Hvor i all verden blir dagene av?

Jeg forstår ikke hvor dagene blir av. Jobber til normal tid, er hjemme i normal tid, spiser middag i normal tid, går tur/trener i normal tid - også plutselig er klokka altfor mange og jeg må legge meg for å kunne ha det minste håp om å kravle med utav senga neste morgen...

Både turen og treningen tar nok mer tid enn normalt, fordi det er så deilig å være ute når det er lyst. Og når jeg ikke har vært hjemme i helgene på veldig lenge, da blir det plutselig så få kvelder å få gjort alt sammen på....

I går var vi i Rosendal og trente med Erna. Vi trente på avstandsbelønning. Jeg er egentlig usikker på hvordan det gikk. Når vi stod veldig nærme skåla med godbit, løp hun bort og forsynte seg med en gang jeg sa "bitte". Så, plutselig sluttet hun å reagere, satt bare å så på noen som spillte fotball i nærheten og frekvensen ble altfor lav... Etter ett vellykket forsøk tok vi pause. Etter pausa var ho mer gira, helt til ho plutselig bare falt ut. Det var skikkelig merkelig og ganske uforståelig. Vi hadde korte økter, så ho var ikke trett... Det beste med hele treningen var egentlig noe som fungerte veldig bra uten at vi trente på det. Zelante er VELDIG ivrig etter å leke med andre hunder og ho er virkelig bestis med gullet. Når vi trente sto Erna medmatskåla mellom Zelante og Gullet, ikke en eneste gang prøvde Zelante å løpe bort til Gullet, jeg vet ikke helt om jeg skal tro det er sant enda.. Det var i allefall kjempebra.

Vi trente også litt stimuluskontroll i Rosendal, men der fikk jeg erfare at vi har vært altfor lite flinke til å generalisere det... Så nå vet jeg hva jeg skal jobbe med de nærmeste dagene:-)

Simen, når jeg ser bloggen din om hår, er det jeg virkelig oppdager fordelen med en hund som ikke røyter:-) Det anbefales, men dersom vi skal ha BC neste gang, så får vi heller ofre oss litt til hårene, eller?

Ingen kommentarer: