Tid for kurs

I morgen setter vi nesen mot Bergen, det er ny kurshelg på gang....
Vi var i Uskedalen og trente i går. Egentlig hadde jeg bestemt at vi skulle trene stimuluskontroll, det var nemlig leksa denne gang. Men, når vi kom dit var ikke Zelante interessert i det hele tatt. Jeg hadde med lammelår og yndlingsleken, så det stod ikke på forsterkningskvaliteten. Men, det ble fryktelig lite trening på oss. Det som var positivt med turen, var at vi fikk trent på at ho skulle være rolig når andre hunder passerte oss og det funket! Jeg klarte å ha god kontakt med henne mens andre hunder passerte ganske tett, tror faktisk ho var det roligste ho har vært på lenge. Det gav en deilig følelse.

Likevel, selv om jeg egentlig bør være kjempefornøyd med at ho var rolig når andre hunder passerte, merker jeg at jeg er mer misfornøyd med at det jeg hadde bestemt jeg skulle trene på ikke gikk. Jeg begynte å grue meg skikkelig til helga fordi vi ikke har hatt det fremskrittet som jeg hadde tenkt vi skulle ha.

I dag har jeg derfor vært veldig tankefull... Hvorfor har jeg hund egentlig? Er det fordi jeg skal gå rundt å ha konstant dårlig samvittighet fordi vi ikke "blir flinke nok"? Eller er det fordi jeg vil ha en hund som jeg kan kose meg med og ha det gøy sammen med? Det er nok det siste som er det viktigste for min del. Jeg har en krevende jobb som gjør at jeg ikke alltid er like opplagt når jeg kommer hjem til engelen min, og når jeg er daff, er det ingen tvil om at det smitter over på Zelante når vi trener. Jeg tror ikke at det har skjedd en eneste gang at jeg har vært fornøyd med treningen vår, dersom jeg selv ikke har følt meg i form til å trene på forhånd. Derfor har jeg bestemt at de dagene jeg er for trøtt og sliten til å gi Zelante det hun fortjener når vi trener, så skal vi ikke trene. Da skal vi heller leke og kose oss, gå en lang tur, besøke noen hundevenner, rent generelt gjøre ting som ikke krever at jeg er opplagt "i hodet mitt". Grunnen til at jeg har bestemt dette, er fordi jeg må komme ut av sirkelig med dårlig samvittighet. Jeg har Zelante for å kose meg med henne og hovedsaken er å få energi overskudd av samværet med henne, ikke motsatt. Jeg er faktisk sikker på at det også vil ha en positiv effekt på Zelante og at selv om vi kanskje kommer til å trene mindre enn vi stort sett har gjort til nå, så blir effekten så mye bedre!

Nå har jeg (nesten) sluttet å grueglede meg til helga og bare gleder meg. Zelante kan det hun kan når vi kommer dit. En gang skal vi stille i lydighetskonkurranse, og det målet skal vi trene mot, men både Zelante og jeg skal være moden for det.