Hundeeierskolen modul fem

En kan si en ting om denne helga. Det eneste som kunne gått være var at Zelante hadde begynt å utagere mot hunder eller folk. Ho har ikke på noen måte vist tegn til det, men så er det ikke mulig å si noe mer positivt...

Lørdagen skulle vi trene stimuluskontroll på noen øvelser som vi på søndag skulle baklengskjede til en øvelse. Jeg var tenkt å ta sitt, dekk, sittopp - fordi det var det eneste jeg trodde vi ville ha mulighet til å få til. Men dengang ei! Zelante kunne ikke ha vært mer fjern og daff. Det var omtrent umulig å få kontakt med henne, enda mindre å få henne til å tilby øvelser. Stimuli - det hadde hun ikke hørt om. Forsterkningen jeg hadde med var, lammelår, kalkunbryst og biff. I tillegg hadde jeg med yndlingsleken hennes. Ho ville ikke ha noe av det... Om det var frustrerende? Vel, dere kan tenke slv hvordan det føles når hunden står der helt passiv og kikker ut i intet.... Ho virket ikke syk, men kanskje kommer første løpetiden snart? Eller kanskje var det fordi hun lekte med Tilia hele fredagskvelden? Ikke vet jeg, "normal" var hun ikke.

Lørdag kveld kjøpte jeg lever og laks, som jeg kokte og stekte hos MB. Zelante var livligere, men ikke på langt nær som hun pleier. Det endte med at det eneste vi fikk trene på i løpet av helga var sitt og litt hopp. Her måtte en bare ta det som kom....

Jeg ble skikkelig frustrert og lei meg fordi det gikk så dårlig, det så virkelig ikk eut som at vi har trent i det hele tatt. Dette i kombinasjon med at jeg er trøtt og sliten for tida gjorde at jeg heller ikke føler at jeg fikk noe stort utbytte av teorien. Tvert i mot så føler jeg at helga var bortkastet. Jeg må innrømme at jeg også tok meg nær av ei som prøvde å belære meg om belønningskvalitet og hvor viktig det var - som om jeg ikke vet alt om det? Ho hadde holdingen at "alle hunder liker jo pølse, viss ikke er de bortskjemt"... - i dag har jeg tenkt mer at ho ikke har peiling, og hvordan skal en kunne bli en god instruktør dersom en ikke engan kan innse at det av og til er fryktelig vanskelig å finne forsterkning som er god for hunden. Søndagen var ho nok sulten også, fordi ho fikk lite mat lørdag, men det hjalp ikke.

Vi snakket endel om instruktør delen og eksamen. I dag har jeg absolutt ingen tro på at vi skal klare det.

Uansett så får jeg bare trene videre - både for min del og for Zelante sin del. Nå er det stimulikontroll som virkelig står i fokus!

3 kommentarer:

Kari Anne sa...

Jeg kjenner meg så godt igjen, Britt.. Når ting ikke går helt som de skal, så blir ALT svart. Men både du og jeg vet at det svinger, og snart kan du smile av bekymringene dine. :-)
Vi som har/har hatt problemhunder har nok svartmaling som defaultadferd når ting butter i mot, men den neste "adferden" vår er å koste sanden av knærne og sette plaster på albuen for så å vandre videre mot målet.

Du jobber så bra med Zelante, at du har ingen grunn til å ta deg nær av uvitenhet. Hun som belærte deg mente nok vel, men det føles jo ikke alltid slik når man står der og allerede føler seg som verdens dårligste hundetrener.

Velt deg i det svarte og kom opp igjen med nytt mot :-)

Simen sa...

Det var leit å høre at helga ikke gikk som den skulle. Er det ikke irriterende når man ikke finner grunnen til at treninga ikke fungerer?!

Jeg kan i grunnen ikke gi noen gode råd selv, i og med at du sikkert vet alt fra før - men hva med å skape litt treningsdeprivasjon noen dager før helgene? At hun gjerne bare for fòrkuler som mat, slik at alt annet blir veldig godt?

Akkja, jeg aner ikke. Åh, jeg blir så lei meg på dine vegne, det suger å ha en hund som ikke vil ha belønning.

Britt og Zelante sa...

Jeg takker for gode ord, fra begge to! Det hjelper med litt trøst!

Zelante var nok bare veldig trøtt, nå er ho tilbake til sitt normale jeg:-)

Jeg er sikker på at ho kommer til å bli skikkelig glad i godbiter etterhvert som ho blir eldre!