nyte godt av gode rester :-) Når Britt senere på kvelden viste bilder og fortalte om hjemseilingen, tenkte Zelante at "dette har jeg hørt før".....

Derfor tok ho seg like godt en tur ned til konfirmasjonsselskapet som holdt til i etasjen under, for å sjekke om de hadde litt dessert. Kjenner jeg henne rett, smakte hun på bløtkaka.....Når hun var ferdig der, gikk hun på kaia for å passe på båten vår før hun med god hjelp returnerte tilbake der hun egentlig skulle være....
I løpet av helga har Zelante vært ombord i flere båter som ikke er vår, og hun har slått seg godt til ro over alt. Det var kjempekjekt å oppleve så mange mennesker samlet på en plass og alle var dyrevennlige! I tillegg til Zelante var det en liten puddel '(men ho reiste ganske tidlig) og en katt på treffet!
Dersom vi skal oppsummere året som er gått, så har vi fullført klikkertrenerutdanningen hos klikkerklok og vi har deltatt på et agilitykurs. Utover det, så har kursvirksomheten vært laber. Jeg tror at både Zelante og jeg trengte ei pause.
Zelante og Kitt har begynt å bli bedre venner. Nå hender det at de legger seg sammen av og til, det er utrolig kjekt!

Zelante er blitt veldig "voksen", hun liker fremdeles godt å leke med andre hunder, men samtidig så blir hun fort ferdig med leken.
Ho er utrolig rolig i nærheten av barn - der imponerer hun meg siden hun ikke er vant til barn hos oss.
Mens vi hentet ny båt i Mai var Zelante hos Unni, der slo hun seg godt til ro og det er ingen tvil om at Unni er favorittbesøket etter det. Sist hun var på besøk, begynte Zelante å pipe klokka fire om natta. Jeg trodde hun måtte på do, men neida - hun måtte bare hilse på Unni :-)
Vi har syklet en god del i sommer, det virker det som at Zelante liker svært godt. Vi kommer nok til å fortsette med syklingen utover høsten.

Hva vi ellers skal gjøre på i høst, har vi ikke helt bestemt enda. Kanskje freestyle eller rally agility? Vi får se.

Neste løpetid planlegger jeg å parre Zelante, da blir våren full av valpeaktiviteter - håper vi!

På båttur

2010-08-07T23:38:00.001+02:00

Så er ferien startet og Zelante er denne gangen med på båtturen :-) Vi koser oss ombord alle sammen!
Første stopp var i Bergen, der det ble tur på uterestaurant og masse bykos før vi seilte videre nordover. Vi stoppet i Ytre Sula, nærmere bestemt Djupvågen der Ivar og Zelante tok seg en tur på land. Ei stund etter de var kommet ombord i gjen satt jeg og koste med Zelante når jeg kjente noe skikkelig slimete og ekkelt. Jeg trodde det var en sneile og forsøkte å bare dytte den bort for å kaste den på sjøen, men den satt skikkelig fast. Også viste det seg at det var ei IGLE!!!! For ei som virkelig hater småkryp var det utrolig ekkelt, i tillegg plukket vi ett utall flått av henne..... Jeg hadde faktisk mareritt om natta om den ekle opplevelsen!
Kanskje Zelante merket hvor dum plass vi hadde havnet på for ho var kjapt ombord i gummibåten etter turen og bare stod og ventet på at Ivar skulle komme og ro henne ombord på seilbåten igjen.

Morgenen etterpå hevet vi for første gang anker før Zelante fikk morgenturen sin. Vi gikk ett stykke nordover i leia før vi fant en ny plass, der la vi til kai og Zelante fikk turen sin.
Dagen etter var det skikkelig surt og kaldt og Zelante foretrakk å søke ly under jakka mi. Fra før hadde hun på seg regndress og redningsvest, men det kan dere ikke se på bildet.

Tror jeg må prøve å finne regndress med hette på til henne. Det er mange timer å ligge våt når vi er ute og seiler og det er så dårlig vær.

I dag har hun hilst på en gutt på to år som syntes hunder er skumle og at de skal holde seg så langt borte som mulig. Men, når de begge fikk tid på seg, så endte det med at Zelante fikk nattaklem før han gikk for å legge seg :-)

Portistreff på Utbjoa

2010-07-26T22:11:00.000+02:00

For oss som bor på det litt "perifere" vestland så er det ikke alltid så enkelt å få vært med på portistreff. Derfor var vi et par stykker som slo oss sammen, vi tok kontakt med klubber og oppdrettere og fikk tak i ti navn på Portiser som bor i området. Av disse ti kom hele syv stykker på treff på Utbjoa lørdag 24 juli!! Det var utrolig gøy!
Zelante som er en ekte vannhund kom med seilbåt. Kvelden før den store dagen, satt hun og såg inn i solnedgangen og gledde seg skikkelig:-)

Anne Gunhilde hadde funnet en kjempefin plass, først gikk vi tur langs en flott natursti der hundene kunne løpe løse og kose seg.

Etterpå fant vi oss ei vik der de som følte for det kunne bade og kose seg (både to og firbeinte).

Den yngste hunden var 4 mnd, en liten flott brun hanne som såg ut som om han hadde kjent alle de andre hundene hele sitt liv. Oscar syntes det var stor stas å ha så mange å leke med.

Det var to voksne hanner der, de fant seg hver si tispe å beeile og Zelante var ei av de utvalgte. Zb syntes Zelante var den vakreste tispa han hadde sett på lenge. Ho var så fin at selv etter de egentlig hadde gått fra treffet, så kom han tilbake for å ta et ekstra farvell :-)

Jeg er ikke helt sikker på hvem som koste seg mest, hundene eller eierne. Alle var enige i at treffet var en suksess og at dette vil vi gjenta om ikke så altfor lenge.

Trapper

2010-07-18T23:05:00.000+02:00

Å gå i trapper kan være en utfordring for mange hunder. Nå trappa i tillegg er bratt som en stige, med trinnkanter som er bøyd oppover og den er i en båt som beveger seg, da kan det virkelig bli en utfordring.

I Bavariaen var mellomrommene mellom trappetrinnene små, i tillegg var det ganske god helning på trappa så der lærte Zelante seg raskt å gå opp og ned ut hjelp fra oss.

Trappa i den nye båten vær derimot er ganske bratt, den har flere trinn og når en skal ned - er det en ganske høy kant som en må gå over (så høy at når Zelante står med frembeina på ene sida, så tar magen ned i kanten, og det er ikke for at magen er stor....) Og den er ganske bratt. Når en skal gå opp, så er det ganske høyt opp til første trinn og for Zelante sin del, så er det såpass stor bue på kantene at om hun treffer feil, så klarer ho ikke å nå opp med bakbeina når ho alt har frambeina i trappa. Og, det er liksom ingen mulighet for henne å ta sats.

I begynnelsen trengte ho mye hjelp for å komme seg bådde opp og ned. Ho lærte seg ganske raskt å gå ned, men jeg synes hun får så dum belastning på frembeina når hun kommer helt ned, derfor liker jeg det best når jeg står nede også "hopper" ho opp i armene mine og "seiler" rolig og fint ned på dørken, da er jeg sikker på at hun ikke får noen skader. I allefall liker jeg det best slik når vi er i sjøen.

Det å komme seg opp har hun strevd fælt med. Ho må treffe helt bent på for å klare å nå opp, og det er ikke alltid så lett. I tillegg tror jeg det har vært litt skummelt med den høye kanten ho må over når ho først er kommet opp. Egentlig hadde vi tenkt at der kommer ho ikke til å gå av seg selv. Vi har ikke trent noe på det heller, det er greit å vite at når ho er oppe - så er ho oppe og når ho er nede - så er ho nede i allefall når vi er i sjøen. Men, i det siste har det gått greiere og greiere for henne å gå opp, jeg har nærmest bare trengt å stå der som psykisk støtte. Puffa litt i en bakfot for å få den høyt nok også har hun klart resten selv. Og nå i helga som var overrasket hun stort. Vi holdt på å montere cockpit telt og hun fikk være nede å kose seg med griseøre, så slapp vi å ha henne oppe i alle skruene.... Og plutselig kom hun opp trappa som om hun aldri hadde gjort noe annet enn å gå den :-) Det rare var at pga sterk vind var det ganske stor bevegelse i båten første gangen ho klarte det, så nå har ho virkelig full kontroll. Resten av helga har ho gått opp og ned trappa som det passte henne. Og mens vi satt i cockpit og koste oss med gjester, gikk ho galant ned trappa og viste at det er ho som tar oppvasken på båten vår :-) Besøket hennes, en sheltie på to år, var ikke like modig og kunne dermed ikke hjelpe til med å vaske opp......

Litt bilder fra turen

2010-06-24T23:07:00.000+02:00

De var et fint par!

Best å passe på rumpa.....

Ting går ikke alltid som tenkt.....

2010-06-23T23:28:00.001+02:00

I forbindelse med drømmen om mitt første kull har jeg tenkt på det utroligste som kan oppstå som problem og på beste måte forsøkt å forberede meg på det. Men, en ting var jeg lite forberedt på – selve parringen…. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men det hadde jeg rett og slett ikke sett på som et mulig problem….. Jaja, en lærer så lenge en lever er det noe som heter – og en får bare håpe at det virkelig er slik!
Fredag kjørte vi av gårde for å møte Harry og lørdag formiddag var tiden kommet. Vi møtte frem hjemme hos han og håpte at nå var Zelante klar….. Harry var klar – men ikke Zelante. Jeg har hørt at en må holde tispa under selve ”akten”, og var forberedt på det – men hvor hardt/ fast skal en holde? Det er greit å passe på at hun ikke skal bite etter hanhunden, men skal en holde henne fast når hun ikke vil? Harry er en erfaren hanhund og har vært med på ett og annet før. Så vi tolket det slik at Zelante var ”nesten klar”, men ikke helt og at det var derfor hun ikke ville. Søndagen kom vi tilbake og nå gjorde Zelante seg til så godt hun kunne – men Harry ville ikke…... På ettermiddagen ble han mer interessert – og da stilte Zelante seg opp, men det var ikke så lett å treffe der en skulle treffe, og det ble ingenting ut av det….. Mandag morgen troppet vi opp hos veterinær for å få tatt utstryk – han mente at det kunne være enten rett før eller midt i den perioden Zelante var klart for parring. Så vi tok oss en tur til Harry igjen, men nå var ingen av de interesserte…. Vi snakket med dyrlegen igjen, og han mente at det betydde at vi mest sannsynlig var for tidlig ute og at dersom vi ventet en dag eller to – så ville det ordne seg. Men, det var ikke så lett – vi måtte hjem og på jobb.

Det er utrolig mange tanker som har rast rundt i hodet denne helgen. Skulle jeg holdt henne ”fastere”? Skal jeg skynde meg å lete etter en annen hanhund +++. Konklusjonen jeg har tatt er at dersom jeg må holde Zelante skikkelig fast for å få en vellykket parring – så kommer det nok ikke til å bli noe kull på henne. For meg vil det føles som voldtekt. Forholdet mellom meg og Zelante er nemlig slik at hun stoler utrolig på meg. Dersom det er noe hun ikke vil, er det nok at jeg holder rundt henne og snakker beroligende, da er hun med på det meste. Derfor tror jeg at dersom hun er klar til å bli parret, så skal det ikke være nødvendig å holde henne fast.

Jeg har brukt et halvt år på å finne Harry, da blir det feil å bruke en dag for å finne en hanhund som tilfeldigvis bor i nærheten og kan brukes – det er ikke på den måten jeg vil drive oppdrett! Jeg har på en måte dårlig samvittighet ovenfor de som går og venter på valp etter Zelante, samtidig så tenker jeg at grunnen til at de venter på valp etter henne – er jo det gode gemyttet og den gode helsen. Dersom jeg nå senker på kravene mine til hanhunden – bare for å få ei parring på denne løpetida, så vil jeg ikke kunne si med like god samvittighet at jeg har gjort mitt beste for å avle frem et godt kull – og det er vel egentlig da jeg virkelig bør få dårlig samvittighet, eller?

Resultatet av helga er at vi har kjørt nesten 180 mil, Zelante er ikke blitt parret – og jeg føler meg skikkelig dum!

I løpet av helga har jeg søkt mange råd, noen av de er som følger;
· Hold henne fast, men ikke hardt (hvor går grensen?)
· Hanhunden vet når tida er der (men hva når tispa ikke vil?)
· Blodet blir lysere enn tidligere (har aldri før ni-glodd så mye på blodflekker før – om de er blitt lysere… tja…..)
· Tispa blir mykere rundt kjønnsåpningen (kanskje er hun det – og kanskje er hun det ikke, må finne noe å sammenligne med til neste gang!)
· Tispa vet når det er riktig tid (men hva når hanhunden ikke vil da?)
· Gi tispa egg i fra løpetiden starter – litt sent, kanskje neste gang?
· Ta blodprøve før du reiser til hanhunden. Det rådet var virkelig bra! Og jeg fikk det før vi reiste. Men, siden vi skulle kjøre så langt og jeg måtte til Bergen (tre timer å kjøre hver vei i feil retning) for å kunne ta prøve og få resultatet samme dag – så ble det ikke så lett å få til rent praktisk….
· Ta ustryk – ja, det prøvde vi,og dyrlegen sa - kanskje nå - og kanskje om ei stund….
· Ha god tid (ja – det forstår vi, men ikke alltid like lett å få til rent praktisk når en er i jobb og skal kjøre så langt….)
Slik gikk det altså med vårt første parringsforsøk. Akkurat nå lurer jeg veldig på hvordan det i all verden kan bli tyvparringer når det skal være så vanskelig…..
Jeg gir ikke opp, neste mulighet blir på løpetid i desember / januar. Det jeg kommer til å gjøre nå, er først og fremst å få Zelante testet mht Cardio – dersom hun er fri, blir det flere hanner å velge mellom. Jeg kommer til å bruke de neste månedene på å finne en hanhund i nærheten av der vi bor. På den måten er vi ikke avhengige av å ta så mye fri fra jobben, og det blir mye lettere å tilpasse timingen. Aller helst ønsker jeg å finne en hanhund som bor i nærheten av Bergen, da kan jeg få tatt blodprøver av henne for å finne hvor i syklusen hun er. Jeg kjenner også andre som driver med oppdrett der og som jeg vet trener positivt på samme måte som jeg. De kan jeg ta kontakt med og spørre om noen kan være med på parringen og rettlede meg.

Harry er en kjempehund! Kanskje kommer vi til å spørre Agneta om å få låne han en gang senere. Han er en veldig trivelig og fin hanhund – akkurat slik jeg mener at hanner skal være! Det er synd det ikke ble klaff denne gangen, men slik er livet og det kommer flere muligheter. Jeg tror at valpene hadde blitt så bra som jeg trodde på forhånd, fine, rolige og med godt gemytt - perfekte familiehunder med andre ord.

Skuffelsen var stor, men det har gått fort over. Nå legger jeg planer for sosialisering på våren i stedet for på høsten - og med tanke på vær og temperaturer så er det så utrolig mye mer vi kan gjøre da. Kanskje de skal få være med å pusse båt i 7 ukers alderen?

Løpetid

2010-06-14T20:34:00.000+02:00

Så er endelig løpetiden kommet! Og hva skjer? Jeg blir vettskremt!!!

I nesten 20 år har jeg drømt om en dag å oppdrette mitt eget kull. Men, tispene jeg har hatt, har etter min mening ikke vært gode nok til å bli mor til valpene. Har jeg hatt fysisk friske hunder - så har de ikke nådd kravene på det psykiske, har de vært psykisk friske - så har de hatt andre sykdommer.

Så har jeg endelig en hund som når opp til både de fysiske og psykiske kravene jeg har til et foredredyr. Og det beste av alt er at jeg vet at det ikke bare er min mening, men at Zelante virkelig har godt gemytt. I tillegg har hun god helse, A både på hoftene og albuene, ingen allergier osv...

Jeg har planlagt det første kullet i mange år, tatt utdanning både som instruktør og oppdretterskolen hos NKK. Alt er klart til valpene skal komme. Valpekassa er tegnet, den må bare bygges. Til og med dagboken som hver enkelt valp skal få har fått sin form og bare valpene mangler for å få den ferdig. Da er det ikke til å tro, at når Zelante fikk løpetid sist fredag - så ble jeg livredd og måtte bruke noen dager på å tenke om jeg turde.

Det jeg er redd for er først og fremst Zelante, jeg er redd for at noe med svangerskapet eller fødselen skal gå galt. Så er jeg redd for valpene, tenk om det ikke blir den gode kombinasjonen som jeg (og flere andre) tror.... Tenk om de får dårlig gemytt, tenk om de får dårlig helse....Og tenk om alt det er min feil.....
Det aller aller verste som kan skje er at Zelante dør, det nest verste er at valpene ikke innfrir drømmene til de nye valpekjøperne.....

Jeg har bestemt meg for å forsøke å sette kull på Zelante nå, vi reiser til Sverige for å hilse på Harry og vi håper på kjærlighet ved første blikk :-)
Etter det så skal jeg stelle for den gravide så best jeg kan. Det som er veldig bra er at mesteparten av tida hun er drektig, kommer vi til å være på båten - der ho liker seg best av alt. Det blir ikke noe stress og kav med jobb osv, bare kos!
Når valpene er født, skal jeg gjøre mitt beste for å sosialisere de. De skal få hilse på andre dyr, kjørt bil, møte fremmede folk, høre mange lyder, hilse på dyrlegen, og sist men ikke minst - de skal få MYE kos! Når valpen kommer til sitt nye hjem, så skal jeg med hånden på hjertet kunne si at jeg har gjort mitt beste for dette kullet. Og, skulle det gå galt - så vil det blir fryktelig, fryktelig trist. Men, det er levende liv - og ingen kan stille garantier på at alt blir perfekt..... Og opstår det problem, så skal i allefall jeg gjøre mitt aller aller beste for å hjelpe de nye eierne til valpene å få løst problemet på best mulig måte.
Vi går ei spennende tid i møte Zelante og jeg. Først møtet med Harry, så om hun er blitt drektig eller ikke, så fødselen og til slutt så skal Zelante og jeg i fellesskap sørge for at valpene blir det valpekjøperne drømte om, når de gikk til anskaffelse av hund....

Vi venter, og venter......

2010-06-10T20:28:00.000+02:00

Nå nærmer tida for løpetid seg. Siden Zelante blør så lite når hun har løpetid, har det vært vanskelig å vite nøyaktig når startet.... Nå blir hun sjekket hver dag og alle mulige tegn tolkes..... Markerer hun mer enn normalt på tur, er hun "hoven" osv.... Foreløpig har det ikke vært noe som tyder på at løpetiden er nært forestående. Kanskje markerte hun litt mer enn normalt på turen i dag, men bare kanskje....

