Belønning

I går fikk jeg en kommentar fra Simen, den var både lang og detaljert, derfor velger jeg å svare på den her. Jeg har tatt meg friheten til å kopiere kommentaren for å vise sammenhengen.
Jeg synes det er litt spennende angående matvanene til hunden din, derfor stiller jeg deg noen spørsmål:

- Står den vanlige maten hennes ute hele tiden?
- Spiser hun opp det hun får?
- Hvor lang tid tar det før du setter ned skålen før hun begynner å spise?
- Hva gjør du når hun spytter ut godbitene dine når dere trener?
- Bruker du mye lek eller mest godbit når dere trener?
- Bruker du gode belønninger inne, der det ikke er noen forstyrrelser?
- Bruker du samme belønning ute, der det er masse forstyrrelser?
- Har du brukt premack prinsipp på godbitene, slik at hun må spise en godbit for å komme frem til det hun vil?

Kanskje kresenhet er innlært, kanskje ikke? Jeg vet ikke.

Jeg tror nok at problemene med å få Zelante til å ta godbiter, kan være litt missfortått. Skylden er helt alene min.

Men, for å ha sagt det først - mange av belønningsproblemene jeg har hatt med Z er nå ikke eksisterende. Det endret seg betydelig i sommer. Derfor, det jeg skriver nå gjelder for Z sitt første leveår- ikke nå.

Zelante er generelt ikke glad i mat. Jeg har for eksempel aldri opplevd at ho har "mast" for å få maten sin. Selv ikke ganger der jeg har vært opptatt og glemt å gi henne maten. Ho kan glatt gå flere dager uten mat, uten at det plager henne det minste. All mat Zelante spiser, tar sin tid å spise. Uansett hvor små bitene er - så tygger ho de og ho tygger lenge! Når Zelante spiser maten sin, så tar ho alltid mange pauser. Om maten forsvinner i løpet av ei slik pause så er det helt OK. Ho synes også at det er helt OK at andre hunder kommer og stjeler maten, mens ho spiser. Intensiteten Zelante spiser med, øker ikke uansett. Som regel begynner ho å spise med en gang ho får maten, men bare litt, så tar ho pause. Om Zelante ikke er ferdig å spise når jeg åpner soveromsdøra for at ho skal kunne gå å legge seg, så velger ho alltid å avslutte å spise og å gå og legge seg. Selv om maten da forsvinner. Det er også slik at når ho ikke spiser, så gjelder det all type mat. Problemet er ikke å finne "god nok" godbit eller mat - for når hun først har startet med å spytte ut godbitene, så spytter hun ut alt. Uansett hva det er. Det hjelper ikke å bytte.

Jeg har alltid variert mellom lek og godbit. Avhengig av dagsforment til Z så har jeg belønnet spising av godbit med lek - og omvendt.

Variasjon på belønningen er veldig viktig. Men, første gangen Zelante får noe ho ikke har spist før, legger ho det fra seg, snuser og undersøker det skikkelig før ho spiser det. Jeg introduserer derfor alltid nye godbiter hjemme. Selvsagt er de "bedre" ute en inne, alltid avhengig av vanskelighetsgraden.

Jeg hevder (og de som kjenner Zelante er etterhvert enig) at Zelante ikke er kresen, ho er bare ikke glad i mat. Jeg kunne ha akseptert "kresen-teorien" dersom det hadde fantes noe som Zelante syntes var skikkelig godt, men det gjør det ikke. Det er ikke slik at for å få henne til å spise maten sin, så kan jeg dytte noe godt opp i foret. Viss ho ikke spiser, så spiser ho det ikke da heller. Når ho spytter ut godbitene - så hjelper det ikke å komme med andre og bedre. Det hjelper heller ikke å la andre stjele de - ho synes bare det er helt OK. Det er mange teorier om at også hunder kan ha spisevegring, om Zelante har det - det tror jeg ikke. Men, jeg er overbevisst om at grunnen til at ho ikke spiser - ikke er fordi ho er kresen, men noe annet.

Det er som jeg har nevnt flere ganger slik at Z stjeler mat. Jeg har latt henne gjøre det i håp om at hun skal fine ut at det er noe godt. Men, det er ytterst skjeldent at ho spiser det ho stjeler. Jeg har ofte lurt på om ho kanskje mangler smakssans, men normalt så følges både smak og lukt og ho har luktesans.

Hos barn er det slik at smaken utvikler seg med alderen, det er helt normalt at mange barn bare liker noen få ting når de er små. Mens når de blir eldre, så utvikler smakssansene seg og de liker flere ting, det er rett og slett noen smaker de ikke kjenner. Jeg har lurt på om det kan være slik med Zelante. Etterhvert som ho er blitt eldre, så liker ho mer og mer. Ho er ikke ett matvrak, og det kommer ho nok heller aldri til å bli. Men, det er tydelig at ho nå synes godbiter smaker mye bedre enn det de gjorde før. Ho er også mye mer villig til å jobbe for godbiter nå enn tidligere. En kan tydelig se på intensiteten hennes om ho synes godbitene er velidg gode, eller bare "passe gode". Det er fremdeles ting ho ikke liker, men det tror jeg går mer på konsistens enn på smak. Typiske ting ho ikke liker er pølse, fiskepudding - den type konsistens. Ho elsker kylling, men hater kyllingpølser. Ho elsker laks og lakseburger, men hater laksepølse.... Jeg har snakket med flere andre som har Portis, og de har samme erfaring. At ho ikke spiser vilt, ser jeg ikke på som unormalt for det har ingen av hundene mine vært noe spesielt glad i.

Jeg har i løpet av det første året fått mange gode råd i forhold til hva jeg skal gjøre for å få Zelante til å jobbe for godbiter. Men, alle tar utgangspunkt i at hunden vil ha mat og spiser normalt. I dette tilfellet har det vært helt feil. Det hjelper ikke å ta maten fra en hund som ikke vil ha maten, det hjelper ikke å gi mindre mat - når hunden da bare spiser mindre...... Det hjelper ikke å håndfore, når hunden da bare spiser så mye at den ikke lenger er sulten... Og det er grenser for hvor mye jeg er villig til å sulte en valp/inghund for at den skal trene for godbiter.

Men en ting er sikkert, jeg tror det har gjort meg til en bedre instruktør, for jeg VET at i enkelte tilfeller så er ikke løsningen så enkel som en først kan tro.