Skuffelse

I dag tror jeg Zelante har opplevd sin største skuffelse noen sinne.... Når jeg sent i gårkveld kom hjem fra jobbreise, var hun overlykkelig. Fotfulgte meg og ville bare ligge på fanget, en skulle tro at jeg hadde vært borte i måneder.... Når i tilegg rytmen ble endret i dagtidlig med at Ivar gikk tur med henne mens jeg fortsatt ble liggende i senga, var ho fra seg av lykke. Tror hun tenke "jippi fridag på meg og mor", men så ble jeg liggende i senga hele dagen.... Dvs byttet litt mellom sofaen og senga. Men, noen aktiviteter på meg og Z ble det ikke, for jeg var syk. Ute var det strålende vær, Zelante viste frem alle kunstene sine, men ingenting hjalp. Jeg ble liggende... Nå er formen på bedringens vei og hele dagen i morgen er vite til henne.

P.S Jeg kom hjem til nyryddet hus, rene sengklær, luftet hund - det var deilig det!