Mens vi venter har vi vært og besøkt Tony, i følge han er det enda ei stund til løpetiden kommer. I allefall ei uke - om vi tolker tegnene hans riktig... Men, er vi gode nok på hundespråket til det? Vi møtte også en Riesenhanne på ett år (Kalle), i følge han - så har hun løpetid! Han var skikkelig ivrig, men Zelante var ikke med på leken i det hele tatt. Det er vel en stor sannsynlighet for at Kalle er i en alder der han ikke tar det så nøye hvordan tispa lukter ;-)

Hos Tony er det ei lita agilitybane med slalåm, to forskjellige hopp og en tunnel. Der lekte vi og koste oss. Zelante hadde ikke glemt gamle kunster mens hun var på ferie, og det viste hun gjerne med å løpe i forveien, så kunne vi som er så trege bare komme etter :-D

Zelante har vært på ferie

2010-05-28T19:03:00.000+02:00

Vi har vært i Frankrike og hentet ny seilbåt, imens har Zelante vært hos Unni som var så snill å passe henne.

Først hadde jeg tenkt å starte med vaksineringen og ta henne med. Men, det er ganske strenge krav til å oppsøke dyrlege med en gang vi kommer til enkelte land, så fordi jeg var redd for at vi ikke skulle klare å overholde reglene og at hun dermed skulle havne i karantene så bestemte jeg meg for å la henne bli hjemme.

Fra vi reiste til vi kom hjem tok det tre og ei halv uke. Zelante kjenner Unni ganske godt, i tillegg har Unni en sønn som er god kompis med Z, så jeg var ikke i tvil om at HUN skulle få det bra, da var det litt verre med meg selv. Tenk å være så lenge uten gullet mitt!! Heldigvis var Unni så lur at hun har blogget om tida Zelante var hos henne, det hjalp veldig godt mot savnet mitt.

I ettertid, så er jeg veldig glad for at jeg bestemte meg for å la Zelante være hjemme. Det å hente en ny båt i utlandet er mye mer krevende enn det vi først hadde tenkt oss. Svært mye tid gikk til å få tak i nødvendige ting til båten, og å få ordnet ting slik vi ville ha de. Vi jobbet lange dager før vi startet turen, og det ble ikke kortere økter etter at hjemreisen var startet. Først seilte vi til målet vår, så måtte vi ordne med alt som vi hadde oppdaget underveis at det trengte å bli fikset. Det er ikke slik at det var noe galt med båten, men skruer måtte etterstrammes, vi trengte ett tau her - en sjakkel der osv.... Alt tar tid og når en skal gå og lete etter butikker som har det vi trenger i en fremmed by, så går tida fort. Det hadde blitt lite tid til turer og kos for gullet mitt, og det hele hadde mest sannsynlig endt med mye dårlig samvittighet.

Når vi kom tilbake til Husnes var jeg skikkelig spent på hvordan Zelante ville møte meg. Unni og Zelante kom og møtte oss på kaia. Med en gang Zelante så meg, var det akkurat som om hun ikke trodde det hun såg.... Hun gikk litt rundt meg og var litt usikker. Men, med en gang jeg satte meg på huk, kom hun stormende, og alt var helt som før vi reiste. Jeg var også veldig spent på hva som ville skje når Unni skulle reise hjem, ville Zelante prøve å følge henne? Men (til min egoistiske glede) så gjorde Zelante ingen tegn til å ville følge Unni, det var tydelig at hun mente at nå var hun hjemme :-). Nå har Zelante vært hjemme i ei uke, på den tida har jeg fulgt henne med "argusøyne" for å se om hun viser noen reaksjon på at hun var hos andre så lenge. Men, til min store glede så kan jeg ikke se noen ting. Hun er akkurat som hun var før vi reiste. Det finnes ikke tvil om at Zelante har hatt det fantastisk godt mens vi var borte!

Unni brukte tida ho passte Zelante godt. Ho trent med henne, og har gått lange fine turer med henne. Og sist men ikke minst - ho har reklamert for rasen, og Zelante sine valper. Det er faktisk folk som seriøst vurderer valp av Zelante, etter å ha møtt henne denne perioden.

Det er utrolig kjekt å ha en hund som er så sosial og grei at jeg kan overlate henne for så lang tid til venner - og eneste problemet er at skivene forsvinner fra bordet om de ikke passer på ;-) Ho roer seg der hun er, og hun oppfører seg skikkelig selv om ikke jeg er tilstede. Hun er snill med alle hun møter, og sjarmerer de fleste. Jeg er så ufattelig glad for å ha en slik hund - det kan ikke beskrives, og jeg tror ikke at jeg hadde forstått verdien av det, dersom det ikke hadde vært for erfaringen med Dina.

Sist men ikke minst, tenk å være så heldig å ha venner som Unni, som med en gang hun såg behovet meldte seg som "hundevakt"! Det å vite at Zelante var hos noen jeg kjenner, og å vite at hun hadde det godt, var med på å gjøre hjemturen til en fantastisk opplevelse for meg. Tusen, tusen takk Unni - jeg tror du aldri kommer til å forstå den enormt store tjenesten du har gjort meg!

Zelante er på ferie

2010-04-30T12:53:00.000+02:00

Her kan dere lese om hvordan hun har det mens hun er i byen hos Unni.

Zelante på ferie

Klippe, klippe :-)

2010-04-19T22:00:00.000+02:00

Portugisisk vannhund har vanligvis mye og lang pels. Nå har Zelante en pels av slik type som ikke floker seg så lett, børster jeg henne et par ganger i uka, så holder jeg henne flokefri uten problem. Dersom jeg skulle ha hatt utstillingspels på henne, så hadde jeg selvsagt måtte lagt mer jobb i pelsstellet, men siden jeg ikke er det, så er kravet (mitt) at hun skal være flokefri og ren. Selv om jeg bruker svært lite tid på pelsstellet, så er det likevel perioder der jeg ønsker å bruke enda mindre tid. Det kan være i perioder med mye bading( ho blir fortere tørr med kortere pels), perioder vi er mye i skogen, eller rett og slett bare fordi jeg ønsker å bruke tiden på andre aktiviteter enn pelsstell. Da er det greit å klippe henne kort. Nå for tiden har Zelante fått såkalt "retriverklipp". Selv liker jeg best lang pels, men jeg må si at jeg synes hun er fin med kort pels også:-) Det som er skikkelig positivt med den korte pelsen er å få se den spenstige kroppen i aktivitet. Som når hun elegant hopper over trestubber, eller løper rundt ute i bakkene.

Dette bildet synes jeg er utrolig fint :-)

Under viser et par bilder av Zelante, àla retriver, ikke stygg da heller ;-)

Men skal jeg være helt enig, så liker jeg henne best med lang pels, og lang lugg med sløyfe i. Da synes jeg hun er så utrolig søt- også liker jeg så godt å holde på med pelsen hennes, det er skikkelig kos når hun ligger på fanget mitt og jeg børster henne.

Hils på Harry

2010-04-01T20:20:00.001+02:00

Det planlagte kullet til Zelante er noe jeg har tenkt på lenge - svært lenge. Jeg startet tidlig å lete etter en hanhund. Kravene mine til Zelante sin partner er store; Dette er de jeg mener er ufravikelige!

Han skal ha svært godt gemytt - og det vil jeg ha bekreftet av flere.
Han skal ha god helse.
Han skal ha hatt minst ett kull fra før - og valpene skal være så store at en vet noe om gemytt og helse.
Siden Zelante er bærer av PRA - må hanhunden være testet fri.
Innavlsgraden på valpene skal være lavere enn Zelante sin.

Så har jeg noen ønsker, de er ikke ufravikelige - men for meg er de ganske viktige...

Han skal aller helst ha bølgete pels.
Han skal være svart - ikke brun.
Han skal være fin.....

Jeg har lett lenge og jeg har fått mange tips. Men, ingen har kommet opp i mot Harry, derfor har jeg nå gjort avtale med Agneta om å få låne Harry når Zelante har løpetid.
Harry, Bileys Ja E Dynamittharry bor i nærheten av Gøteborg. Han har fått svært gode referanser. Han har to kull fra før og det tredje er på vei, ett i Sverige og to i Norge. De første valpene er litt over et år gamle, alle virker svært bra både når det gjelder gemytt og helse.
Harry er fri for PRA og har 1-1 på cardiotesten. Han er mentaltestet - og det gikk svært bra!
Jeg har lagt link til hjemmesiden til Harry på høyre side, dere kan gå inn og lese mer om han der. Der kan dere også se bilder av han.
Jeg har stor tro på valpene etter Harry og Zelante. Jeg tror de får kjempegemytt og at de blir perfekte familiehunder. Jeg tror også at de blir svært fine.

Hva gjør vi på når vi ikke går på kurs?

2010-03-24T21:17:00.000+01:00

Zelante var 8 uker og en dag, når vi reiste på første hundekurs. Den helga var det avslutning på klikkertrenerutdanningen som jeg hadde gått med Dina. Etter det har det gått slag i slag. Vi stort sett holdt på med minst ett kurs, gjerne to samtidig. Siden vi bor som vi bor betyr det mye reising - og mange timer i bil. I fjor høst bestemte jeg meg for å ta ei kurs pause. Min motivasjon var laber, det er travelt å reise så mye på fritiden, i tillegg hadde jeg en jobb med ganske mye reising. Derfor bestemte jeg meg for å ta minst ett års pause fra hundekursene. Dette året er vi godt inne i nå.

Av forskjellige årsaker vet jeg ikke om jeg noensinne kommer meg så langt som å stille på ei eller annen form for konurranse, ikke fordi Zelante ikke er flink nok - for det er hun, men litt fordi jeg ikke er noe konkuranse menneske og litt fordi jeg ikke liker å terpe på detaljer..... Samtidig synes jeg det er viktig å holde på med noe gøy med Zelante - rett og slett bare for gøy. Vi har gått på både agility og lydighetskurs - bare for gøy - og det har vært mye gøy.

Når vi nå ikke går på kurs i år, så må vi likevel ha det litt gøy - Zelante og jeg. Kanskje spesielt i ukedagene når hun ligger og lader mens vi er på jobb.
Vi trener mye på tulleting, vise magen, sitte bamse osv.... I tillegg har vi gått endel på ski i vinter, nå er hun så stor at hun får trekke som hun vil og det synes hun er kjempegøy. Det er faktisk så gøy av når vi har skiene på taket i bilen, så piper Zelante hele veien til vi er kommet dit vi skal (det gjør hun aldri ellers). Jeg har så vidt begynt å sykle med henne, det liker hun også veldig godt.

Men det jeg tror hun liker aller best er det "uventede" som altid skjer på turene våre. Etter jobb er jeg trøtt og sliten og det er så altfor lett å bare gå den vante ruta, la henne gjøre fra seg også gå hjem. For å komme ut av den tralten og å gjøre turene litt mer gøy for Zelante, har jeg bestemt at det skal skje noe gøy og uventet på minst annenhver tur. I dag for eksempel fant vi en gammel ball langs veien, den tok vi med oss også spilte vi fotball på en stor plass. Vi holdt på i nesten 20 minutter og Zelante syntes det var utrolig gøy :-). Andre ting vi har gjort på turen er at plutselig har det lagt noen godbiter som hun kan søke litt på. Det har dukket opp merkelige ting fra lomma mi som vi har lekt med. På samme måte som når hun var liten, har vi disset oss. Vi har lekt "jageleken", som kort går ut på at jeg tramper fremover og sier "nå kommer jeg og tar deg" (omtrent som til et barn) og Zelante står klar og halen går trill rundt før hun kommer hoppende opp på meg.

Det jeg har merket etter at jeg begynte med "det uventede" er at Zelante har tatt mye mer kontakt med meg på turen. Det er tydelig at hun har forstått at i løpet av turen så skal det skje noe gøy - men hun vet ikke hva og hun vet ikke når. Kontakten har gjort at vi har hatt superfremgang på det å møte andre hunder. Det har også gjort at turen er gøyere for meg, av og til så gøy at jeg må sjekke om noen har sett meg.....

Vi har også startet å trene en gang i uken sammen med tidligere kursdeltakere. Der trener vi mest på momentene i klasse 1 og litt på utstilling. Ingen av oss har andre ambisjoner en å kose oss og å ha det gøy sammen med hundene våre.

Jeg merker at jeg begynner å få lyst til å gå på kurs igjen. Først har jeg lyst til å gå på rallylydighet, også har jeg lyst til å gå på freestyle. Men, det blir ikke før til neste år. Nå skal vi først ha det gøy sammen bare Zelante og jeg.

På sykkeltur

2010-03-20T19:03:00.001+01:00

I dag syklet jeg med Zelante for første gang. Det ble en ganske spennende tur, som til slutt gikk veldig bra :-)
Først gikk jeg ned bakken fra huset vårt og ned på flaten - vet ikke om jeg noensinne kommer til å tørre å sykle ned den bakken.... Så startet sykkelturen for oss. For Zelante var det litt rart at jeg ville ha henne på høyre side, hun hadde mest lyst til å gå på venstre... Men, jeg vil være mellom henne og bilene, så når vi sykler skal hun løpe på høyre side. I begynnelsen hoppet hun opp på meg hele tiden, og lurte veldig på hva dette var.... Jeg måtte stoppe og roe henne litt. Når vi startet igjen, så tror jeg hun tenkte; "ahhh, det blir som å gå på ski", og når Zelante går på ski så DRAR hun... Det gikk fortere og fortere, jeg prøvde å roe henne med diverse kommandoer som hun i teorien kan (i allefall når vi ikke sykler), men farten bare økte. Ho storkoste seg og halen gikk som en hjulvisp. Til slutt angret jeg veldig på at jeg ikke hadde tatt på meg fult motorsykkelutstyr med skinndress og hjelm.... Det endte med at jeg slapp henne slik at jeg fikk stoppet den ville ferden. Hun kom tilbake med engang, rett inn på min høyre side (noe hun selvsagt ble belønnet for). Når vi startet på nytt denne gangen gikk det mye bedre, hun holdt seg på høyde med pedalene og løp i fint trav. Omtrent midtveis i turen, fikk vi oppleve et stort snøras på andre sida av vannet, heldigvis gikk det ikke helt ned til hovedveien så vi kunne bare nyte synet.
Vi syklet et stykke til og nå hadde Zelante virkelig forstått hvordan dette skal foregå, hun holdt seg fint på min høyre side på høyde med pedalen.
På turen tilbake møtte vi nabohunden (med eiere). Jeg klarte å være skikkelig ufokusert, dermed tenkte Zelante at hun måtte jo hilse på naboen....Vel, jeg er veldig glad de ikke hadde med filmkamera.... Jeg måtte igjen slippe Z for at jeg ikke skulle falle pladask fremfor naboen :-). Resten av turen gikk fint, vi møtte andre syklister og folk, og med fokus fra mi side, så skapte det ingen problem.
Til slutt gikk vi oss en liten tur, slik at hun skulle få "lese avisen", før vi bega oss oppoverbakken og hjem igjen.
Jeg har intrykk av at hun likte veldig godt å løpe sammen med meg når jeg syklet, og etterpå har hun vært ganske trøtt. Vi tok ikke så veldig lang tur i dag, det var på asfalt og jeg er redd for at hun skal skade potene. Det er bedre å ta det forsiktig i begynnelsen. Når vi skal på lengere turer, tror jeg at jeg skal bruke sko på henne.
Jeg tror at vi kommer til å få mange fine turer fremover. Bare vi får trent litt begge to ;-)

Aqua de Zelante

2010-03-17T18:47:00.001+01:00

Endelig har jeg fått godkjent kennelnavnet. Det ble som overskriften sier; Aqua de Zelante. Et eksempel på valpenavn blir, Aqua de Zelantes Aija :-). Fritt oversatt så betyr kennelnavnet "vann-ivrig", det er vel et fint navn for ett vannhund oppdrett?

Om å ta fatt i latskapen....

2010-03-09T18:12:00.000+01:00

Treningen med Zelante går for tiden veldig fint. Ho er kjempemotivert og helt på nett så snart jeg er klar. Det vi har lagt mest vekt på ute, er at hun ikke skal hilse på alle hunder vi møter. Det har gått kjempebra, egentlig - eller skal jeg si - på en måte? I går gikk det nemlig opp for meg med et brak hva jeg har gjort!

Vi skulle på vår daglige tur, og jeg oppdager til min forskrekkelse at jeg ikke har NOE som kunne brukes som godbiter. "Hjelp - hva gjør jeg....". Vel, det er jo ikke slik at det er et stort problem at Zelante vil hilse på alle og enhver - så vi gikk turen uten godbiter. Og tro det eller ei, det gikk helt glimrende! Når vi møtte andre hunder, tok jeg Zelante inn "i fot" som vanlig - og skrytte av henne. Vi passerte alle uten at hun hilste! Så begynte jeg å tenke på hvordan vi har gjor det i det siste.... Jeg har hatt med en pose med godbiter, med en gang jeg har tatt Z inn " i fot" har hun fått en godbit - også har hun fått flere godbiter mens vi har passert den andre hunden... (Egentlig så har jeg "foret" henne forbi, den andre hunden....) Ikke bra!

Det er altfor lett å dytte handa ned i lomma og plukke opp noe godt når en går på tur med hunden (og det ikke er med noen og kommenterer). Derfor har vi startet med noe nytt i dag. Maks fem godbiter i lomma. Da må JEG tenke meg nøye om før de deles ut. Og Zelante, hun må oppføre seg fint hele tiden, fordi hun vet aldri når det kommer en godbit ;-). Det var en godbit i lomma når jeg kom hjem, den fikk hun da. Og det gikk bra, ingen hilsing i det hele tatt - men likevel en hoppende glad hund :-)

Pelsstell

2010-03-07T20:10:00.000+01:00

Nå er Zelante blitt klippet kort. Det som er så greit med portis er at selv med kort pels så er de veldig fine. De både fin kropp og fin fasong på hodet:-) Her er noen bilder som viser under og "etterpå".....

Det er deilig å ha en hund som både finner seg i å bli klippet i evigheter, og som er fin uansett frisyre :-)

Bare for ordens skyld.....

2010-02-25T18:34:00.000+01:00

Det er så mange som har spurt, så her kommer en liten oppklaring;
Det første bildet er av en labrador, ikke en pitbull :-D Og, de leker bare. De leker mye med hverandre og er like ivrige begge to. Zelante har fordelen med å være rask og spretten, Silja med tyngden :-)
Silja traff ikke Zelante når hun landet - bildet ser bare veldig skummelt ut:-).

Blinkskudd

2010-02-23T21:50:00.001+01:00

Av og til klarer til og med jeg å ta noen blinkskudd, det var litt i mørkeste laget.... Men det manglet ikke på action når Zelante og Silja koste seg i snøen :-)

The killerdog :-)

Så danset de litt.....

Uuuuupppppsssss.....

Hotellhund

2010-02-22T20:44:00.000+01:00

Zelante er ganske erfaren i å bo på hotell, og det er bare kos å ha henne med. Å kjøre heis, gå i svingdør, hilse på hotellbetjeningen – det er bare kos. Ekstra kjekt er det dersom noen fremmede tar heisen sammen med oss – de vil veldig ofte hilse på.

