Besserwisser here I am....

Folk som alltid vet best, helst bedre enn alle andre, de irriterer meg! I dag har jeg vært slik. Lurer på hvor lurt det var, tror nok ikke det var lurt i det hele tatt....

Det hele startet med at jeg hadde ei avtale, det er kommet en Portis valp til til byen der vi bor. Vi skulle møtes klokka 1800. Noe vi gjorde og det var en herlig liten valp! Siden Zelante bare er ti mnd gammel, stoler jeg ikke helt på henne sammen med små valper. Jeg er sikker på at ho ikke VIL gjøre de noe, men når ho leker har ho ikke kontroll. Ting skjer fort, ho har mye energi som skal ut og det er fort gjort å løpe ned og skaden en liten valp. Derfor var Zelante i bånd mens valpen gikk løs og styrte showet helt alene og på egne premisser de hadde det fint og valpen var skikkelig tillitsfull. Så møtte vi noen med en blandingshund. Han gikk også løs, men han brydde seg egentlig lite om valpen. Etter ei stund, bestemte vi at vi skulle ta valpen i bånd slik at vi hadde kontroll på den, mens Zelante og den andre skulle få løpe fra seg litt. Etter ei lita stund ba den andre eieren, valpeeieren om å slippe valpen fri, "de ordner opp selv", jeg sa at jeg ikke trodde det var lurt, men valpen ble sluppet fri. Det endte med at valpen hylte og prøvde å stikke av, jeg tok Zelante i bånd og vi lot valpen løpe løs og alt løste seg egentlig fint.

Eieren til blandingshunden, kjefta veldig mye på hunden. Uansett hva hunden skulle gjøre, så var det kjefting og banning. Til slutt klarte jeg ikke å tie stille lenger, men sa at vi må huske på at hundene normalt hører godt. Da fikk jeg høre hvor mye lydigere hunden ble vha kjeft... Problemet (eller var det ett problem?) var at hunden lydde jo ikke når eieren kjeftet heller... Men, samtidig gjorde hunden ingenting som gjorde at han fortjente kjeft... Hunden kom av og til på innkalling, men når han kom, så kom han krypende, ørene hang ned og halen mellom beina. Når hunden var kommet inn så fikk han ikke skryt, ingen tegn som viste hunden at han hadde gjort noe riktig. Når hunden så fulgte etter bak eieren, så fikk han kjeft for det også... Han fikk generelt kjeft for alt og ingenting. I mine øyne så jeg en kuet hund som ikke turde å gjøre noen ting. I løpet av turen kalte jeg inn Zelante mange ganger og ho kom hver gang, men han som baserte seg på straff, så ikke at min hund faktisk kom når jeg kalte inn, og ikke nok med det, men ho logret og var glad når ho kom i mot meg!

Når valpen og vi gikk fra blandingshund med eier, så klarte jeg ikke å la være å si noe. Jeg sa til valpeeieren hvorfor jeg ikke trener vha straff. Jeg sa også at jeg ikke var intressert i å ha ei god innkalling, dersom det skal bety at hunden kommer krypende mot meg. Tilfeldigvis fikk jeg demonstrert ovenfor valpeeieren hvor lett det er å trene hund vha belønning, valpen syntes nemlig at kjøttkakene til Zelante var det beste den noensinne har smakt og ho tilbød kjapt både sitt og stå i forsøk på å få mer kjøttkaker.

På slutten av turen møtte vi en som ikke har hund selv, men tydeligvis har tenkt litt på det. Han fortalte om de effektive bjeffehalsbåndene og den fantastiske seiren på TV-Norge... Hvorpå jeg igjen måtte kommentere ovenfor valpeeieren.

Jeg kjenner ikke valpeeieren så veldig godt og vise versa... Etterpå har jeg tenkt over hvordan jeg må virke ovenfor valpeeieren, som en besserwisser... Men, hvilket alternativ har jeg? Jeg vil ikke late som om jeg står for straffbasert trening, i tillegg tenker jeg at det er ekstra viktig å få fortalt en ny hundeeier at det finnes gode alternativ til straff, eller tenker jeg feil her? Hva ville andre ha gjort i min situasjon?

3 kommentarer:

Kari Anne sa...

Jeg ville gjort akkurat det samme som deg, bare lagt på enda litt mer. Jeg ville lagt ut om hvor mye mer effektivt jeg opplever at mine nåværende metoder er i forhold til de metodene jeg har brukt (tilfeldigvis de samme metodene som blandingshundeieren og den virkelige besserwisseren (personen som ikke hadde hund, bare meninger) snakket så varmt om), og så lagt ut i det vide og brede om det gode forholdet jeg har med denne hunden. Og om hvor mye mer behagelig det er å gå rundt og lete etter det gode hunden gjør, og som vi kan belønne og dermed får mer av, enn det er å gå og lete etter negative ting hunden gjør.


Når det er sagt, så husker jeg at jeg selv var veeeeeeldig skeptisk til dette klikkergreiene da jeg først hørte om det rundt årtusenskiftet.. VEEEELDIG skeptisk. :-)

Britt og Zelante sa...

En ting er at det er skepsis til klikkertreningen, de forstår jeg fordi det er så mange myter rundt det. Det jeg synes er værre er at det er like mye skepsis til postiv trening, at det bare omtales som pølsedressur som bare virker så lenge pølsene er i nærheten... Det som også irriterer meg er hvor positivt de omtaler straffbasert trening, uten at de har noen holdepunkt for det. Som vi har snakket om på kurset, det er utrolig å tenke på hvor lenge en kan bruke straff uten å innse at det ikke nytter, mens dersom samme person skulle forsøkt belønningstrening så hadde de gitt opp etter ett par forsøk....

Kari Anne sa...

De som trener med straff, og ros som belønning, er nok godt inni metoden, og kjenner ikke til noe annet. Jeg syns fremdeles det kan være tungt å trene slik jeg gjør når rottetrynet står med nesa langt nedi et gjørmehull og jeg mest av alt har lyst til å brøle på henne for så å gi henne et spark bak :-)

Heldigvis vinner fornuften ;-)

Når jeg tenker bakover i min "positiv-trening" karriere, har jeg gått gjennom faser. Mange, faktisk.

Første fase var Interessert.
Andre fase var Inspirert
Tredje fase var Oppslukt
Fjerde fase var Fanatisk
Femte fase var Nyansert
Sjette fase som er inni nå, er Avbalansert.

Jeg er absolutt enig i det du sier, samtidig som jeg er VELDIG takknemlig for at jeg husker hvordan det var å være på "andre siden", hundetreningsmessig.