Kurs

Nå har vi vært to dager på kurs og kost oss skikkelig. Denne gangen var det konkurranselydighet som var tema.
I går startet vi med å trene på stå under marsj. For å få en mer ”kontant” stå, ble jeg anbefalt å bruke ”hoppstå”. Vi fikk så vidt begynt å trene på det, før det var tid for pause og luch (vi kom litt sent første dagen).
Etter lunch trente vi fvf og lineføring. Dette har vi trent en god del på, men problemet er at Zelante lett sakker ut. Det har ført til at jeg har gått senere for å vente på henne – noe som ikke har gitt noen løsning. Thommas tipset meg om at i stedet for å vente, skulle jeg gå fortere, og vips – så hadde vi starten på en fin både fvf og lineføring.

Vi trente også litt på innsitten, men den har ho virkelig fint inne. Det vi må trene mer på her, er tempo ved innkallingen. Da ble vi tipset om å øke avstanden, noe vi skal teste.
Til slutt trente vi mye på inngangen til konkurranseområdet. Målet var å få hunden til å forstå at det er gøy å ha konkurranse og når eier får litt ”konkurransepreg” så venter det ei kjempebelønning i slutten. Alle var inn en og en og vi hadde en fritt valgt øvelse vi viste frem. Jeg tok tannvisning fordi jeg mangler ukjente som kan hjelpe meg med det i det vanlige. Tilbakemeldingen vi fikk var at ho var utrolig behagelig å ta tannvisning på :-). Jeg ble litt overrasket over at ho bare satt uten å reise seg når det kom et menneske bort til oss. Men, kjempefornøyd med at den treningen plutselig gir gode resultat.
Før dagen var slutt skulle alle skrive noen øvelser vi ville vise frem i en konkurranse situasjon dagen etter, på en lapp til Thommas. Det skulle være minst to øvelser. Jeg skrev først, og tok meg litt vann over hodet. Først skrev jeg dekk – av type fellesedekk (bare at den bare ble for meg), så lineføring med sitt og at jeg gikk fra henne for så å kalle inn. Mine forventinger var at på dekk, så skulle ho bli liggende til jeg kom tilbake, men at ho ville reise seg opp før jeg fikk sagt ”sitt opp”. På lineføringen var forventningen at ho skulle gå litt bak, men sette seg, bli sittende og komme på innkalling.

Vi bodde hos Nina og Tilia med familie. Det var artig å se hvor ”voksne” både Zelante og Tilia var blitt. De lekte litt når de møttes, men ikke noe mer. I stedet for den ville leken de har hatt tidligere, lå de nå og slappet av side ved side.
Zelante var sliten og når vi la oss okkuperte hun raskt senga og sovnet fort :-).


Dag to startet med fremvisning av øvelsene vi valgte dag en. Heldige som vi var, skulle vi vise først. Feige som vi var, ba vi om å få se litt på først, for det har vi ikke gjort før. Det er jo greit å se hva vi skal vise frem :-)
Dermed fikk vi komme til slutt.
Det ble fort klart at vi nok hadde et litt ambisiøst program, men jeg fant ut at det er jo bare å stå til, og det er jo bare for gøy! Trøsta var at underveis hadde alle sine ting de var veldig gode på, men samtidig var ingen perfekt og en kan vel si at alle hadde noe å jobbe videre med.
Når det var vår tur, så ble ikke ”inngangen” til hallen perfekt. Det var mye som skjedde og fokuset til Zelante var litt på meg og litt på alt som skjedde. Men, vi gikk inn med friskt mot og plasserte oss på anvist plass. Plutselig visste ho ikke lenger hvor utgangsposisjonen var, men med litt target hjelp så ble vi klar til ”enkeltdekk”. Jeg dekket henne, og ho la seg fint. Jeg gikk i fra, ho lå, jeg gikk bak henne, ho lå, jeg gikk inntil henne og ho lå helt til jeg kommanderte sitt opp. Hele tiden hadde ho fullt fokus på meg, jeg var kjempefornøyd og vi tok oss en liten lekepause.

Så skulle vi ta lineføring – nå vavr kontakten helt borte. Ho gikk litt forran, litt bak, litt i sikksakk… Jeg startet på nytt og det ble litt bedre, men ikke bra. Når jeg stoppet satte ho seg i utgangsstilling og ble sittende mens jeg gikk fra. Men når jeg ropte ”på plass” var det ingen reaksjon… Jeg måtte rope en gang til og vifte med armene, da kom ho i full fart.

Jeg er ganske fornøyd over at dekken gikk så fint. Resten tar vi å trener mer på, så går det bedre neste gang.
Etterpå trente vi på ruta og apport. Ruta var starten for oss, så der har vi et stykke frem. Apporten har vi trent litt på av og til. Ho er flink å apportere, så der er det bare å legge inn en liten innsats så har vi det på plass. Men, vi fikk ikke trent noe på det i dag, både Zelante og jeg var altfor trøtte.
Egentlig, så er det vel ikke så mye mer en finpuss og konsentrasjon vi trenger mht klasse 1…… Hmmmmm….

Det er kjekt å få høre at de ser at ho kan øvelsene på kurset, men at det er konsentrasjonen vi sliter med. De som synes hun er ukonsentrert nå, skulle sett henne i fjor vår:-), da slet vi med konsentrasjonen da! I tillegg ville ho verken ha godbiter eller leke Nå ser ho på meg titt og ofte, problemet er bare at det ikke alltid holder så lenge av gangen. Men, ho blir stadig bedre og jeg tror at det ikke er så lenge til før fokuset hennes er på topp:-) Godbitene vil ho alltid ha (hos spiste til og med Espen sine pølser i dag) og leken blir bedre og bedre.
Ingen ting å si på kontakten her:-) Til og med mens jeg smiler til kamera:-)


Nå ligger ho helt utslått og sover etter to travle dager... Det har ho jammen fortjent! Nå gleder vi oss til neste kurs. I sommer skal vi trene mye på fvf...

2 kommentarer:

Kari Anne sa...

Det er så utrolig stor forskjell på hva du skrev i fjor på denne tiden, og hva du skriver nå! Herlig!!

Britt og Zelante sa...

Ja, det er det. Jeg nyter det! Ikke at ho er perfekt nå, men jeg ser en så enorm fremgang - det er utrolig motiverende for meg. Dessuten, når jeg tenker på Dina og Ayla - så er det problemene med Zelante rett og slett bare luksusproblem :-)