Nå har hun til og med fått eget reiseteppe. Båtteppet som mamme quiltet til Zelante til jul, får hun også bruke når vi er på hotell. Utover det, så blir det spart til båten…. Tror hun gleder seg veldig til å få brukt det oftere. Med en gang jeg finner det frem, så legger hun seg på det og koser seg:-) Det er veldig behagelig å ha henne med på hotell, uansett hvor mye bråk og ståk det er på gangen, så kommer det ikke en lyd fra henne. Ho gidder ikke engang å reise på seg for å gå til døra og sjekke. Det er utrolig deilig at hun er så flink til å slappe av uansett hvor vi er og hva vi gjør!

Når vi kom hjem oppdagde vi at Kitti har tatt hevd på hundesengen. Det er hennes nye favorittplass. Jeg er sikker på at hun har minst ti myke gode kattesenger som vi har kjøpt til henne opp gjennom årene, men ingen av de har falt i smak. Nå har hun altså flyttet opp i hundesengen:-) Og Zelante er forvist til gulvet!

Skitur

2010-02-14T18:31:00.001+01:00

I dag har vi vært på lang skitur - nesten tre timer :-). Jammen er det god hjelp å få i motbakkene! Zelante er blitt skikkelig flink til å trekke - ekstra flink når Ivar går forran oss ;-) Vi gikke helt opp til Oddavarden og Zelante storkoste seg.

Jeg hadde hverken potesokker eller dress på Zelante i dag og det gikk helt fint. Pelsen under potene blir holdt svært kort nå om vinteren, det hjelper. Men, sokkene lå i lomma mi i tilfelle vi skulle få bruk for de.

Vi gikk i godt over to timer, mesteparten av tida i motbakker.

Selv etter å ha mer eller mindre dradd meg i mer en to timer, viser ikke Zelante tegn til å bli trøtt eller lei. Til og med nedover bakkene trekker ho voldsomt - noe som gjør det dobbelt så tungt for meg å ploge..... Jeg blir stadig imponert over styrken i den lille kroppen, ho veier tross alt bare 20 kg!

Det har gått bra uten uhell av noe slag, vi har bare kost oss :-)

Behovet for kontroll på høyre og venstre har meldt seg, det får vi trene på til neste gang :-)

Forsikring

2010-02-05T18:11:00.000+01:00

Nå har jeg byttet forsikring på Zelante - til avlsforsikring. Det betyr at valpene er forsikret mot skjulte feil og mangler. Fikk papirene i posten i dag og har litt å lese gjennom nå.....

Jeg håper virkelig at jeg aldri får bruk for den forsikringen, men om uhellet skulle være ute, så er jeg sikret å kunne hjelpe valpekjøperne økonomisk. Men, det gjelder bare "skjulte feil og mangler", resterende forsikring må valpekjøperne selv ta seg av.

Tidligere har jeg alltid sagt at hundeforsikring er den eneste forsikringen jeg har hatt som har lønnt seg - men det gjelder ikke lenger. Jeg har enda ikke hatt behov for å bruke forsikringen på Zelante - bank i bordet!

Tenk å ha hatt seks hunder - og bare den ene har ikke vært syk de første to og et halvt årene.... Det er litt å tenke på når en skal velge både rase og oppdretter!

Sære dyr

2010-02-03T21:31:00.000+01:00

Av og til får en litt å tenke over, som når katten frivillig drikker pærebrennevin (Wiliams Christ) .....

Og hunden spiser gullerot....

Valpeplaner

2010-01-25T22:28:00.003+01:00

Lørdag fikk vi tatt siste helsetesten på Zelante, øyenlysing. Alt ser bra ut :-) Nå er hun helt klar til å bli parret. Alle helseresultat til Zelante ligger på dogweb. Dere finner de om dere søker på Portinbo's Magic Feeling.

Jeg forventer at løpetiden kommer i mnd skifte juni/juli. Eventuelle valper blir født i september og er leveringsklare i november. Leting etter pappa til valpene har pågått ei stund. Har funnet en som virker utrolig bra. Han har suverent gemytt og god helse, og det er de tingene jeg setter høyset når jeg skal velge hanhund. Han har to kull fra tidligere og de valpene virker veldig bra. Zelante er bærer av PRA genet, det betyr at hun ikke vil utvikle sykdomen, og for å sikre seg at valpene ikke skal få den heller, må far være fri. Han jeg har "i sikte nå", er fri. Det er fortsatt en stund til løpetiden, så jeg kikker fremdeles på eventuelle partnere. Men, jeg stiller store krav. Innavlsgraden skal være lav, siden det er Zelante sitt første kull, vil jeg at hanhunden skal ha hatt et kull fra før. Gemyttet er utrolig viktig. En er usikker på hvor mye faren har å si for gemyttet til valpene, men jeg tar ingen sjanser. Det supre gemyttet til Zelante skal ikke på noen måte forringes hos valpene. Han skal også være fysisk frisk. Jeg bryr meg mindre om utstillingsresultat, men har han gode resultater der også, så er det bare en fordel :-)

Håper tida frem til parring skal gå fort, men ikke for fort. Jeg holder på å lage hefte som alle valpekjøperne skal få. Der kommer det til å stå litt om alt fra pelsstell til hjemmealene trening. Jeg planlegger også å lage egen dagbok til hver valp. Jeg har alltid vært så nyskjerrig på hva valpene mine har opplevd før de har kommet til meg. Nå skal de få med seg en egen liten dagbok med bilder, vekttabell og litt om hva de har fått oppleve i hverdagen. Målet med kullet er at de skal bli gode familiehunder, derfor er det mye de må få oppleve og hilse på før de kommer til sin egen familie. De må få hilst på barn, katt (der har vi vår egen), andre hunder, også håper jeg å få til at de skal få møte hest og sauer. De skal få kjørt bil, tatt en tur til dyrlegen, og kanskje en tur i gågata. Vi har CD med lyd av nyttårsraketter som jeg skal spille til de, og som de nye eierne skal få med hjem.

Forberedelser videre fremover nå er at vi må bygge valpekasse. Der har jeg satt Ivar i jobb. Jeg forteller hvordan jeg vil ha den, han tegner også bygger vi :-)

Kennelnavnet er nå utlyst i hundesport, om seks uker er det godkjent, dersom ingen protesterer. Jeg har bestemt meg for å ha "alfabetkull", derfor samler jeg nå på "A" navn. Gode tips mottas med takk :-)

Jeg har noen;
Aija
Aida
Ayla
Ajatsio
Amigo
Aurum (latinsk for gull) - men blir det tispe eller hanhundnavn?

Jeg trenger ganske mange navn - det er vanskelig å vite hvilke navn som passer før jeg har lært de å kjenne...

Åhhh som jeg gleder meg!

Award

2010-01-24T17:02:00.000+01:00

Jeg har fått en award av mamma, og sammen med den en utfordring om å skrive 7 ting om meg selv. Så får jeg vel gjøre det da....

Jeg er født og oppvokst på Salt i Selje, flyttet derfra 16 år gammel og har siden det flyttet litt hit og litt dit :-)
Jeg har tre hobbyer som tar mesteparten av fritida mi og også jevnlig tømmer lommeboka mi: Det er hund (Zelante), seiling (solbåten vår) og foto.
Når jeg ikke er opptatt med hobbyene mine, liker jeg å lese. TV - synes jeg er kjedelig....
Jeg liker veldig godt varme, kan tenke meg å flytte til et varmere land - som Italia kanskje?
Jeg er veldig glad i å lage god mat og ha god drikke til.
Det er lite handarbeide jeg holder på med, liker (og var flink på) nupperelle - men får senebetennelse med en gang jeg prøver meg.
Har begynt å få lyst til å begynne å quilte, men det er en hemmelighet og ingen som vet! Derfor må dere ikke si det til noen :-) - Også har jeg ingen privatlærer........

De jeg ønsker å gi en award er Kari Anne som er ei veninne jeg deler hundeinteressen med. Anita som har samme rase som meg og sist men ikke minst Therese som også er hundegal :-)

Noen liker snøen....

2010-01-20T22:36:00.002+01:00

I motsetning til meg, så koser Zelante seg i snøen. I år har det nok vært ekstra gøy fordi det har vært tørr fin snø slik at hun har sluppet å få pelsen full i snøballer.

Legg merke til tunga, er det et tegn på konsentrasjon hos hunder også?

I skogen finner vi naturlig agillitybane. Tror agillity er det Zelante synes er kjekkest å holde på med........

Her lurer hun veldig på hva jeg gjør på oppe i treet....

Så hun måtte få komme opp hun også :-)

Men, det er bedre å løpe kjempefort under treet, enn å sitte oppe i treet....

Trening....

2010-01-16T18:44:00.000+01:00

Jeg har ikke skrevet så mye om treningen vår i det siste. Det er ikke fordi vi ikke trener, men det er mye tålmodighetstrening det går i. Ikke noe nytt og spennende....

Etter nyttår har vi egentlig vært veldig flinke til å trene:-)

Jeg har tidligere nevnt at den ene tabben jeg har gjort med Zelante er å vente altfor lenge for jeg setter stimuluskontroll på øvelsene. Det er det vi trener på nå. Alle øvelsene hun tilbyr frivillig har nå fått et ord, og de skal vi ha full kontroll på. Noen hadde vi kontroll på fra før, de er greie. Andre hadde vi litt kontroll på, de kommer seg fort. Men, de som jeg ikke hadde satt navn på - de tar tid. Vi jobber litt med det hver kveld. Og jeg ser tydelige fremskritt :-)

Den andre store tabben jeg gjorde, var å la henne få hilse uhemmet på "rått og råte" når hun var liten. Vi har periodevis trent på det, men nå skal jeg ha full kontroll der også. Det å ha en så sosialt godt tilpasset hund som Zelante er, er verdt gull! Men, det er ikke det samme som at hun alltid skal måtte hilse på andre hunder vi møter. Ho er utrolig flink, dersom vi møter noen som ypper til bråk, bare snur hun og går bort. Så det er ikke derfor jeg vil ha kontroll, det er rett og slett fordi det ikke alltid passer at hun hilser på alle. I tillegg vil jeg ha kontroll. Hver dag på tur etter nyttår nå, så har vi trent på at hun ikke skal få hilse på eget initiativ. Det går veldig bra:-) Av og til får hun lov til å hilse, men det er alltid etter at hun har sittet i utgangsstilling med fokus på meg og fått kommandoen "hilse". Vi er kommet ganske langt, når vi startet måtte hun sitte på sida mi mens de andre gikk forbi. Nå kan vi gå sakte og hun går fot. Jeg må ha full fokus på henne, skryte av henne og gi tydelig beskjed om at dette liker jeg. Da går det fint. Snur jeg på hodet for å hilse på den andre hundeeieren, da er hun vekk... :-). Men, jeg er sikker på at det kommer bedringer der også etterhvert. Det er lettest for henne når vi møter hunder hun ikke har lekt med. Møter vi lekekompiser, da danser hun forbi de, men hun holder seg på plass :-) I dag var belønningen lammekjøttdeig, det var visst veldig godt:-).

Så har vi fått en ny treningsutfordring. Kloklipping har alltid gått så greit. Zelante har lagt på fanget mitt, og klørne har blitt klippet uten problem. Men, så klarte jeg å klippe skikkelig feil i forrige uke, det var ikke slik at jeg bommet litt... Jeg bommet veldig, halve kloen er vekk... Aner ikke hvordan det skjedde, men skjedde gjorde det. Nå er vi tilbake til basic. Vi sitter og koser og jeg klemmer og kloser på potene og "fikler" med klørne. Jeg dunker på klørne med klosaksa, og etter ei lang stund så slutter hun å rykke i poten, da klipper jeg en ørliten bit av ei klo før hun får kjempebelønning. Tror dette vil ta tid, ho rykker ufrivillig i foten med en gang hun merker klosaksa... Tenk å klare å være så dum å klippe så feil! Jaja, det er bare å være tålmodig så blir det bedre etterhvert. Men jeg tviler på at hun noengang kommer til å syntes det er like kos å klippe klør som hun gjorde tidligere.

Oppfinnsom....

2010-01-03T21:42:00.000+01:00

Av og til synes jeg Zelante er litt for oppfinnsom, som når jeg i dag fant henne på hodet inne i kjøleskapet. Halen gikk som en hjulvisp og slafsinga hørtes til stua. Vi HADDE mange gode rester der. Det er greit at ho er en tyvradd, jeg har gitt opp å venne henne av med det. Men, dersom hun nå skal begynne å åpne kjøleskapdøren blir det irriterende plagsomt. En ting er at hun gjør det hjemme, men se det for dere når vi er på besøk... Hos oss åpner hun skapdøren inn til bosset, hos svigermor åpner hun boss spannet... Hos Nina åpner hun døra inn til hundesnopeskapet jeg lurer virkelig på hvor dette skal ende......

Godt nytt år!

2010-01-01T12:29:00.002+01:00

Jeg tror ikke Zelante er skuddredd. Når vi går tur i nærheten av skytebaner, reagerer hun ikke på skuddene i det hele tatt. Det samme gjelder dersom noe faller ned, eller det smeller fra eksosen på en moped eller bil når vi er ute og går tur. Ho kikker for å se hva som skjer, men det er også alt.

Likevel synes jeg at jeg det har vært mer reaksjon på henne når vi har vært ute og gått og noen har skutt opp raketter nå i romjulen. Ho har liksom kikket så veldig. Halen har falt litt ned og ho har logret mer usikkert.

Jeg startet derfor med å spille CD med rakettlyd hjemme hos oss, da reagerte hun med å legge seg inntil enten meg eller Ivar. Etterhvert som jeg hadde spilt den mange nok ganger, så sluttet hun å reagere på den. Likevel var jeg bekymret for nyttårsaftenen. Vi bor midt i et boligfelt og det pleier å være MYE raketter rundt oss. Det er ingen plasser i huset heller som vi kan være på som er stillere en andre, fordi rakettene er rundt på alle sider.

På formiddagen i går kokte jeg lever, etter at den var kokt skar jeg den opp i småbiter og tørket den litt i ovnen.

Det er best å passe på godbitene, kanskje Kitti tar de.......

Når kvelden kom og rakettene startet alt i sekstida, så begynte Zelante å bjeffe (ho bjeffer så og si aldri). Neste gang det kom en rakett var jeg mer forberedt og før hun fikk bjeffet hadde jeg gitt henne en leverbit. Slik fortsatte det utover kvelden. Hver gang det kom en rakett, fikk ho lever. Etterhvert begynte ho å logre når ho hørte raketten. Om ho ikke var i nærheten av meg, så kom ho i full fart for å få godbiten. Klokka fem på tolv satte vi musikk på stereoen (VAMP), og Zelante og jeg satt og koste oss med god musikk og gode godbiter inn i det nye året. Ho kikket litt når de værste "bombene" smalt, men var rask til å logre og se etter leverbiten :-). Heldigvis hadde jeg kokt over et kilo lever, for rakettene startet i sekstiden om kvelden og var slutt kvart på ett..... I perioden fra tolv til halv ett var det skikkelig intensivt. Og, det smeller godt innimellom fjellene her!

Kvelden gikk mye bedre en forventet, og jeg tror Zelante så på det som en av sine beste :-) Tenk å få spise så mye lever :-)

Dersom valpene kommer som planlagt er de leveringsklare i november. Mens jeg har de her hjemme skal jeg spille rakettlyd CD-en til de også skal alle valpekjøperne få med seg en CD hjem slik at de kan fortsette tilvenningen frem til nyttårsaftenen.

Jula fra Zelante sitt ståsted

2009-12-28T19:40:00.000+01:00

Heihå, nå har vi feiret jul igjen :-) Det er deilig altså. Jeg har selskap hele dagene, mange som klapper og koser med meg og sist men ikke minst.... Mye god mat! Mat ja.... Det er et problem med maten - det er så fryktelig mye jobb! Kan du tenke deg, når jeg endelig skal få noe godt - så blander Britt det sammen med foret mitt. HALLO! En gjør ikke det, kunne noen mennesker ha tenkt seg å blande pinnekjøtt med spekesild for eksempel? Det tror ikke jeg! Derfor blir det fryktelig mye jobb med maten i jula. Jeg må nemlig vaske maten min. Jeg må plukke opp en og en forbit, slikke av det gode, legge foret på gulvet også videre til neste. Etter at jeg har spist ser det slik ut.....

Kan dere tenke dere hvor mye jobb det er å få spist? Jeg er helt utslitt etterpå. Heldigvis fikk jeg nytt teppe til jul som jeg kunne ligge og slappe av på. På det er bare mitt, Kitti har ikke lov til å ligge på det - deilig!

Jeg fikk en sau også til jul, det hadde jeg ønsket meg. Men, jeg ønsket meg en levende sau! Britt hadde kjøpt en kosesau - neste år må jeg huske å være mer tydelig i ønskene mine.

Nå gleder jeg meg til hyttårsaften. Da skal vi nemlig være hos farmor. Ho er ikke så god på å huske hvor kjøleskapet er, når jeg viser det til henne - da blir ho skikkelig glad og åpner det og finner noe godt til meg som belønning. Mye enklere en å måtte vakse alt foret mitt. Også har hun så god bløtkake - bare jeg får noen minutter for meg selv så jeg får smakt litt..... Mhm - jeg gleder meg til nyttårsaften :-)

Jula fra Britt sitt ståsted

2009-12-28T19:06:00.001+01:00

Denne jula har vi feiret i Selje. Zelante stortrivdes og koste seg. Bildet under viser julegavene hun fikk. Til og med teppet hun ligger på var blandt gavene. Hvor mange hunder er det som har sitt eget quiltet teppe?

I tillegg til teppet fikk hun nytt band, en kosesau, en flyteleke og en griselabb.

I løpet av jula hadde vi besøk av flere barn. Jeg fikk atter bekreftet det gode gemyttet hennes. Spesielt engang da en gutt på 1,5 år falt ned på Zelante mens hun lå og hvilte. Han traff skikkelig forkjært og det så ut til at albuen hans ble trykt inn i ribbebeina hennes, men hun bare kikket opp på han før ho la seg godt til rette igjen. Det kom ikke engang et lite bjeff. Jeg tror at jeg aldri kommer til å klare å beskrive hvor fantastisk det er å ha en hund som er så trygg og tar alt med stoisk ro.

Vi hadde også besøk av Camilla, hun kom egentlig for å gå tur med Zelante. Men hun hadde pyntet seg i kjole og å gå ut i kald vind og minusgrader var ikke det lureste da. Derfor ble det mest kos, også gikk hun og Zelante tur mellom stua og kjøkkenet. :-)

Teppet Zelante fikk var maritimt inspirert på oversiden, på underside er det brukt stoff med poteavtrykk :-) Det er kjempefint og hun skal få ha det på båten vår.

