Hjelp - hva kom først, høna eller egget?

I forbindelse med forrige kurshelg på hundeeierskolen har jeg tenkt mye på det med hjelp. Hva er lurt/ikke så lurt å gjøre når en har en uerfaren hund? Dersom en har en valp som i utgangspunktet er rolig og en ønsker mer aktivitet. Er da lurest å ikke hjelpe eller å hjelpe den valpen i gang? Når jeg begynte å trene Zelante var jeg veldig obs på at ho ikke skulle få annen hjelp fra meg enn ett klikk når ho gjorde noe riktig. Jeg hjalp henne ikke på noe annet vis, bare forsøkte å la øvelsene komme ut fra hennes initiativ. Var det lurt når ho i utgangspunktet var veldig rolig?

Kari Anne har skrevet litt i sin blogg om hjelp, jeg har disktuert en del med henne og en del med andre, alle har sine tanker rundt det. Jeg har også inntrykk av at det er forskjellige synspunkt på hva som kan karakteriseres som hjelp ute og går. Jeg mener for eksempel at bruk av target er en form for hjelp. Som Kari Anne skriver, alt hundeeieren gjør for å vise hunden hva eier forventer er egentlig hjelp...

Som jeg skrev i starten, jeg var veldig obs på å ikke hjelpe Zelante. De første gangene jeg selv er helt sikker på at jeg hjalp henne var når jeg skulle få henne til å dekke, det ville ho nemlig ikke. Men - hva med andre mer "ubevisste" situasjoner, har jeg hjulpet henne der og dermed gjort henne mer passiv - og hjelpeavhengig? Eller har ho vært passiv og jeg har hjulpet henne i gang og har ho blitt mer aktiv av det? Jeg vet ikke. Jeg vet at i tiden rundt sist kurshelg tenkte jeg mye på det med hjelp og jeg diskuterte det med noen av instruktørene på kurset. Og jeg bestemte meg egnetlig for å hjelpe Zelante mer enn det jeg har gjort til nå. Men, hva viss eneste grunnen til at ho "trenger" hjelp er at jeg forventer for mye av henne? Vil jeg da gjøre henne mer passiv dersom jeg først starter med å hjelpe henne i gang?

Den hjelpa jeg i det siste har tilbydt Zelante har vært små hint for å starte treningen. Vifte med pekefingeren for å få henne i innsitt (henger igjen fra target-treningen) osv, men det er bare en eller to ganger jeg gjør det, så er ho i gang. Når ho først er i gang, så tilbyr ho både repitisjoner og nye øvelser...

Jeg har lest mye om shaping og hjelp i det siste. En av øvelsene jeg er litt tent på å prøve er "101 ting å gjøre med en boks", kanskje det er lurt å starte med det før jeg utvikler det med hjelp mye mer?

Så har jeg sett videoen til Karen Pryor, Clicker magic - til mi store overraskelse så hjelper ho de hundene ho trener der (etter min mening) mye!

Klokere vet jeg ikke om jeg har blitt, men konklusjonen jeg har kommet til er at jeg tror ikke det er lurt av eieren til en passiv hund å stå passiv å vente på at hunden skal tilby noe, jeg tror at det bare gjør hunden mer passiv. Dersom eieren klarer å være aktiv, uten å direkte hjelpe hunden, så tror jeg at det er det den hunden lærer mest av. Den eventuelle hjelpen må fades bort raskt, men jeg tror kanskje ikke at det er så dumt med litt hjelp i starten på enkelte hunder...

En kan bare tenke på seg selv og hvordan en ofte reagerer på omgivelsene, dersom folkene rundt meg er passive - så har jeg veldig lett for å bli det selv. Dersom de er aktive - ja, så smitter det også over på meg. Kanskje det bare er jeg som er slik?

1 kommentar:

Therese sa...

Heisann!

Synes ressoneringa di høyres veldig logisk ut eg!! Lykke til med vidare trening! :)

Mvh. Therese & Shira