Om å ta fatt i latskapen....

Treningen med Zelante går for tiden veldig fint. Ho er kjempemotivert og helt på nett så snart jeg er klar. Det vi har lagt mest vekt på ute, er at hun ikke skal hilse på alle hunder vi møter. Det har gått kjempebra, egentlig - eller skal jeg si - på en måte? I går gikk det nemlig opp for meg med et brak hva jeg har gjort!

Vi skulle på vår daglige tur, og jeg oppdager til min forskrekkelse at jeg ikke har NOE som kunne brukes som godbiter. "Hjelp - hva gjør jeg....". Vel, det er jo ikke slik at det er et stort problem at Zelante vil hilse på alle og enhver - så vi gikk turen uten godbiter. Og tro det eller ei, det gikk helt glimrende! Når vi møtte andre hunder, tok jeg Zelante inn "i fot" som vanlig - og skrytte av henne. Vi passerte alle uten at hun hilste! Så begynte jeg å tenke på hvordan vi har gjor det i det siste.... Jeg har hatt med en pose med godbiter, med en gang jeg har tatt Z inn " i fot" har hun fått en godbit - også har hun fått flere godbiter mens vi har passert den andre hunden... (Egentlig så har jeg "foret" henne forbi, den andre hunden....) Ikke bra!

Det er altfor lett å dytte handa ned i lomma og plukke opp noe godt når en går på tur med hunden (og det ikke er med noen og kommenterer). Derfor har vi startet med noe nytt i dag. Maks fem godbiter i lomma. Da må JEG tenke meg nøye om før de deles ut. Og Zelante, hun må oppføre seg fint hele tiden, fordi hun vet aldri når det kommer en godbit ;-). Det var en godbit i lomma når jeg kom hjem, den fikk hun da. Og det gikk bra, ingen hilsing i det hele tatt - men likevel en hoppende glad hund :-)