Zelante er ikke døv!

2009-12-13T21:48:00.000+01:00

Av og til har jeg lurt på om Zelante er døv. For eksempel så hører ho ingen ting når ho erter Kitti. Heller ikke om ho er alene på kjøkkenet og vi på stua - og det er noe godt som står på kjøkkenbordet.....

I går fikk jeg bekreftet at ho IKKE er døv. Ho holdt på å erte Kitti mens jeg bare sa til Ivar; "jeg tar med meg Zelante og går en tur". Før Ivar fikk svart javel - så stod Zelante klar fremfor utgangsdøra. Ho skulle bare visst - at nå vet JEG!

Andre ting jeg har lurt litt på i det siste er;
Hvorfor smaker maten bedre når hun kan ta den direkte fra sekken, en når jeg har lagt den i skåla hennes? Ho får det tørt i begge tilfeller....
Hvorfor liker Zelante pølser dersom ho får det hos andre, men aldri hos meg?
At ho synes vann smaker bedre fra springen, enn fra vannskåla, det forstår jeg. Men, hvorfor smaker det best fra springen på badet nede?
Hvorfor er det hundehår i senga, dersom soveromsdøra har stått oppe - hunden har jo ikke lov til å ligge i senga.....
Hvorfor er det slik at når Kitti kommer for å kose på fanget mitt - så er plutselig Zelante veldig kosesyk også - hunder kan vel ikke bli sjalu, eller?
Hvorfor mjauer aldri Kitti til Ivar for å få mat? Men, støtt og stadig til meg - spesielt om nettene....?
Hvorfor funker det bedre å spørre om Kitti vil ha rømme eller fløte når jeg vil at hun skal komme inn, enn det er å rope navnet hennes?

Det er ikke alltid lett å bli klok på disse dyrene. Men, herlige - det er de!

Kosedyr

2009-12-06T22:21:00.000+01:00

Det blir lite trening med oss for tiden. Har rett og slett ikke hatt så mye energi til overs etter jobb. I tillegg er det begrenset hvor gøy det er når det er bekmørkt ute før vi i det hele tatt er ferdige på jobb.

Men, kose oss det kan vi :-)

Etter at Kitti har fått forbud mot å ligge på spisestuebordet, er hun og Zelante blitt skikkelig gode venner. Det er ikke lenger slik at de "bare omgås", nå legger de seg også i lag.

Begge dyrene klarer å kose seg på egenhånd også :-)

Løpetiden er slutt. Denne gangen har jeg hatt full kontroll. På hele tiden har jeg sett blod på gulvet to ganger - med ei ukes mellomrom. For å ha kontroll har jeg måttet sjekke med hvitt papir. Det er deilig at hun er så flink til å vaske seg. Tispebuksene er ikke egnet til hunder med skikkelig duskete hale.

Kennelnavnet er blitt gokjent av FCI - nå er det bare å vente på at det skal komme i hundesport og forhåpentligvis at ingen protesterer. PRA testen har vi ikke fått svar på enda. Kanskje denne uka? Cardio testen som jeg skrev i et innlegg tidligere - vipper jeg frem og tilbake på..... Skal - skal ikke.... Far til Zelante er testet fri, mor er ikke testet.

Løpetid

2009-11-19T21:48:00.000+01:00

Nå har Zelante fått løpetid. Denne gangen var jeg mer obs på at hun er så flink til å vaske seg, så selv om vi ikke har sett en dråpe med blod - har jeg full kontroll (tror jeg....). Det er første gang jeg har ei tispe som er så flink til å vaske seg, jeg blir litt ekstra nervøs av det.... Men, jeg spurte dyrlegen og ho har løpetid og det er ikke såkalt "stille løpetid". Det betyr at ho vil bli parret i juni/juli 2010. Og at dersom det blir valper, så kommer de i august/september. Åh - det er så spennende! Det er ganske mange som har sagt de vil ha valper av henne, det er stort sett folk som jeg kjenner godt og vet at de er flinke med hund. Det er godt å tenke på. Men, det ingen som har fått "bestille" enda. Det får de ikke før etter at valpene er født.

Vi var hos veterinær i dag for den årlige kontrollen, samt blodprøve til gentesten. Nå er det bare å vente i spenning på svar. Mens vi satt og ventet på å komme inn hørte vi på en annen hund som ikke likte seg hos dyrlegen, da begynte jeg å grue meg til det var vår tud. Men Zelante satt fint på bordet hele tiden og det kom ikke en lyd fra henne. Som seg hør og bør fikk vi mye skryt hos dyrlegen og selv etter at hun var blitt stukket i begge fremlabbene syntes Zelante at dyrlegen var ei ålreit dame som godt kunne får litt kos :-).

Nå har vi fått noen forslag til gode "fedrekandidater", det blir spennende å utforske de litt nærmere. Kanskje hilse på noen av avkommet de alt har?

Så må vi lage valpebinge - dersom det er noen lesere som vet om gode "oppskrifter" mottas tips med takk.

2010 blir et kjempespennende år og jeg kjenner at jeg gleder meg skikkelig!

Oppdretterskolen - kurs 1

2009-11-15T23:08:00.000+01:00

Helga er tilbrakt på oppdretterskolen i NKK's regi. Det var et utrolig bra kurs. Dyktige forelesere, god forelesningssal, kjekke medstudenter og sist men ikke minst utrolig spennende stoff!

Så - hva lærte vi? Jo først og fremst hva er målet med hundeavl? Jo, det er å avle frem friske og funksjonelle hunder med rasetypisk konstruksjon og mentalitet. Hunder som kan ha et langt og godt liv til glede for seg selv, sine eiere og samfunnet. Nå vil kanskje den oppmerksomme leser tenke at "rasetypisk" ikke alltid er sunt. Målet til NKK er at det SKAL være det, hunden skal være mentalt frisk, den skal ikke uprovosert være aggresiv mot memennesker eller andre hunder. En skal heller ikke avle på "rasetyper", der f.eks standarden f.eks sier at det er normalt at tispene må ta keisersnitt (engelsk og fransk bulldog). Et problem med disse rasene, er at keisersnitt blir bestillt og tatt uten at en har sjekket om tispen kan føde selv eller ikke.... Selvsagt skal det taes keisersnitt ved behov - men det skal ikke være standarden. Derfor jobbes det for å få standarden endret i slike tilfeller. JIPPI!!

Så hadde vi en del om grunnleggende genetikk. Om dominante og recessive gen og om hvordan arv foregår - mye var kjent stoff, men noe nytt og det var greit med repetisjon.

Den første virkelig spennende delen gikk på gentester. En ting er gentester som er annerkjente og der en har godkjente laboratorier som kan ta de. Men, hva med ikke godkjente gentester? Det ble nevnt flere eksempler der raseklubber/oppdrettere anbefalte hundekjøper å ta gentester som ikke var godkjent, hva kan skje da? Jo, for det første koster det mye penger (noe som er et problem i seg selv), det ble f.eks nevnt tester for sykdommer som aldri har vært funnet i rasen de tester på.... Og for det andre (men likevel viktigst) - det er en grunn til at testen ikke er godkjent. Testen er usikker og en kan IKKE vite om den er sann. Dersom en for eksempel tester en hanhund mot en alvorlig sykdom med en test som ikke er godkjent, og han tester "sannsynligvis fri" - og denne hunden brukes i avl, han er kanskje veldig fin slik at han blir brukt mye - også viser det seg at testen var feil? Hva skjer da? En risikerer rett og slett å ødelegge en veldig stor del av et genmateriale. Det ble vist til flere populære tester - som i etterkant beviselig var feil. Det ble også vist til tester, der hundeeier fikk forskjellig resultat alt etter hvilket laboratorie som utførte testen. Det som er viktig er at dersom en har individ som har en slik sykdom er at det rapporteres til raseklubb og til NKK - fordi det er bare ved å teste på syke individ en kan klare å finne en sikker test!

For å ta et eksempel fra min egen rase. Portugisisk vannhund kan ha en alvorlig sykdom som kalles Cardio. Dersom valpen har Cardio vil den dø før den er et år. Dersom bare en av foreldrene er bærer, vil valpen være bærer - men ikke bli syk. Det finnes det en test som indikerer om hunden har den eller ikke. Men, testen kan ikke gi et sikkert svar - den er heller ikke godkjent. Hva da viss jeg tester Zelante - får til svar at hun er sannsynligvis fri, så finner jeg en hanhund - han har samme resultat... Hva da viss testene er feil? Jeg har sagt til mine valpekjøpere - at foreldredyrene er mest sannsynlig "fri" fordi det viser testen.... Hva da viss valpene dør? Jeg tror at da vil mine valpekjøpere føle seg lurt.

Før kurset, hadde jeg tenkt å teste Zelante - men nå har jeg bestemt meg for å ikke gjøre det. Hvorfor? Jo, fordi når testen er så usikker som den er, så føler jeg at jeg vil lure mine valpekjøpere om jeg forteller om testresultatet og de velger å kjøpe valp hos meg fremfor en som ikke har testet. Sannsynligheten for at valpen har cardio vil nemlig være like stor hos begge. Da mener jeg at det er bedre at jeg informerer valpekjøperen om sykdommen, forklarer hvorfor jeg ikke har testet. Om da valpekjøperen velger å kjøpe valpen sin hos meg, eller hos en som har testet - så er det i allefall ingen som kan si at jeg har lurt de. Når en har funnet en sikker test som godkjennes - er det noe helt annet. I nntill videre tenker jeg atj eg kjenner sykdomshistorien til Zelante, hennes søsken (både hele og halve) og jeg kjenner sykdomshistorien ganske langt tilbake på hennes forfedre og der har det ikke vært tilfeller av Cardio. I tillegg kommer jeg til å velge en hanhund som har hatt valper før - for å unngå at det er første kullet til både mor og far. Da kan jeg se sykdomshistorien til far, og han slektninger både "oppover og nedover". På den måten er det veldig sannsynlig at jeg skal kunne få et kull som ikke har Cardio. I tillegg kommer jeg til å informere valpekjøperene om sykdommen slik at de vet at den finnes. Jeg kommer også til å informere om at den er lite utbredd i Norge (jeg har ikke funnet det beskrevet at en har hatt kull i Norge som har dødd av sykdommen). Og, jeg kommer til å informere valpekjøperne om viktigheten av å få vite det dersom noen valper dør i ung alder. Da kan vi få testet valpen og finne dødsårsaken. Desom valpene da virkelig er døde av cardio - så har vi fått viktig materiale som senere kan hjelpe oss å finne en sikker test.
En må nå ikke tolke dette innlegget som som at jeg ikke synes det er viktig å teste hundene mot arvelige sykdommer, for det synes jeg! Og Zelante er testet mot Hd og AD, hun skal testes mot PRA - men der vi ikke har sikkre tester og der det ikke er tegn til sykdom, kommer jeg ikke til å teste.

Som den ene foreleseren sa - det finnes ingen som er perfekte, tester vi nok, vil vi finne indikasjon på sykdom hos alle individ. Vi må være bevisste på hva vi tester på og vi må være bevisste på hva vi avler på.

NKK legger stor vekt på helheten! Skal du bruke et dyr i avl - sjekk søsken - sjekk foreldre osv for å se om de også er friske både mentalt og fysisk før du bestemmer deg om du skal bruke hunden i avl. Det er nemlig ikke alltid så lett å skille om hunden er syk pga arv eller miljø...

Vi lærte mye mer spennende på kurset - men det tror jeg at jeg må vente med til i morgen å fortelle om - nå begynner hodet mitt å bli tomt.

Status på mitt eget planlagte kull, er at jeg har noen konkrete hanhunder som jeg skal sjekke opp. Jeg har sendt søknad på kennelnavn og neste uke skal Zelante gentestes mht PRA.

Bildet viser Zelante en av de første dagene hos oss - ho var trøtt etter mange opplevelser :-)

Zelante forteller om dagens happening.....

2009-11-01T20:18:00.000+01:00

”Når de to som eier meg står opp uten at klokka har pratet om morgenen, da vet jeg at det er helg og vi skal gjøre noe morsomt. Det varte ikke lenge etter at de hadde stått opp før de gikk for å ta på seg fjellklærne – DA er jeg sikker på at noe gøy er på gang! Det bar rett i bilen og til min store glede kjørte vi til det nye hyttefeltet på Seljestad – der får jeg løpe helt fritt! Jeg kan løpe og løpe og bare kose meg. Det er SÅ deilig å få strekt skikkelig ut. Når jeg er ferdig med løpingen, kan jeg snuse så lenge jeg vil – akkurat der jeg vil…..

I dag fant jeg en skikkelig fin plass kan dere tro. De jeg bor hos, kunne bare se halen min der jeg sto med hele snuten ned i all den gode ”lukten” trodde de… Jeg ble stående der så lenge, at til slutt kom Britt tilbake for å se etter meg. Da forstod jeg at det var rett før de forsvant fra meg - så jeg bestemte meg for å følge etter. Når jeg kom bort til Britt luktet hun på meg for å sjekke om jeg hadde spiste bæsj – men,, det hadde jeg vel ikke? Tenk at hun kunne tro det om meg….

På turen videre oppførte jeg meg så fint, kan dere tro! Snudde på fem-øringen når Britt ropte, gikk fint fot når vi møtte folk og koste meg skikkelig i gjørma. De skulle bare visst hva jeg gikk og tenkte på og gledde meg til….

Når vi endelig snudde hjem og var kommet nesten ned til god-lukte-plassen min – klarte jeg ikke vente lenger – men la på sprang det forteste jeg kunne. Og – vet dere hva – det var like deilig der nå også. Nå ble dessverre Britt nysgjerrig og kom for å se hva jeg holdt på med – hun ødela hele gleden min! Jeg spiste raspeballer – de var så utrolig gode. Jeg klarte til og med å svelge noen hele mens Britt prøvde å få tak i meg! Britt kalte menneskene som hadde lagt maten ut til meg for griser – jeg synes de var kjempesnille! Det var så godt! Men, kan dere forstå? Etterpå lo Britt og Ivar av meg fordi jeg bare spiste raspeballene, kjøttet, pølsene og baconet som var der rørte jeg ikke…. Hva er det som er så morosomt med det? Jeg spiser det jeg liker best – og det var raspeballer.

I ettermiddag har jeg vært fryktelig tørst – lurer på om det er nok vann i springen. Jeg har sovet en skikkelig god middagslur. Britt synes det lukter litt vondt av og til – og bekymrer seg for om hun får sove i natt eller om hun går tur med meg. Er det noe å bekymre seg for da? Ho kan jo bare sove litt på dagen, slik som jeg gjør! Jeg er litt fornærmet fordi jeg ikke fikk koteletten som var igjen etter at de spiste middag i dag – og maten min – den orker jeg ikke å tenke på å spise i det hele tatt. Kan du tenke deg noe så kjedelig som tørre knotter i stedet for raspeball? Jeg vet hva jeg ville spist hver dag!! I natt kommer jeg til å drømme om raspeballer…..”

Skipshunden

2009-10-19T20:29:00.000+02:00

I dag har jeg tenkt å skrive litt om hva som "kreves" av en skipshund.

Etter to lange sesonger vil jeg påstå at både Zelante og jeg er erfarne mht å ha hund ombord. Hva må en hund på båttur kunne/tolerere som ikke er normalt for "vanlige" familiehunder?

Jeg mener det er mye, noe av det får dere vite her.
Underlag en skipshund må gå på mange forskjellige typer underlag - fra aluminiumsrister med spisse kanter, glatte dekk som beveger seg - til helt vanlig asfalt. Min erfaring er at det hundene oftest ikke liker er hullete rister på flytebrygger. Vi møter ofte skipshunder som må bæres hele veien ombord (sist var det en Berner Sennen). Når det gjelder glatte dekk, så er det viktig at klørne er svært korte (det er også lurt mht ristene på flytebryggene) og at all pels under poten er klippet vekk. Dersom det ikke er nok (morgenrim på dekk, tynt islag....), så er potesokker med anitskli tingen. Det at hunden ikke sklir på dekk er utrolig viktig for å unngå skader.
En annen ting med underlaget på båten - det beveger seg, opp og ned, sideveis - eller på seilbåt - alt er på skeive..... Da er det viktig å ha en plass hunden kan legge seg slik at den har god støtte. Vi mennesker kan se dersom det kommer unormale store eller bråe bølger, det kan ikke hundene. Jeg har derfor lært Zelante "bølge", når jeg ser at det kommer ei unormal bølge, f.eks av en annen båt - sier jeg bølge og ho legger seg rett ned der hun er. Det har med sikkerheten å gjøre!
For at Zelante skulle venne seg til at ting beveger seg, disset jeg med henne når hun var liten :-) Og hun gikk på alt rare underlag jeg kunne finne på, hengebruer, vi gikk ombord i ferger, opp og ned på steiner, jeg la en planke over en stein slik at når Z gikk der, bevegde planken seg osv....
Bråk på en båt kommer det ofte bråe lyder, seil som slår, uling i master osv - jeg synes det er viktig at hunden ikke er redd støy. Jeg har gått tur ved siden av skytebaner mens skytterne trener og på flytebrygger i uvær - det hjelper :-)
Blafrende seil! En hund på seilbåt kan ikke være redd "spøkelser" - et seil som skal heises/reves både bråker og blafrer. Dette er perioder der menneskene er opptatt og det er viktig at hunden ikke blir skremt. Tips til trening - legg en pressening i hagen, heng plastikposer i trærne osv :-) Det er bare fantasien som stopper deg!
Andre ting hunden bør kunne er;
- gå fra den store båten ned i gummibåt (og motsatt)
- tåle å bli løftet opp og ned - hipses hit og dit :-)
- tåle at det går folk på dekk som ikke hører hjemme i båten vår
- tåle at det går andre hunder/folk tett inntill vår båt når vi ligger i havn
- kunne gå med redningsvest!!!

Hva må de som skal ha hunden med på båttur tenke på?
- Sikkerhet, sikkerhet, sikkerhet!!
- Det er utrolig lett å hunden faller på sjøen. For vår del har vi rekkenett - det har reddet Zelante flere ganger. I tillegg går ho med redningsvest når vi er underveis. Den har vi ikke hatt bruk for enda, men om hun skulle falle på sjøen, så er hun mye lettere å se og å få opp i båten når hun har vest på seg enn uten. I tillegg er det tryggheten i å vite at hun flyter. Vesten bør være tilpasset hunden og behagelig å ha på. Det er mange timer de skal gå med den på seg. (I allefall hos oss).
- Vi har også restriksjoner på når Zelante får lov til å bevege seg på dekk. Normalt når vi er underveis er området hun kan bevege seg på, cocpit og salongen.
- Blir hunden redd? Ta hensyn, hvorfor blir hunden redd? Hos oss går grensen ved sterk kuling og motvind. Da trives ikke Zelante ombord. Normalt prøver vi å unngå å legge ut dersom værmeldingene tilsvarer dette. Dersom vi har lagt ut og blir overrasket av været, så setter en av oss seg ned og lar Zelante ligge på fanget - mellom beina. Da ligger ho helt støtt og det virker som om hun er helt trygg. Står ho alene i cocpit, forsvinner halen mello beina - det liker jeg ikke. Derfor får hun plassen mellom beina!

Når vi kommer til havn er alltid det første som skjer (etter at vi har fortøyd) at Zelante får gå på land og lufte seg. Først etter lufteturen kan vi slappe av litt - før vi går en ordentlig tur. På båten er plassen begrenset, dermed blir det større krav til tur og trening når en ligger i land. De fleste båthavner har et utall av "leker" som en kan aktivisere hunden med. Bommer som skal sperre mot innkjøring er perfekte hopp. Barna sine vipper :-). Barn som kommer bort kan være med å leke gjemsel. Fine plasse for en hund å svømme osv...

Når hunden skal være alene ombord - så husk at det er en ny plass for hunden å være alene hjemme med mange nye og ukjente lyder og det må trenes på samme måte som hjemme. Vi har ofte lagt ved siden av båter der eier går fra hunden - som står og uler til eieren kommer tilbake. Det er ikke nødvendig! Jeg har syndet her, resultatet er at vi lar ikke Zelante være alene på båten fordi vi har ikke trent på det. Hver helg har jeg tenkt at vi skal trene på det, hver helg gjør jeg det ikke.... Hvorfor ikke? Tjajo - enkelt og greit fordi jeg synes hun er nok alene hjemme mens vi er på jobb. Jeg har ikke lyst til å la henne være alene hjemme når vi har fri også.... Også er detså koselig å ha henne med på uterestaurant :-)

Så sist men ikke minst. Det er eieren sitt ansvar å plukke opp etter hunden og å ha kontroll på hunden! Vi har bare blitt møtt positivt i havner når vi har hatt med hund, men jeg er redd for at dersom det blir for mange som ikke gidder å plukke opp, eller lar hunden løpe løs i havna -så blir det snart slutt på det positive der også.

Vi tilbringer mer en 60 døgn i året i båten vår. Den gleden hadde vi ikke hatt dersom ikke Zelante hadde trivdes ombord. Derfor vil jeg anbefale alle som har båt og hund - ta dere den jobben det er å gjøre hunden trygg ombord. Dere får mange ganger gleden tilbake!

Dagens agility

2009-09-28T20:46:00.001+02:00

I dag regnet det i bøtter og spann når vi skulle ha kurs. Basert på det, samt erfaringen fra sist - så håpte jeg i det lengste at kurset skulle bli avlyst, men den gang ei.....
Tror nok at instruktøren også syntes ting ble litt rotete sist. Denne gangen var bana satt opp på en plass og bilene ble stilt opp på en helt annen. Vi ble delt i grupper på to og to som jobbet med hver sine hinder. På den måten ble det ikke så mye "køståing" samt at de fleste hadde mer kontroll med hundene sine:-) Ingen tvil om at Zelante synes dette er gøy. I dag fikk ho ikke hilse på noen av de andre hundene, dersom noen nærmet seg, var jeg kjapp til å stoppe de. (Hvordor tror alle at ho er aggresiv mot andre hunder når jeg ikke vil la de hilse i tide og utide?). Zelante var godt konsentrert hele treningen og det synes jeg er veldig bra for hun er vant til å jobbe korte økter med pause. Her jobber de 45 min - pause 45 min. Ho stakk ikke av når ho var løs, men hadde seg noen "seiersrunder" i fullt firsprang før ho kom tilbake til meg. Jeg var godt fornøyd med at ho ikke løp bort til noen av de andre hundene, men returnerte rett tilbake til meg.
I dag var det gøy igjen. Selv om vi hadde trengt oss en tur i tørketrommelen etter at vi var ferdige.

Jeg har fått noe å tenke på.... Zelante har veldig lang pannelugg og bruker strikk. Jeg fikk spørsmål om hun får øyebetennelse dersom jeg ikke bruker strikk. Jeg svarte at ho har strikk både for å unngå øyebetennelse, men også for at hun skal se bedre. Da trodde de jeg tullet når jeg mente hun trengte strikk for å se bedre.... Jeg er helt sikker på at jeg ser forskjell på hvordan Zelante beveger seg i ulendt tereng om ho har strikk eller ikke.... Når ho har strikk raser ho frem, når ho ikke har strikk er ho mye mer forsiktig og sjekker nærmere ut der hun går..... Er det bare tull?

Meg og "gullet" mitt

2009-09-22T20:32:00.001+02:00

I helga var vi på Husnes og pusset båt opp og i mente. Jammen tok det lang tid! Det ble lite turgåing på Zelante, men likevel ville ho ikke inn i bilen når vi skulle reise hjem søndag kveld. Det er skikkelig gøy å se hvor godt hun trives i båten. Når vi kommer til Husnes, har ho nesten ikke tid til å gå på do før ho skal ombord i båten:-)

I går kveld var det agility trening igjen. Det var ikke like gøy som første gang. Ikke på grunn av Zelante - men på grunn av andre hendelser rundt....

Først kom det noen med en unghund og ville hilse. Zelante som hadde samlet energi hele helgen, ble helt vill og dro og hoppet. Jeg sa at de ikke fikk komme bort før hun hadde roet seg. Da fikk jeg høre hvor streng jeg var.... Når vi går i banen, går hundene løs og stort sett går det fint. Men - i går var det noen som hadde hunden sin løs hele tiden - uten å ha kontroll. Når Zelante skulle løpe - kom den bort og forstyrret og hun løp sammen med den andre hunden. Åhhh! Det er greit at de som har kontroll har hundene sine løse - men ikke at noen hunder får ødelegge for de andre. Etter å ha fått ødelagt økten flere ganger - sa jeg at de måtte ta hunden i band (kanskje jeg ikke sa det så fint som jeg burde for jeg var skikkelig irritert!). De tok hunden i band - og klinte seg helt inn i oss. Virkelig klinte seg inni. De skal være glad for at Z er så sosial som hun er, hadde det vært ei sur tispe hadde de fått merket det.
I tillegg sto det flere biler med hunder som bjeffet helt inn til banen - flere av de andre hundene ble redde - Zelante bare lurte veldig på hvem det var som bråkte slik.
Vi var nå kommet ca halveis i løpet og Z hadde mistet all konsentrasjon (jeg burde bare tatt henne med å gått hjem - men gjorde jeg det?). Vi skulle trene på dirigering mellom flere hopp - og da var det at Zelante stakk, ho tok med seg en hanhund som skulle trent slalom men ikke var vanskelig å lokke - og de hadde seg noen skikkelig koselige seiersrunder før jeg fikk hanket henne inn igjen. Dum som jeg er fortsatte vi - uten band og Zelante tok seg en ny runde på egenhånd. Denne gangen løp jeg i motsatt retning og gjemte meg. Zelante kom etter meg i full fart og når hun oppdagde meg, så bråstoppet hun slik at hun trynte skikkelig. Frembeina for bakover og ho sklei fremover på grusen med snuten først. Etter det ble hun helt passiv.... Jeg fant ingen sår eller ytre skader på henne, men antar at ho var kraftig forslått. I allefall bare satt ho der, når vi kom hjem gikk hun rett og la seg og spiste lite. I dag er ho heldigvis i fin form igjen.

Det positive var at nå har ho tatt alle hindrene uten problem, vippa og slalom var helt nytt. Vippa gikk forbausende bra - ho er jo vant til at ting beveger seg og står på skeive fra båten - tror det har hjulpet :-).Slalomen var vanskelig for henne - jeg tror spesielt fordi hun er vant til å trene med target, mens nå måtte vi føre hundene gjennom slalomen med stramt bånd. Dersom vi brukte target lærte ikke hundene å tenke selv.......

Leksa var at vi skulle lære hundene mer selvkontroll slik at det tåler forstyrrelser....

Det var ikke vår dag i går - vi skulle heller ha gått hjem og gått tur istedet.

Zelante blir i hjemme når vi skal hente ny båt - vi har flere barnevakter som har meldt seg frivillig :-) De skulle bare visst hvor mye det letter hjertet mitt å vite at hun får være hjemme hos noen som hun liker og er glad i:-)

Agility - "Just for fun"

2009-09-14T20:06:00.001+02:00

Så har vi vært på første kurskveld på agility kurset. Det var kjempegøy!

Banen bestod av tre hopp, tunnel og møne. Vi startet med å ha gjennomgang på et og et hinder, først hoppene, så tunnelen og til slutt mønet. Etterpå tok vi alle hindrene etterhverandre som i en bane.

Zelante hadde ingen problemer med noen av hindrene. Tunnel og hopp kan hun fra før, men møne har ho aldri prøvd seg på. Det skulle vi ikke tro når ho løp opp det:-) Ho var skikkelig flink og det var tydelig at dette var gøy.

Vi var 8 stk på kurset og alle gikk på rekke og rad mellom de forskjellige hindrene. Selv med så mange hunder rundt seg, var hun fullt fokusert når det var hennes tur til å løpe.

Målet med kurset er at vi skal ha det gøy - ingen store konkurranse ambisjoner. Dermed ble det heller ikke terping på detaljer, men fart og spenning i stedet. Jeg tror at jeg aldri har hatt så god kontakt med Zelante på et kurs før. Belønning var godbiter og kong i tau.

Dette var gøy dere :-)

Hobbyblogg

2009-09-13T14:35:00.005+02:00

Nå har jeg tenkt å begynne å skrive om litt andre ting i bloggen min enn "bare hund". Som de fleste kjenner til, har jeg også en annen stor hobby - seiling!

Vi har lenge tenkt på å bytte båt. Forrige helg var vi på messa "båter i sjøen" i Oslo og så på alternativene. Det stod mellom to valg - en Sun Odyssey 36i Performance eller en Benetau Oceanis 37. Vi bestemte oss for å få tilbud på begge båtene samt å be om å få prøveseile. Prisen ble ganske lik på begge, men etter prøveseilingen denne helgen var vi ikke i tvil om at Sun Odyssey 36i Performance var båten for oss. I går kjøpte vi oss ny båt:-)

Båten skal hentes i Les Sables d'Olonnes i Frankrike i begynnelsen av Mai neste år også skal vi seile den hjem. Byen ligger i Biscaia bukta og vi kommer til å bruke mellom to og ei halv og tre uker på turen hjem. Det blir mye å tenke på og mye å planlegge. Hva skal vi ta med av utstyr - hva skal vi kjøpe der nede.... Erfaringen fra da vi hentet båten vi har nå i Danmark, tilsier at det blir lister lange som et ondt år :-) Men, det er utrolig gøy å holde på med slik planlegging!

Noe av det jeg aller først må bestemme er om Zelante skal være med eller ikke. Dersom ho skal være med, må vi starte vaksinerings programmet. Dersom ho ikke skal være med, må vi finne noen som kan passe henne. Det hadde vært deilig å ha henne med - men, Zelante liker seg ikke så godt når det blir stiv kuling til storm. Vi får to havkryssinger som kommer til å ta mellom to og tre døgn. På de strekkene er det både mulig og ikke urimelig at vi kommer opp i uvær - bør jeg utsette Zelante for det? I tillegg kommer reisen til Frankrike - da må vi fly, Zelante har aldri flydd før.... Akkurat nå så heller det mest mot at ho skal få være hjemme, mens vi henter båten. Dersom noen har lyst til å passe gullet mitt - så kan vi ta en prat :-)

Videre må vi planlegge overfarten nøye. Som tidligere nevnt blir det noen strekker der vi må gå døgnet rundt. Det betyr at vi bør ha med mannskap. Hvem skal vi få med, hvem har lyst på gratis ferie - mot at de må jobbe litt ombord osv. Skal vi få mannskapet til å være ei uke i slengen - slik at vi bytter litt på det? (På den måten bruker de opp mindre av ferien sin), eller er det best å ha med samme mannskap hele tiden? Hvem kan seile - helst med erfaring fra kryssing av hav, hvem er "sjøsterke" osv, osv. På grunn av mannskapet må vi tidlig planlegge hvilke havner vi skal være i, til hvilken tid. Flybilletter må bestilles og transport fra flyplass til båten besørges.....

Båten kjøpte vi via Nautic sailing i Bergen, de skal holde "hjemhentingskurs" for oss og andre som skal hente båt, i Januar 2010.

Jeg gleder meg utrolig, har har tusen tanker i hodet mitt. Det eneste som trekker gleden litt ned, er at mest sannsynlig så kommer jeg til å la Zelante være hjemme....

Og mens vi venter og planlegger, så skal Zelante og jeg begynne på agility kurs i morgen. "Just for fun" :-)

2 År!!!

2009-09-02T21:31:00.008+02:00

Fredag som var ble Zelante to år. Tenk det, den lille valpen min er blitt to år.... Jeg har bestemt meg for en ting, når noen kommenterer at ho er litt ivrig, så er det på tide å slutte å si at ho bare er en liten valp :-) Kanskje ikke så rart at folk har sett rart på meg?

På bursdagen fikk ho et nytt kosedyr som ho har på båten, biff og griseører. Presangene falt i smak:-) Vi var med båten i Haugesund, gikk turer på byen og jeg tror ho hadde en fin dag. Bildet under viser en sliten Zelante som koser med kua si.

Ho har også fått seg ny seng til å ha på stua. Den ho har hatt før, skal vi sette inn på rommet hennes slik at ho har noe godt å ligge i mens vi er på jobb. Bildet under illustrerer hvilken av sengene hun likte best, den brune er den nye.....

Nå har ho mistet all valpepelsen og pelsstellet er på et overkommelig nivå. Pelsen floker seg ikke lenger og en god børsting i uke sørger for at ho ser brukbart velstelt ut. Jeg pleier å gi henne en dusj ca annenhver uke, det er mest fordi vi finner på så mye rart som gjør henne skitten.

Når vi ligger i havn, får ho bevege seg fritt på båten, her er en av favoritt posisjonene:-)

I dag har vi vært og trent sammen med andre for første gang på evigheter. De godbitene jeg hadde tenkt å ha til henne var ødelagt, det eneste jeg da hadde var pølser og utrolig nok så trente vi i nesten en time og ho fungerte helt supert, bare på pølser. Det er nesten så jeg ikke kan tro det. Ho var veldig fokusert og egentlig veldig flink. Men jeg hadde ikke laget en plan for treningen og økten ble ganske rotete. Men, men - vi koste oss og hadde det gøy. utrolig deilig at ho var så fokusert og konsentrert - og det enda ho "bare gikk på pølser" :-)

Planer om å sette kull på henne er der fortsatt. Blir bare mer og mer fornøyd med gemyttet!
Prøver å finne på gode navn som vi kan ha på oppdrettet - det er jammen ikke lett. Forslag mottas med takk :-)

Kurs

2009-08-12T19:27:00.010+02:00

Når jeg melder meg på kurs, har jeg visse forventninger til hva kurset skal gi meg. Jeg skal lære noe nytt og tilbringe mye tid med hunden min. Derfor prøver jeg å plukke ut kurs, der det er mye praksis. Grunnen til at det er så viktig for meg, er at jeg har valgt å ha hund, selv om både jeg og Ivar jobber fulltid. Mens vi er på jobb, ligger ho alene hjemme. Det er også viktig at kurset passer både meg og Zelante godt.

Forrige uke skulle jeg på kurs i Kayse Covers treningsmetode - SATS, kurset (workshopen) ble arrangert på Darbu og siden deltakerne ble oppfordret til å ha med hund – hadde jeg store forventinger til hvor mye tid vi skulle tilbringe sammen med hundene våre. I tillegg hadde jeg stor tro på at treningsmetoden ville passe både meg og Zelante svært godt. Jeg så for meg at det var klikkertrening med hjelp. I tillegg skulle vi se på det å lære hunden betinget avslapping og oppmerksomhet. Kommunikasjon med hunden var også en viktig del.

Det hele startet med seminar onsdag kveld. Seminaret var i og for seg greit nok, men jeg begynte å få mine misstanker om at dette ikke var noe for meg. Det var noen demonstrasjoner som jeg ikke helt klarte å kjøpe, i tillegg til at for meg så er det å bruke intermediate bridge (IB) vanskelig. Ikke fordi det er så vanskelig i og for seg, men jeg kan ikke se for meg, meg selv gå ute og f.eks trene på innkalling og si xxxxxxxX. For meg blir det rett og slett latterlig….

Når det gjelder kommunikasjon med hunden, mener Kayce at de forstår mye mer en vi tror og hun sammenlignet det med å prate til små barn. De forstår heller ikke så mye i starten, men vi gir ikke opp fordi. Hun mener også det er viktig å spørre hunden - ikke kommandere den. F.eks - "kan du gi labb", ikke "gi labb".

Torsdagen startet vi med workshopen. Til min store skuffelse var hele formiddagen foredrag. Og det var mye gjentakelser både av foredraget fra kvelden før, men også det ”nye” som ble sagt – ble gjentatt i det uendelige. Etter lunch skulle vi begynne trene på signalene, så fingertarget og til slutt betinget avslapping. Men med en instruktør og 30 studenter, så ble det ikke så veldig effektivt. Det hele endte med at Kayce brukte mye tid på å få noen utagerende hunder til å slappe av, mens mesteparten av vi andre satt og så på. Følelsen av å kaste bort tida ble mer og mer fremtredende.

Etter torsdagen hadde jeg mer eller mindre bestemt meg for å dra hjem. Jeg hadde ikke tatt tre dager fri fra jobb for at Zelante skulle tilbringe nesten hele dagen i bilen. Jeg fant likevel ut at jeg skulle gi WS-en en liten sjanse til og møtte fredag formiddag. Igjen var store deler av formiddagen foredrag, og jeg følte at det var mye det samme som ble sagt. Nå ble vi delt inn i grupper etter hva vi ville trene på – selv det tok veldig lang tid fordi Kayce ville vite veldig mye om hver enkelt hund. Det ble tre grupper og Kace satte ei og ei gruppe i gang. Dette fungerte bedre enn dagen før, men fremdeles var det langt fra bra.

Kayce Cover er nok flink til å trene dyr, men jeg vil ikke kalle henne en god pedagog. Hun har nok en lang vei å gå før hun blir like flink til å holde kurs som hun er til å trene dyr. Jeg ble også skuffet over videoene hun viste på kurset – de ligger fritt tilgjengelige på Youtube, i tillegg var det svært dårlig kvalitet på filmene. Ho hadde også noen ”manualer” for salg, for meg var de like skuffende som resten. De var printet i sort hvitt og heftet sammen, og igjen var jeg ikke imponert over innholdet.

Det var Hund i Fokus som arrangerte WS-en og jeg fikk inntrykk av at heller ikke Nina var fornøyd med opplegget. Jeg tror nok at om hun skal arrangere noe lignende en annen gang, så kommer hun til å stille helt andre krav til instruktøren som kommer tilreisende. Jeg merket meg at Nina flere ganger forsøkte å få Kace til å bli mer ”effektiv”.

Det var andre på seminaret som syntes det var bra, de mente også at de alt etter første dag kunne se effekt av treningen. Jeg har funnet ei som har skrevet litt om det i bloggen sin, har lagt ut link på siden. Det var også andre som valgte å gjøre som jeg – reise hjem.

Jeg tror nok at dersom jeg hadde vært motivert til å bli, så hadde jeg lært noe nyttig og noe jeg kunne bruke, selv om jeg ikke ville bruke selve metoden. Kayce mente f.eks at klikkertrenere er for sene med å sette navn på øvelsen, det er jeg som tidligere nevnt helt enig i. Ho mente også at det med godbiter, ikke bare er positivt men at det kan forstyrre treningen. Jeg er ikke helt enig i det, men jeg må bli flinkere til å kutte ned på godbitene og gi variabel belønning. Jeg tror også at dersom jeg fremdeles hadde hatt Dina, så hadde motivasjonen til å prøve noe utradisjonelt vært større. Denne gangen valgte jeg å reise hjem. Det var mye viktigere for meg å tilbringe helgen sammen med Zelante, en å delta på et kurs jeg følte jeg hadde liten nytte av.

Det ble ingen foto fra kurset, fikk fikk ikke lov til å filme - ei heller å ta bilder.

Sommer

2009-07-28T20:39:00.007+02:00

Sommeren i år ble ikke helt som planlagt. Men, noe har vi da gjort likevel. Har som tidligere nevnt så vidt begynt å trene Zelante til å bli servicehund, men der stoppet vi litt opp for å jobbe med stimuluskontrollen. Det går fremover - sakte men sikkert. Problemet er de øvelsene ho har tilbudt frivilling lengst. Nye øvelser får vi raskt kontroll på.

Vi har vært på tre ukers seiltur og det er tydelig at Zelante er en mer erfaren skipshund i år. Ho går ned i salongen selv om vi seiler - og opp igjen når hun føler for det. En gang hoppet ho i gummibåten helt uten at vi var i den, vi hadde ankret opp og skulle i land, men ho hadde ikke tid til å vente. I fjor måtte vi holde gummibåten helt i ro før hun ville hoppe i den.

Ho elsker å stå med fremlabbene på pulpiten og kikke, men det får hun bare lov til når vi ligger i ro. Når vi ligger til kai og det er mulighet for det - hopper ho både på land og ombord i båten uten å nøle. Når det ikke er slik at ho kan hoppe i land - legger ho fremlabbene på skuldra til meg eller Ivar slik at vi enkelt kan løfte henne i land.
I torden og lyn - var de tobeinte mer skeptiske en det Zelante var. (Kanskje fordi vi visste at masta var det høyeste punktet på lang vei.....)

Vi har vært på Fløyen og Zelante syntes det var stor stas å kjøre Fløybanen. Ho satt fremst i vinduet når vi kjørte nedover og hadde full kontroll.

Zelante har fått smaken på is. Vi har en fin avtale - jeg kjøper den største, spiser til jeg er mett også får Zelante resten. Dette lærte ho seg fort, og med en gang jeg får en is i hendene, hopper og spretter hun rundt meg i ren glede:-)

Vi satte krabbeteiner og fikk krabbe og da oppdagde Zelante en ny favorittgodbit. Ho elsker krabbe. Reker liker ho ikke - men krabbe, det var fantastisk.

Zelante har fått badet litt, om enn ikke så mye som tenkt. Vannhunden i henne er virkelig kommet til overflaten. Ho nikoser seg i vannet! Ho har lært seg å stupe, men trenger nok å jobbe litt med teknikken....

Hva er vel bedre en å sitte i comfortseaten og nyte et glass vin etter en badetur?

Sist men ikke minst har mor mi lært henne å ta mat ut av munnen sin. - de delte "søsterlig" ei skive... Om det er avansert tigging eller kos, er jeg litt usikker på.

Når jeg ser på dette bildet, slår det meg at mens mamma ser ut som om hun lurer på om dette er lov, så finnes ikke tanken på at dette kanskje ikke er lov i hodet til Zelante, ho bare koser seg:-)

Heteslag?

2009-07-01T17:45:00.002+02:00

Nå lurer jeg på om Zelante har fått heteslag. Vi jobber trøstig videre med stimuluskontroll med tanke på servicehund treningen. Og hva skjer? Plutselig kan ho ikke andre kommandoer enn "dekk"..... Ikke en gang sitt visste hun hva betydde i dag.... Det er et ordtak som heter at det skal bli verre før det blir bedre. Får trøste meg med det så lenge!

Zelante har fått mail

2009-06-29T22:54:00.004+02:00

Hei Zelante

Ensom hanne søker kvinnelig bekjentskap for felles hygge og nytte.
Nå har jeg passet på, lekt, kjelt og gått på lange turer med ei dame i flere år.
Så fort hun drar på utflukt uten meg finner hun seg forskjellige elskere.
Sist var det i April.Da hun kom tilbake syntes hun at jeg var bare kjedelig. Snudde seg vekk, ville ikke ha noe med meg å gjøre. Så ble disse
menneske damene vi går på tur med bare opptatt henne og det ble kun snakket om pupper, mat, maver osv.
Til slutt gikk det jo opp for meg også at Agnes sitt lille eventyr hadde båret frukter. Som den gentleman jeg er fulgte jeg henne på fødeavdelingen i Hønefoss..... bare for å få et sjokk til. Tror du ikke denne Elvin hadde vært på Zeline også. Disse Lauperak damene vet hvist ikke hvordan dette går utover mitt ego.
Jeg måtte rett og slett bare snu ryggen til dem å legge på svøm.
Noe nedkjøling måtte jeg få. Nei nå må det være nok av hormoner og gode lukter. Har lyst TIL å leke med en ærbar jumfru som har annet i tankene enn
lettsindighet og hor.
Du treffer meg på toppen av Åsen: har egen hage og agillity tunnel.

Hilsen Tony

Selvsagt måtte Zelante svare!

Kjære Tony

Endelig et mannebein som forstår verdien av ærbarhet. Her i gården er det ikke noe knussel, jeg slipper ikke hvem som helst innpå meg nei! Passer rumpa når det måtte være nødvendig!

Jeg kommer gjerne på besøk, her i huset er det bare kjedelig om dagene, matmor er hjemme hele dagen, men skjer det noe spennende? Nei!! Ikke engang en liten fjelltur tar ho meg med på. Jeg må bare ligge i sola midt på verandaen hele dagen og sukke tungt i håp om at hun skal forstå at jeg er varm og vil på tur så jeg kan få løpe litt frisk luft inn i pelsen og kanskje ta et bad....

Dersom tilbudet står ved lag, så kommer jeg gjerne på besøk. Men, bare husk at selv om jeg liker deg veldig godt, så er det som en venn. Jeg sparer meg nemlig til den RETTE dukker opp, du vet den store kjærligheten, han som liker meg akkurat som jeg er. Håper du har fortståelse for det.

Hilsen

Zelante

Noen bilder fra siste treff mellom de to som bare er gode venner :-)

Terping....

2009-06-24T22:29:00.004+02:00

Av og til er det kanskje rett og slett bare terping som skal til. Vi har trent mye stimuluskontroll i det siste og det er ikke tvil om at det er fremgang. Nå er det uhyre sjeldent at ho tar feil når ho får kommando "bakka". Jeg har kjørt 5 repetisjoner og "byttene" går veldig bra. Jeg tror at jeg fortsetter på samme måten en dag eller to til før vi går videre....

Det vi har trent på er;
slalåm
påplass
dekk
sitt
bamse
flau
bakka

Neste trinn på servicehund opplæringen er "stå" og "potene opp". Potene opp har ho et naturtalent for, i allefall når det står mat på bordet og vi ikke er på kjøkkenet.... "Stå" har vi startet innlæringen på, men jeg har tenkt på prøve på "hoppstå" med tanke på evt LP1 - også er det den stimuluskontrollen da....

Ellers er det veldig tydelig at ho ikke er vant til at jeg er hjemme hele dagen, ho er helt rolig frem til klokka 4, da forventer ho at noe skal begynne å skje. Alt som skjer før den tid, er på mitt initiativ :-)

Den vanskelige stimuluskontrollen.....

2009-06-22T15:59:00.004+02:00

Ikke bare er den vanskelig å få til, det er også vanskelig å vite om den skrives i rett form :-)

Jeg har tidligere nevnt at jeg var sent ute med å sette ord på alle de frivillge øvelsene til Zelante. Det er noe jeg har jobbet mye med i det siste, og det går bedre, i allefall på enkelte punkt....

Vi har godt innarbeidet kommando på mye, men det er også mye som mangler.....
Det jeg synes er rart, det er at de frivillige øvelsene Zelante har kunnet lengst, de tar det lengst tid å få kontroll på. F.eks rygging - ho har rygget så mye at jeg måtte slutte å belønne for det i det hele tatt. Rygging ligger høyt oppe på lista over atferder hun tilbyr. Men, å få satt kontroll på det, det er ikke lett..... Jeg har virkelig fulgt innlæringsveien, jeg har forøkt å bytte kommando fordi jeg tenkte at det var ordet som gav oss problem, men nei.... I dag tror jeg kanskje at det har løsnet litt, ho rygger i allefall hver gang jeg sier ordet "bakka", men jeg har ikke testet det enda. Vi har slitt så lenge for å få det til at jeg vil drøye det litt lenger før jeg tester.

Nye øvelser, de som jeg former frem frivillig enten vha shaping eller target og så snart ho tilbyr de frivillig med noenlunde flyt - de får jeg lett kontroll på. Et eksempel der er rundt - ho skal gå rundt seg selv. Det var ikke mange dagene det tok før vi hadde full stimuluskontroll på "rundt", det samme med bamse og mange andre tulleting jeg har lært henne....
Kanskje jeg skulle slutte helt å belønne frivillig atferd ei periode? Føler at det er litt dumt også siden jeg har jobbet så mye for å få henne til å tilby ting frivillig.

Og stimuluskontroll er viktig når en har en servicehund....

Av de "gamle" øvelsene er det egentlig bare "bakka" og "slalom" jeg ikke har full kontroll på, når jeg har fått til de andre - så kommer vel de to siste til slutt også?

Har lest "CanisMorten" sine innlegg om saken, uten at jeg føler de har brakt meg noe videre.....
Gode forslag med takk :-)

Hvordan trene hund når en ikke kan gjøre noe?

2009-06-18T13:32:00.003+02:00

JO, da låner en DVD-er av Kari Anne som viser hvordan en som sitter i rullestol trener opp en servicehund. Når har Zelante og jeg startet prosjekt servicehund!

Grunnlaget for mye av det servicehundene gjør er basert på target, og da mange flere target en det vi har trent til nå. Dvs - ikke nødvendigvis mange flere target, men at hunden berører targeten med flere kroppsdeler.

Fra før har Zelante inne;
- trakke på musematte eller noe annet som er markert på bakken. (boks, planke...)
- handtarget, berøre handa mi med snuten
- targetstick
- post-it lapp
- berøre Ivar med snuten :-)
Ho er også god på target overføring.
Det eneste vi har stimuluskontroll på er "gå til Ivar".

En servicehund kan ikke alltid bruke snuten eller beina på targeten. Derfor bør de også kunne bruke skulderen til å berøre targeten og forskjellige deler av snuten. Som kinnet, eller haka. Haka hadde vi også inne fra før uten at jeg har tenkt over det. Jeg har trent henne til å legge haka i handa mi når jeg holder den frem. Det bruker jeg når jeg skal klippe snuten hennes. Utrolig praktisk for da holder ho hodet helt i ro og jeg kan konsentrere meg om hvordan snuten skal se ut :-)

I går og i dag har vi trent på at ho skal berøre handa mi med kinnet sitt, haka og skulderen.
Kinnet og haka gikk kjempegreit, så greit at der har jeg startet med stimuluskontroll. Men, skulderen har ho ikke helt forstått enda. På DVD-en flyttet instruktøren handa si bort til skulderen på hunden. Det har ikke jeg gjort. Jeg har holdt handa ganske nærme og når Zelante tilfeldigvis har beveget seg slik at skulderen har vært borti handa mi har jeg klikket.... Det er tydelig at ho ikke er vant til å være bevisst på den delen av kroppen :-) Foreløpig er det ingen bevisste repetisjoner fra hennes side. Det er helt tilfeldig. Ho forstår det nok til slutt :-)

Fremover skal vi jobbe mer med at ho skal bruke skulderen på targeten. Også tar vi oss ei lite økt med stimuluskontroll hver dag.

Når targeten er inne skikkelig, er det rygging som står for tur :-) Her også har vi vært ute i forkant. Ho er god på rygging. Men, stimuluskontrollen er ikke sikker på den enda, i tillegg kan vi jobbe mot bedre flyt.

Kurs

2009-06-04T22:06:00.005+02:00

Nå har vi vært to dager på kurs og kost oss skikkelig. Denne gangen var det konkurranselydighet som var tema.
I går startet vi med å trene på stå under marsj. For å få en mer ”kontant” stå, ble jeg anbefalt å bruke ”hoppstå”. Vi fikk så vidt begynt å trene på det, før det var tid for pause og luch (vi kom litt sent første dagen).
Etter lunch trente vi fvf og lineføring. Dette har vi trent en god del på, men problemet er at Zelante lett sakker ut. Det har ført til at jeg har gått senere for å vente på henne – noe som ikke har gitt noen løsning. Thommas tipset meg om at i stedet for å vente, skulle jeg gå fortere, og vips – så hadde vi starten på en fin både fvf og lineføring.

Vi trente også litt på innsitten, men den har ho virkelig fint inne. Det vi må trene mer på her, er tempo ved innkallingen. Da ble vi tipset om å øke avstanden, noe vi skal teste.
Til slutt trente vi mye på inngangen til konkurranseområdet. Målet var å få hunden til å forstå at det er gøy å ha konkurranse og når eier får litt ”konkurransepreg” så venter det ei kjempebelønning i slutten. Alle var inn en og en og vi hadde en fritt valgt øvelse vi viste frem. Jeg tok tannvisning fordi jeg mangler ukjente som kan hjelpe meg med det i det vanlige. Tilbakemeldingen vi fikk var at ho var utrolig behagelig å ta tannvisning på :-). Jeg ble litt overrasket over at ho bare satt uten å reise seg når det kom et menneske bort til oss. Men, kjempefornøyd med at den treningen plutselig gir gode resultat.
Før dagen var slutt skulle alle skrive noen øvelser vi ville vise frem i en konkurranse situasjon dagen etter, på en lapp til Thommas. Det skulle være minst to øvelser. Jeg skrev først, og tok meg litt vann over hodet. Først skrev jeg dekk – av type fellesedekk (bare at den bare ble for meg), så lineføring med sitt og at jeg gikk fra henne for så å kalle inn. Mine forventinger var at på dekk, så skulle ho bli liggende til jeg kom tilbake, men at ho ville reise seg opp før jeg fikk sagt ”sitt opp”. På lineføringen var forventningen at ho skulle gå litt bak, men sette seg, bli sittende og komme på innkalling.

Vi bodde hos Nina og Tilia med familie. Det var artig å se hvor ”voksne” både Zelante og Tilia var blitt. De lekte litt når de møttes, men ikke noe mer. I stedet for den ville leken de har hatt tidligere, lå de nå og slappet av side ved side.
Zelante var sliten og når vi la oss okkuperte hun raskt senga og sovnet fort :-).

Dag to startet med fremvisning av øvelsene vi valgte dag en. Heldige som vi var, skulle vi vise først. Feige som vi var, ba vi om å få se litt på først, for det har vi ikke gjort før. Det er jo greit å se hva vi skal vise frem :-)
Dermed fikk vi komme til slutt.
Det ble fort klart at vi nok hadde et litt ambisiøst program, men jeg fant ut at det er jo bare å stå til, og det er jo bare for gøy! Trøsta var at underveis hadde alle sine ting de var veldig gode på, men samtidig var ingen perfekt og en kan vel si at alle hadde noe å jobbe videre med.
Når det var vår tur, så ble ikke ”inngangen” til hallen perfekt. Det var mye som skjedde og fokuset til Zelante var litt på meg og litt på alt som skjedde. Men, vi gikk inn med friskt mot og plasserte oss på anvist plass. Plutselig visste ho ikke lenger hvor utgangsposisjonen var, men med litt target hjelp så ble vi klar til ”enkeltdekk”. Jeg dekket henne, og ho la seg fint. Jeg gikk i fra, ho lå, jeg gikk bak henne, ho lå, jeg gikk inntil henne og ho lå helt til jeg kommanderte sitt opp. Hele tiden hadde ho fullt fokus på meg, jeg var kjempefornøyd og vi tok oss en liten lekepause.

Så skulle vi ta lineføring – nå vavr kontakten helt borte. Ho gikk litt forran, litt bak, litt i sikksakk… Jeg startet på nytt og det ble litt bedre, men ikke bra. Når jeg stoppet satte ho seg i utgangsstilling og ble sittende mens jeg gikk fra. Men når jeg ropte ”på plass” var det ingen reaksjon… Jeg måtte rope en gang til og vifte med armene, da kom ho i full fart.

Jeg er ganske fornøyd over at dekken gikk så fint. Resten tar vi å trener mer på, så går det bedre neste gang.
Etterpå trente vi på ruta og apport. Ruta var starten for oss, så der har vi et stykke frem. Apporten har vi trent litt på av og til. Ho er flink å apportere, så der er det bare å legge inn en liten innsats så har vi det på plass. Men, vi fikk ikke trent noe på det i dag, både Zelante og jeg var altfor trøtte.
Egentlig, så er det vel ikke så mye mer en finpuss og konsentrasjon vi trenger mht klasse 1…… Hmmmmm….

Det er kjekt å få høre at de ser at ho kan øvelsene på kurset, men at det er konsentrasjonen vi sliter med. De som synes hun er ukonsentrert nå, skulle sett henne i fjor vår:-), da slet vi med konsentrasjonen da! I tillegg ville ho verken ha godbiter eller leke Nå ser ho på meg titt og ofte, problemet er bare at det ikke alltid holder så lenge av gangen. Men, ho blir stadig bedre og jeg tror at det ikke er så lenge til før fokuset hennes er på topp:-) Godbitene vil ho alltid ha (hos spiste til og med Espen sine pølser i dag) og leken blir bedre og bedre.
Ingen ting å si på kontakten her:-) Til og med mens jeg smiler til kamera:-)

Nå ligger ho helt utslått og sover etter to travle dager... Det har ho jammen fortjent! Nå gleder vi oss til neste kurs. I sommer skal vi trene mye på fvf...

Trøst

2009-06-04T22:04:00.001+02:00

Denne fikk jeg tilsendt på mail fra eieren til Tony, det er så sant som det er sagt. Den ligger også på kennel Lauperaks sine sider, er usikker på hvem som har skrevet originalen.

Et lite dikt trøst eller kall det hva du vil.

Hvis vi snur litt på det:

Til en forandring, la oss nå tenke
hunden er dommer, og dommer'n går i lenke.
Tenk dog hans dom, jeg har nok sett verre,
men kan ikke huske hvor, desverre.

Deres hoder er for smale, for lange og brede.
Er det noe rart jeg gir en tredje.
deres haser er for korte, og uttrykket galt
-det ser virkelig ut for at alt er fatalt.

Splittede føtter og knoklede knær
oppstoppernese og forkrøplete tær.
Franske i fronten og kuhasa ben
en skulle ikke tro at rasen er ren.

Brystet for trangt og dobbelthaker
albuer ut og for brede baker.
Dårlig kondis og svaie i ryggen
mange minner om selveste styggen.

Premularmangel og underbitte kjefter
krokete tenner og sviktende krefter.
Hvis dette er kremen av mennesk'lige rase
da blir det nok ingen blomstervase.

Uhemmet avling gir resultat som dette
og nå er feilene blitt vanskelig å rette.
Vær kritisk ved føds'len- tenk på standard'n
-og glem ikke minst å se på barne-far'n

Altfor stor variasjon i hårstrukturen
hos mange skimter vi alt konturen.
En sammenligning en stakket stund
da er jeg glad over å være en hund.

Vær nøye- og tenk ikke bare på visning
for da går alt sammen opp i spinning.
Skulle du mislykkes og ittn'o går an,
så husk- det er jo bare en mann!!!

Sukk....

2009-06-02T00:03:00.007+02:00

Kan dere fortå at dommeren kunne mene at det fantes finere portiser enn Zelante? Han syntes faktisk at av alle 12 som var der, så var hun den minst fine og eneste som fikk blå sløyfe :-(. Han hadde vel ikke peiling? Hadde han bare visst hvordan Zelante var inni, da er jeg helt sikker på at hun hadde blitt best in show! han syntes rett og slett at Zelante var "for smal" i front og at hun dermed ikke kunne bli en dyktig svømmer..... De som vant klassen til Zelante fortalte at den som vant denne gangen, hadde fått blå sløyfe for ikke så veldig lenge siden. Jaja, slik kan det gå. Det er ingen tvil om at Zelante både har en smalere beinbygning en de andre som var på utstillingen og at hun er betydelig slankere. Men, jeg synes at en slank hund er fint, jeg synes også at Zelante både virker med spenstig og mer feminin enn de andre.... Men, når det er sagt, det er ingen tvil om at det viste at hennes pels hadde vært klippet helt ned for et års tid siden... og at alt i alt, viste det sikkert tydelig at utstilling ikke er vår hovedaktivitet. Vi fikk det vi trengte, blå sløyfe. Så får vi se på resten etterhvert som det blir sjekket om hun er frisk nok til å avle på. Kanskje stiller vi på en utstilling senere, kanskje gjør vi det ikke - vi får se hva vi finner på.
Resten av pinsehelga tilbragte vi på båttur og besøkte svigerforeldre.

Vi hadde fin vind og fikk seilt ganske mye. Her hjelper Zelante meg med å holde riktig kurs :-) En av favorittplassene er mellom beina mine når jeg stå ved roret.

Utstilling for dummies...

2009-05-28T22:07:00.006+02:00

Så skal vi på utstilling Zelante og jeg. Som noen kanskje har fått med seg, så er ikke utstilling det mest spennende jeg kan tenke meg....
Min erfaring strekker seg til ei utstilling med Nikki (schæfer) der vi ble kastet ut fordi hun manglet ei tann. Da hjalp det lite at ho var "det vakreste" dommeren hadde sett (i følge han selv), eller at ho var frisk både fysisk og psykisk. Når en jeksel manglet - bare det rett ut. Så har jeg sett på ei utstilling, der Tony deltok. Det var også noen Portiser der.

For godt og vel en måned siden fant jeg ut at jeg kom aldri til å begynne å trene, viss ikke jeg meldte oss på. Altså meldte jeg oss på utstilling. Med tanke om å begynne treningen umiddelbart. Så plutselig en dag dukket det opp en mail med påmeldingsnummer - og jeg hadde enda ikke begynt å trene.... Da var det å skynde seg å lese om utstilling på NKK sine sider (det står mye bra der) - og etterhvert som jeg las, kom panikken og jeg kan litt langt baki hjernestammen huske at Hilde på hundeeierskolen sa at utstilling var en sport som en måtte trene mye til..... Jeg begynte så smått å forstå hvorfor. Så kom ei langhelg og motivasjonen til å trene mye var virkelig på plass. Helt til jeg kom hjem og åpnet postkassen - der lå det et brev som gjorde at ferien ble ødelagt - det samme ble mitt humør - (hvor er helsekøen når du har bruk for den?). Siden jeg ikke trener når jeg er sur, ble ikke Zelante trent den helga heller. Plutselig var vi i inneværende uke og utstillingen er på lørdag.... Gode råd begynner å bli verdt litt av hvert :-)

Vi har fått mange råd og vi har testet noen. Her er en liten oppsummering av råd og resultat.

Utstillingsband av type strup skal være skikkelig stramt:
Vel, vi har ikke testet skikkelig stramt, bare litt stramt. Resultatet var at når vi skulle løpe - så strekker Zelante hodet så langt frem ho kan og rygger. Skikkelig vakkert om jeg må si det selv (ironi). Ho ser ut som en nærsynt struts som rygger for noe som er skummelt. Lokking eller godbiter, ingenting hjalp...

Løp fort og vær skikkelig glad:
Noen som kan se for seg gallopptrav? Er litt usikker om det er fordi Zelante får helt sjokk fordi undertegnede humper og bumper seg avgårde bortover plenen (nei, jeg er ikke glad i jogging) og tenker at da får hun humpe og bumpe også, eller om det er i ren glede over at det endelig er fart i eieren.... Resultatet er i allefall gallopptrav - livlig, ja. Vakkert? Nei!

Så sjekket jeg med eksperter og fikk vite at det er tull at båndet skal holdes stramt. Tempoet skal være passe og dersom vi får gallopptrav, så kan vi bare stoppe og begynne på nytt:-) Da gikk alt så mye bedre :-) Nå har vi hele kvelden i morgen til å perfeksjonere oss på:-)!

I går ble hun badet og i dag har vi vært på Voss for Portisklipp. Barbro klippet henne slik hun skal være til utstillingen og i følge Barbro er Zelante; perfekt størrelse, perfekt kryss, litt lang rygg og et nydelig ansikt :-) Etter å ha sjekket opp i hva det er med det der krysset, med noen som kan det - så er jeg helt sikker på at Barbro har rett :-) Ryggen ordnet vi med klippen (håper ikke dommeren leser dette).
Dermed er Zelante helt klar for vår første utstilling.

Før Barbro

Etter Barbro

Barbro viste oss hvordan jeg skulle stille henne opp, og vi løp litt frem og tilbake og det gikk i rent trav. Så lenge jeg godpratet litt med Zelante og bandet ikke ble stramt. Tror min humping og bumping holder seg på samme nivå, men nå har Zelante sikkert blitt vant til det :-)

Skrekkopplevelse!!

2009-05-18T21:19:00.004+02:00

Zelante ligger i bur ved siden av senga mi. Om natta er buret stengt. Når vi skal stå opp, åpner jeg buret og ho kommer smygende ut for å kose mens jeg kler på meg. Men, ikke i dag. I dag bevgde ho seg ikke i det hele tatt når jeg åpnet buret. Jeg tok på henne, ingen reaksjon og øynene var igjen. Jeg snakket til henne - fortsatt ingen reaksjon - ikke den minste anntydning til logring. Sjekket pusten, og ho pustet... Så ville jeg sjekke slimhinnene og åpnet munnen... Da våknet jenta, såg skikkelig trøtt opp på meg og lurte på hva slags brutal vekking dette var... Ho stod opp og oppførte seg som normalt. Jeg har ikke kunne sett noe spesielt på henne i dag - og jeg har virkelig sett etter! Konklusjonen er vel at ho sov ekstra tungt. Det var utrolig ekkelt, jeg er ikke vant til at hundene ikke reagerer, ikke engang når jeg tok på henne..... Utrolig hvor mange tanker som kan virre rundt i hodet i løpet av sekunder. Tanker som alle er av typen katastrofetanker.... Jeg er bare så sinnsykt glad i det dyret....

Om positiv straff og spøkelsesalder

2009-05-10T22:08:00.005+02:00

At positiv straff virker, er det vel ingen tvil om. Ei heller om "bivirkningene". Uansett så gjelder det "bare" å ville straffe hardt nok. I tillegg, er det vel ofte slik at dersom den som straffer ikke er tilstede, så er også virkningen borte.... Bildet av Kitti og Zelante er et eksempel på det. Kitti sitter på kjøkkenbenken og passer på laksen (som hun forøvrig ikke liker), mens Zelante sitter nede og tørr ikke hoppe opp for å stjele laksen (som er noe av det beste hun vet). Dersom Kitti ikke hadde vært på kjøkkenbenken.....,Tja..... :-) Dere kan vel tenke selv hva en notorisk tyvradd kunne ha funnet på da :-). Kitti som har satt seg i respekt på katters vis, kan bare sitte rolig ved siden av laksen - og den får forbli på kjøkkenbenken.....

I helga har vi tatt vårpussen på båten. Engelen min har vært utrolig snill og grei å ha med. Mens vi har holdt på med båten har ho tuslet rundt oss på kaien. Ho har ikke stukket av, og til og med når det har vært andre hunder i nærheten, har ho ventet til de kom bort til oss før ho har begynt å leke. Ho har hilst på mange folk, latt seg kose med, og bedt om å få kos av andre :-) Ho har rett og slett vært kjempegrei å ha med. Vi hadde med band som vi kunne binde henne i dersom ho vill ta seg for lange turer, men det har ikke vært i bruk i det hele tatt.

Ho har hilst på en svane, den ville ho gjerne svømme sammen med. Og ho har møtt noe skikkelig skummelt, et BLÅSKJELL!!! Et tom, knust blåskjell - fysj så farlig det var. I tillegg var det frekt! Uansett hvor mye Zelante knurret, bjeffet og virkelig bustet seg, så ble det liggende - hadde ikke respekt for en stor farlig vannhund i det hele tatt..... I tillegg lo alle folkene som stod rundt henne og så på... Stakkars Zelante. Men, til slutt klarte ho å sette seg i såpass respekt at ho svømte ut og hentet flere blåskjell, så fikk det stakkars knuste, døde blåskjellet selskap av slektninger. Ho er nå omtenksom også - lille gullet mitt!

På slutten var ho lei av å vente, og hvor er det da mer naturlig å legge seg for å slappe av en i rosebeddet til båthavnen?

Neste helg blir det båttur!!!! Vi gleder oss veldig!!!

En gøy leke :-)

2009-04-28T21:03:00.002+02:00

Siden Zelante blir veldig rød på øynene når vi har vært en dag på sjøen har ho fått seg solbriller. De ble bestilt på lørdag og i dag kom de i posten :-). Jeg var forberedt på å bruke noe tid på tilvenning, det er jo ikke bare, bare å sette solbriller på en hund, eller?

Men, Zelante var veldig fornøyd med solbrillene sine, ho syntes bare at det var gøy. Når jeg henter de frem for å sette de på nesen hennes, står ho klar og logrer :-) Men, så følger det jo med godbiter også da, i form av fór...

Er ho ikke fin vel?

Et stort problem, har blitt til ren luksus :-)

2009-04-27T21:48:00.003+02:00

Det er ikke til å legge skjul på at Zelante ikke var lett å belønne det første året. Det var det samme hva jeg kom med, godbiter eller leker.... Etterhvert kom det seg mht godbiter - men, de måtte være skikkelig gode. Nå spiser Zelante mer og mer og er blitt betydelig lettere å belønne. I allefall mht godbiter. Derfor har vi nå startet prosjekt "godbit-nedgradering". Nå er det ikke lenger "gode godbiter" når vi trener hjemme på stua, iallefall ikke viss ikke vi trener på noe veldig vanskelig. Nå er det fór det går i. Vi startet i dag og intensiteten og iveren etter å trene kan ikke klages på! Vi trente på "gå til Ivar", startet med postit target og endte med å sette på stimuluskontroll. Vi trente også på "twist" som er å gå i ring mot venstre. Der brukte vi targetstikk og har nesten tatt bevegelsen på targeten helt vekk. Er veldig fornøyd med treningen i dag :-) Nå får vi bare håpe at den gode trenden fortsetter.

Heretter skal godbitene brukes mye mer strengt. Ordentlig godsaker som pannekaker og kyllingnakker kan vi feks bruke på kurs. Laks og kylling kan vi bruke på treninger. Jeg tror det kan bli lettere å få henne til å holde fokuset ute, når ho ikke får gode godbier så altfor ofte.

Løpetida er helt slutt. Vi var og hilste på Tony og nå var det ikke tale om at han skulle slippe til :-)

Løpetid

2009-04-24T19:43:00.003+02:00

Jeg har ventet på løpetiden til Zelante ei stund nå og fredag 17.04.09 så jeg første bloddråpen. Mens jeg har ventet har jeg kikket og kikket og tatt papirtesten, ho vasket seg mye og "luktet løpetid" og hovnet opp, men jeg så aldri antydning til blod. Derfor antok jeg at løpetiden startet forrige fredag. Hadde regnet meg frem til dagen ho skulle stå og trodde jeg hadde full kontroll....

Torsdag skulle vi gå en tur sammen med en hanhund, vi trodde at vi hadde full kontroll. Med en gang jeg åpnet døra til buret, hoppet Zelante ut av bilen (det gjør ho normalt ALDRI). Jeg fanget henne i lufta :-) og fikk tatt på henne bandet før jeg satte henne ned på bakken. Med en gang ho fikk beina på bakken, snudde ho baken til hanhunden og slo halen til side for å si "hei, jeg er klar - ikke vær sann ei sinke da!" Her var det hverken snusing eller annen kurtisering på forhånd - forspiel hva er det? Hanhunden stakkar ble yr og glad - sikklet rant.... For å si det enkelt, det ble ingen tur den dagen! På hele tida ho har hatt løpetiden har jeg sett to bloddråper, resten har ho vasket bort selv. Har ikke hatt en hund som har vært så flink å vaske før jeg .-) Neste gang får jeg stole på slikking og lukt....

Litt av hvert :-)

2009-04-21T22:25:00.005+02:00

Så fikk vi endelig tatt kontakt for å begynne med fast lydighetstrening - men de har sluttet for ferien.... De trener Agility, jeg tenker fremdeles på om jeg har lyst til å begynne med det. Vet liksom ikke helt. Tror det ligger for Zelante, men kanskje ikke for meg....

I helga hadde vi årets første seiltur. Det var utrolig deilig. Zelante syntes tydeligvis det samme. Når vi var ute for å klargjøre båten torsdag kveld, ville hun ikke bli med hjem :-)

Joda, ho ligger der nede mellom beina mine. Det var der ho lå i fjor også - bare at da var ho bittelitt mindre...

Fredag bar det på båten igjen og vi koste oss skikkelig alle sammen. Vi seilte til Godøysund, der er det mange flotte turstier. Vi gikk lange turer og Zelante fikk årets første bad. Ho vil ikke stupe enda - men svømmer skikkelig godt.

Idylliske Godøysund

Vi har heist seil og koser oss skikkelig!

I dag var vi ute og trente sammen med tre andre. Før de andre kom, trente vi litt på innsitt og fot. Jeg hadde med videokamera og filmet alt. Trodde jeg.... Jeg hadde klart å stille meg slik at det eneste som viste var jakka mi og toppen på hodet til Zelante. Må få tak i et stativ! Etter tre godbiter lekte jeg med henne. I begynnelsen gikk det veldig bra og hun var skikkelig giret. Men, etter ei stund ville ho ikke leke mer og for hver gang leken kom frem ble hun bare mer passiv. Når leken var borte - og hun fikk godbit belønning var ho med. Synd jeg ikke fikk med det jeg filmet. Kanskje jeg hadde sett hva som gjorde at det gikk så bra i starten og så dårlig på slutten?

Når de andre kom trente vi kontakt med forstyrrelser og dekk og bli. Det gikk bra alt sammen. Før treningen måtte jeg tine godbiter i full fart fordi det hadde jeg glemt. Mens jeg tinte de, måtte jeg hjelpe Ivar litt. Når jeg kom tilbake til kjøkkenet, var godbitene borte vekk og jeg måtte starte på nytt.... Ikke bare medførte det dobbel jobb, men også at Zelante ble mett på slutten av treningen.

For å si som Kari Anne, "Juhuu"!

2009-04-14T22:03:00.003+02:00

I dag var vi ved biltilsynet og trente, totalt var det tre hunder. En trailer som lærekjørte og noen barn som spilte fotball der. Jeg hadde med MYE godbiter som var lammelår.

Vi kom litt før de andre, først gikk vi en luftetur, så startet vi med å trene på innsitter og dekk og bli. Det gikk helt strålende! Zelante var skikkelig fokusert og veldig kjapp til å gjøre det hun skulle. Vi hadde bare økter med stimuluskontroll i dag, ingen frivillige. Etter at vi hadde trent i ca ti minutter, kom de andre. Først fikk Zelante ei pause i bilen mens vi pratet litt. Så fortsatte vi å trene. Fokuset var fremdeles kjempebra. Vi trente i økter på ca ti minutter før ho fikk pause i bilen. Det vi trente på var innsitt,"på plassen", stå og dekk og bli. Alt gikk bare strålende. Til slutt hadde vi hatt så mange vellykkede økter at jeg var singlende tom for godbiter!! Det er ikke ofte det har skjedd i Z si historie! Det virker som at ho bare blir mer og mer giret på trening, kjempekos. Nå har jeg vært og kjøpt videokasetter, så kan vi filme hvor vi er i dag - og med jevne mellomrom :-)

Kan ikke få sagt hvor deilig det er å ha hatt en så effektiv trening med Zelante, sikkert bra at det ble tomt for godbiter, ellers hadde vi vel holdt på enda.....

Hva i all verden

2009-04-13T22:51:00.004+02:00

er det som gjør at:
- at en portis ligger i sofaen, som om det var plassen hennes og at det ikke finnes hundesenger her i huset?
- at en portis som har som tradisjon i å stjele lammesteik, og når vi kommer og spør hva hun gjør, så kommer hun logrende og avleverer lammesteika i handa mi?
- at når jeg spør hva den samme portisen har gjort på, som lagde bråk på kjøkkenet - så kommer hun løpende og logrende med oppvaskkosten, stekepanna eller hva det nå var som vi ikke hadde ryddet vekk på kjøkkenet og avleverer det i handa mi....
- at når den samme portisen synes at jeg har sittet for lenge med dataen, så kommer labben plaskende på tastaturet, helt til jeg har reist meg og vi har gjort noe gøy - og halen hennes går i ring av ren glede over å få oppmerksomhet...
- at når hun stjeler en bitteliten bit av brødskiva som vi har i handa - så får hun bare et smil og spm om "hva er det du gjør"....

Hva er det som gjør at dette ikke irriterer meg? Egentlig burde det være et tegn på at hun er uoppdratt og en ufordragelig hund... Men er hun det? I dag har vi vært en snartur i Bergen. Der var det mye folk. Z gikk kjempefint ved siden av meg. Hun hilste på folk som ville hilse på henne. Når det kom barn løpende bort til henne, så stod ho i ro og logret med halen og syntes det var kjempekoselig at de ville hilse på. Når det kom andre hunder, logret hun og var glad. Dersom hun fikk hilse, gikk hun i lekeposisjon, fikk hun ikke hilse, så var det ok også :-) Ikke et eneste bjeff på hele turen. Duene var spennende, men hun løp ikke etter de, "bare se men ikke røre..." Når vi gikk ombord i ferga, brydde hun seg lite om bilene som kom kjørene, uansett hvor mye de bråkte. Og den ekle trappa - hva er problemet :-)
Ho er til og med blitt ganske god venn med Kitt, selv om bildet ble litt for mørkt legger jeg det ut her. Det er to dyr ved siden av meg i sofaen :-)

Sannheten er at Dina lærte meg mye om det å ha hund - hva er VIKTIG. Alle de viktige tingene har Z på plass - alle de andre synes jeg bare viser kreativitet og impulsivitet. OG jeg liker det :-) Mange tror sikkert jeg er sprø. Men jeg synes det er deilig å vite at hun tør :-) Jeg synes også det er deilig å se at når hun har tatt lammesteika - så kommer hun logrende med den til meg :-) Så kan jeg tenke over om jeg skal gjøre noe med det til neste gang, men har det noe å si?

Så er det endelig Påske!

2009-04-08T19:53:00.003+02:00

I dag har jeg hatt fri fra jobb, og bare kost meg hjemme. Morgenen ble lang og god, i senga. Etter at jeg hadde stått opp og dusjet, måtte jeg legge meg litt igjen slik at Zelante og jeg kunne ligge litt i senga og kose oss. Ho får ikke ligge der om nettene, jeg er litt usikker på hvem av oss som hadde det mest koselig :-). Når ho får lov til å ligge i senga, ligger ho helt tett inntil meg, og hodet har ho på armen min. Det er SÅ koselig!

Etter at vi stod opp, var vi en snartur for å handle. Resten av dagen har gått med til kos og pelsstell. Der er skikkelig deilig nå når valpepelsen er borte. Litt børsting også er ho helt flokefri.

I går var vi en tur ute for å trene sammen med en hund som er veldig utrygg på andre hunder. Det var første gang vi møtte den andre hunden. Men, Zelante var skikkelig fint. Når den andre knurret - dempet ho og trakk seg tilbake og viste han på alle måter at ho ikke ville han noe vondt. Vi gikk sammen en times tid, vi holdt hele tiden en avstand på ca to meter, det var det han trengte for å føle seg komfortabel. Det gikk mye bedre etterhvert, han inviterte til lek og fikk mer og mer lyst til å gå bort til Z. Vi var på en plass der de ikke kunne slippes løs, så vi holdt avstanden hele tiden. Men, vi har avtalt at vi skal fortsette å treffes slik at han kan bli vant til andre hunder. Zelante er normalt veldig pågående og vil leke med alle hunder. Derfor var det veldig fint for meg å se at hun respekterte hans advarsler om at ho ikke skulle komme nærmere. For det første reduserer det muligheten for at ho skal havne i trøbbel betydelig. For det andre betyr det at jeg kan bruke henne for å være med og trene hunder som har et vanskelig forhold til fremmede hunder. Det er Erna som er "atferds-spesialisten", men det er litt kjekt for meg å kunne være med å trene på og følge opp det hun planlegger. Det er utrolig lærerikt. Også vet jeg hvor fortvilende situasjonen er for eier - jeg har enda ikke glemt hvordan det var å ha Dina....

Det er lite trening på oss for tiden, men nå har jeg begynt å planlegge mer strukturert. Vi var på Fanny og Thommas kurs forrige uke, selv om vi ikke hadde trent på lenge, var Zelante skikkelig flink - ho gav meg en skikkelig spark bak for å ta opp igjen treningen. Jeg har nå funnet en klubb som driver både med agility og lydighetstrening i nærheten. Det er ca en time å kjøre hver vei. De skal jeg ta kontakt med og spørre om vi kan melde oss inn og være med. Jeg må nok velge en av delene, har ikke tid til å reise to ganger i uka - men hva? Tror kanskje at agility kan ligge mer for Z en lydighet - ho liker alt som har fart involvert.... Kanskje jeg skal prøve ut først det ene ei periode så det andre? Kanskje jeg skulle startet med et nybegynnerkurs i agility? Da vil jeg vite mer hva det går ut på.... Utover det så har jeg tenkt at vi skal gå på freestylekurs. Vet ikke hvor og vet ikke når, men det skal vi altså!

På besøk

2009-03-30T21:20:00.002+02:00

Etter at Tony og Zelante har løpt i hagen, synes de det er helt greit å bli kjørt rundt en liten tur. De blir jo slitne de også:-)

Når Zelante er på besøk, synes hun at det ikke er gøy å være til bry. Som den gode gjesten hun er, sørger hun derfor selv å forsyne seg med godene som finnes i nærheten. Her prøvesmaker hun Tony sin mat. Eukanuba er minst like godt som Hill's :-)

Litt morro

2009-03-27T20:59:00.007+01:00

Når vi ikke trener på noe fornuftig, får vi trene på noe gøy i stedet:-)

Bare A-er :-)

2009-03-10T22:03:00.000+01:00

Albuene er også A, og jeg er glad :-)

Vanntett vannhund....

2009-03-09T23:36:00.004+01:00

Vi (egentlig Ivar) holder på å pusse opp badet. I dag har han lagt membran... Ei stund etter at han var ferdig og satt å slappet av i sofaen, hørte vi noen "svuppelyder" fra badet... Jeg gikk for å sjekke og hvem tror dere stod midt på badegulvet, med panikk i blikket, og tydelig tenkte "iiiik, ekkelt, beina mine henger fast......"? Jepp, det var Zelante - full i membran... Ho er i allefall vanntett ei stund - og jeg har fått en god idè til hundesokker som ikke faller av når vi går på ski :-)

Herved er alle andre som skal pusse opp bad og har (vann/membran)hund advart om at det er lurt å stenge døra.....

Hørt om bamsedekk?

2009-03-09T21:48:00.004+01:00

Zelante sine dekker har vært relativt sedate. Dette bestemte undertegnede seg for å gjøre noe med i dag. Bare dekker utført med begge frambeina i luften ble belønnet. Hva får jeg? En bamsedekk i slow motion! Har forsøkt å filme slik at dere skal få se, men det er umulig - ho er alltid for nærme meg. Tror ho blir litt forvirret når jeg står med kamera, klikker osv... I forsøket på å filme, har nå mobilen låst seg fullstendig....

Det ho gjør er å elegant løfte begge frambeina opp mot en "bamse" posisjon, så senker ho seg like elegant ned på bakken, helt til ho kommer nesten helt ned. Da mister ho balansen og ho smeller i bakken... :-) Klarer dere å se det for dere? Egentlig så er det en ganske så fasinerende dekk, men om den gir en tier er jeg veldig, veldig usikker på...

Tårer og tenners gnissel:-)

2009-03-06T19:19:00.004+01:00

I fjor på denne tid var vi elever på hundeeierskolen hos Fjellanger, Zelante var ca ett halvt år gammel. Omgjengelig å grei, lettlært - men ikke lett belønnet!! Ho ville ikke leke, i allefall ikke med meg eller andre folk. Og godbiter - de spyttet hun ut så fort de kom inn:-( Det hjalp lite enten det var biff eller lever.... Og pølser var det verste av det verste.... Og det var mye tårer og tenners gnissel... Det er ikke så lett å trene en hund som ikke lar seg forsterke, det er bare å prøve for de som vil!

Gradvis har ting endret seg. Den store forandringen kom når ho var ett år gammel. Da sluttet ho helt å spytte godbiter. Men, fremdeles var det mange ting ho ikke ville ha, som pølser.... Det utrolige har skjedd, ho er begynt å spise pølser også! Ho er faktisk blitt helt vill etter det! Nå er det faktisk ingenting av "normale" godbiter jeg kan tenke meg at ho IKKE spiser. Ho spiser ikke frukt og grønnsaker osv... Men, det er ikke så farlig. Ting har tatt litt tid med oss, men nå....:-)

Leken har også kommet seg mye og ho er betraktelig mindre opptatt av andre hunder enn det ho var tidligere. I dag møtte vi en dachs i ett kryss, jeg var helt uforberedt. Men, jeg kalte henne bare inn og ho gikk "fot" mens vi gikk rett bak dachsen. Belønningen, det var pølser! Tårene og tennene som gnisset, er gått over til ett stort glis:-)

Tidlig ute?

2009-03-05T20:59:00.002+01:00

I går ble Zelante røntget, vi tok både hofter og albuer. Jeg var en tur innom på Haukeland, mens jeg var der, var sjanglet Zelante seg inn til ei vennine av meg som jobber på odontologen. Der lå hun og sjarmerte alle fremtidige tannleger:-) mens ho fortsatte å sove av seg rusen... Etter at vi kom hjem i går, var ho bare trøtt....

I dag tenkte jeg at jeg skulle sjekke dogweb - bare for morro skyld. Så skulle jeg legge ut spørreundersøkelse om dere syntes at jeg var veldig optimistisk. Men så, vet dere hva? HD-bildene er lest av!!! OG ZELANTE HAR A HOFTER!!!! I dag skal vi feire!!! Jeg er så glad at jeg ikke kan få sagt det. Nå er det bare å vente på albuene, men jeg er sikker på at de er fine også.

A-hofer , A-hofter , A-hofter!! Noen som ikke har hørt det? Zelante har A-hofter:-)

Portisen blir kjendis:-)

2009-02-28T18:26:00.001+01:00

Har dere fått med dere at Obama skal ha en Portugisisk Vannhund valp? De får den i April. Jeg er helt sikker på at det er pga det gode gemyttet til Zelante som har avgjort valget:-)

Spennende tider....

2009-02-27T18:46:00.004+01:00

Neste uke skal Zelante HD-røntges. Og i slutten av Mars skal hun mentaltestes.-) Fikk mail fra Maj Brit som trengte testobjekt i forbindelse med mentaldommerutdanningen, jeg meldte på Zelante med en gang:-) Hadde uansett tenkt å teste henne. Jeg gruegleder meg! Tenk om det skulle vise seg at hun ikke er så stabil som jeg tror hun er.... Da kommer jeg til å begynne å tvile på meg selv...

Kom til å tenke på at jeg alltid har AA rtg schæferene mine, kanskje jeg burde gjøre det med Zelante i samme slengen? Får sjekke litt på PVH - nettsidene om det er noe AA i rasen. Nå har jeg lest, og konklusjonen er at hun skal testes for det også. Håper det er mulig å få gjort det samtidig som HD-rtg.

Dersom hun er fri for begge deler og mentaltesten er god, så er det cardio og PRA som må sjekkes. I allefall om jeg en gang skal ha kull på henne.....

Ja - også skal vi begynne å filme lydighetstreningene våre.... tror jeg....

Dekk og bli, altså!

2009-02-25T22:50:00.003+01:00

Av og til blir en forundret, slik er det med dekkogblien...

I fjor på denne tid, var det umulig å få Zelante til å ta en skikkelig "lydighets-dekk". Nå,tar ho dekk og blir liggende - bare sånn uten videre....

I går trente vi ute ved biltilsynet, vi trente sammen med bokseren Balder og flere andre. (Men, det var bare Balder og Zelante som trente dekkogbli). Zelante dekket og ho ble liggende. Jeg gikk fra henne, tilbake og kommanderte sitt opp - kjempebra! Jeg kastet godbiter rundt henne - ho ble liggende! Det var så deilig! Rundt oss var det mange hunder som trente på litt av hvert, inkludert "bestevennen Cita". noen bjeffet og det var til tide ett skikkelig leven rundt oss. Zelante lå! Tror det må vøre de rolige genene i henne som hjelper oss... Det eneste jeg gjorde som ho reiste seg på, var å skritte over henne, da satte ho seg opp. Ho dekket både i front og ifra utgangsstilling.

Tempo på dekken er forskjellig om ho tar den fra stå, eller fra sitt. Det er ingen forskjell om ho er i front, eller i utgangsstilling. Fra stå er det en "pangdekk", fra sitt er den ikke treg, men heller ikke rask. Lurer litt på om det kan være parkettsyndromet. Når vi trener hjemme har ho lett for å bare la rumpa skli bakover på parketten for å komme i dekk.... Jeg må trene mer på å få en "pangdekk" fra sitt også. Tror jeg må filme litt skrytefilm i helgen.

I tillegg vil jeg at ho skal legge hodet mellom frembeina. Det har jeg ikke begynt å trene på enda. Noen som har forsøkt og har en god oppskrift? Jeg har lurt litt på å bruke snutetarget på postit lapp, noen bedre ideer?

Jeg lurer også litt på hvordan jeg skal trene inn "hoppstå".....

Dekk og bli

2009-02-23T21:59:00.002+01:00

Zelante er frisk som en fisk og energien er det ikke noe å klage på.-)
Så vi startet trening mht dekk og bli, og er det noen sak:-) Vi trente på stua hjemme.

Startet med å trene noen frivillige dekker i front. Så tok vi noen fra utgangsstilling. Til slutt brukte jeg stimuluskontroll. Etter ei middagspause fortsatte vi. Først tok vi noen dekker i front, nå ble ho ikke belønnet pga dekken, men for å bli. Jeg lokket med godbiter og leke, og ho fikk belønningen når ho lå. (Må innrømme at selv om det har vært ustrukturert så har vi trent litt på at ho skal bli liggende mens jeg beveger meg rundt henne.) Så tok jeg henne i utgangsstilling, dekket henne og gikk. Første gang lå hun til jeg kom tilbake i front, da gikk jeg i fra henne. Når hun hadde lagt seg igjen, gikk jeg inntill henne slik at jeg kom i utgangstilling. Da lå hun til jeg kommanderte "sittopp". Gjentok det hele flere ganger og kvalitessikret "blien" vha å kaste godbiter og leker rundt henne. Det gikk over all forventning. I dag trente vi på stuen, i morgen skal vi ut.

Treningen på dekk og bli har vært veldig ustrukturert og jeg vet egentlig ikke hvordan det har kommet så fort. Men, tror kanskje at det at Zelante er relativt rolig har hjulpet.

I dag har ho imidlertid ikke vært rolig. I starten når vi trente, tilbød ho alt mulig annet enn dekk. Når ho ikke fikk klikk, ble frustrasjonen så stor at ho bjeffet.-) Det kom seg fort når ho fortod hva vi trente på. Det er tydelig at vi har trent lite på at ho skal være repitisjonsklok. Der må jeg nok legge inn enn innsats.

Litt av hvert

2009-02-22T21:02:00.006+01:00

Helga startet med en koselig fredagskveld, de tobeinte spiste hjemmelagd pizza og Zelante koste seg med ett skikkelig godt hjortebein, mens Kitti satt og lurte på om ikke slankekuren snart er over....

Zelante opplyser alle andre hunder som ikke får lov til å bruke spisestuebordet at til nød, så kan hundekorga brukes...

Etter en aktiv dag, som ble avlsuttet med god mat, satt toppen til Zelante helt på skeive og ho så ut til å stamme fra Kaptein Sorte Bill.....

Men, så kom lørdagen - og søndagen....

Utpå formiddagen ble Zelante syk med oppkast og diaré. I oppkasten lå det noen store biter som så ut som brusk. Hele lørdag og natt til søndag var gullet mitt dårlig i magen. Siden klokken 7 i dag tidlig har ho vært tom. Hverken kastet opp, eller bæsjet. I dag har ho vært skikkelig slapp, nå har ho nettopp fått halv prosjon mat - den gikk ned på høykant, så får vi se om ho tåler det. Det er første gangen Zelante har vært dårlig - og jeg er bekymret.... Håper ho ikke har klart å få i seg en splint og at den har satt seg fast. Det var ett rått hjortrebein og de skal normalt ikke splintre seg opp så lett.

Dina ble skikkelig syk etter å ha spist bein en gang, men da viste det seg at ho "bare" var smittet av en skikkelig magesjau som gikk i området...

Zelante er normalt aldri i møblene våre, men i går og i dag har ho selv bestemt at ho fortjener å få ligge der... Ingen har hjerte til å motsi henne:-)

Vi synes at det er viktig å samle hele familien til middag, de firbeinte har sine faste plasser:-)

Nå har jeg bestillt HD røntging av Zelante, jeg er skikkelig nervøs. Det finnes ingen indikasjoner på at ho skal ha HD, men etter å ha hatt schæfere i mange år, sitter skrekken i ryggmargen. Det er ikke noe å måtte avlive en tre år gammel hund pga HD grad E og store sekundære forandringer.... Jeg vet det, fordi jeg har prøvd det....

Kan Zelante dekk og bli?

2009-02-19T21:29:00.003+01:00

I dag ble det latmanstur på besøk til Tony, vi (les jeg) var så lat at jeg kjørte opp. (Vondt i ørene er litt av unnskyldningen....). Først fikk hundene løpe og leke sammen i hagen. Etter ei stund kom begge og tigget godbiter ved å tilby øvelser de kunne. Så fant vi ut at vi skulle trene litt "fellesdekk". Vi la begge hundene i dekk og gikk. Jeg var forberedt på at ho skulle komme i mot meg, for vi har ikke trent noe på bli øvelser. Når vi kom ett stykke i fra, sa jeg "flink" til Zelante (hadde glemt klikker). Da reiste ho seg og kom i mot, men det er jo det ho er trent til. Når jeg klikker eller sier flink er øvelsen over for henne. Vi gikk tilbake og dekket en gang til, denne gangen sa jeg ingenting. Etter ei stund kalte vi inn "på plass", da kom ho i skikkelig fint tempo og hadde en perfekt innsitt. Vi gjentok det samme flere ganger. Gjett hvem som er stolt!

Når ho skulle dekke, oppdagde jeg at ho ikke er vant til å dekke når ho sitter på sida mi, ho måtte være i front. Der har vi noe å trene på. Tror ikke det blir noe vanskelig å få til. Vi må nok også teste at ho ligger når Tony reiser seg - bruke han som forstyrrelse, men det tror jeg heller ikke blir noe problem - bare vi trener på det.

Er litt usikker på hvor lurt det var å starte med innkalling fra "blien" i stedet for at jeg gikk tilbake og sa "sittopp", men tror ikke at jeg ødela mye.