Løpetid

Så er endelig løpetiden kommet! Og hva skjer? Jeg blir vettskremt!!!

I nesten 20 år har jeg drømt om en dag å oppdrette mitt eget kull. Men, tispene jeg har hatt, har etter min mening ikke vært gode nok til å bli mor til valpene. Har jeg hatt fysisk friske hunder - så har de ikke nådd kravene på det psykiske, har de vært psykisk friske - så har de hatt andre sykdommer.

Så har jeg endelig en hund som når opp til både de fysiske og psykiske kravene jeg har til et foredredyr. Og det beste av alt er at jeg vet at det ikke bare er min mening, men at Zelante virkelig har godt gemytt. I tillegg har hun god helse, A både på hoftene og albuene, ingen allergier osv...

Jeg har planlagt det første kullet i mange år, tatt utdanning både som instruktør og oppdretterskolen hos NKK. Alt er klart til valpene skal komme. Valpekassa er tegnet, den må bare bygges. Til og med dagboken som hver enkelt valp skal få har fått sin form og bare valpene mangler for å få den ferdig. Da er det ikke til å tro, at når Zelante fikk løpetid sist fredag - så ble jeg livredd og måtte bruke noen dager på å tenke om jeg turde.

Det jeg er redd for er først og fremst Zelante, jeg er redd for at noe med svangerskapet eller fødselen skal gå galt. Så er jeg redd for valpene, tenk om det ikke blir den gode kombinasjonen som jeg (og flere andre) tror.... Tenk om de får dårlig gemytt, tenk om de får dårlig helse....Og tenk om alt det er min feil.....
Det aller aller verste som kan skje er at Zelante dør, det nest verste er at valpene ikke innfrir drømmene til de nye valpekjøperne.....

Jeg har bestemt meg for å forsøke å sette kull på Zelante nå, vi reiser til Sverige for å hilse på Harry og vi håper på kjærlighet ved første blikk :-)
Etter det så skal jeg stelle for den gravide så best jeg kan. Det som er veldig bra er at mesteparten av tida hun er drektig, kommer vi til å være på båten - der ho liker seg best av alt. Det blir ikke noe stress og kav med jobb osv, bare kos!
Når valpene er født, skal jeg gjøre mitt beste for å sosialisere de. De skal få hilse på andre dyr, kjørt bil, møte fremmede folk, høre mange lyder, hilse på dyrlegen, og sist men ikke minst - de skal få MYE kos! Når valpen kommer til sitt nye hjem, så skal jeg med hånden på hjertet kunne si at jeg har gjort mitt beste for dette kullet. Og, skulle det gå galt - så vil det blir fryktelig, fryktelig trist. Men, det er levende liv - og ingen kan stille garantier på at alt blir perfekt..... Og opstår det problem, så skal i allefall jeg gjøre mitt aller aller beste for å hjelpe de nye eierne til valpene å få løst problemet på best mulig måte.
Vi går ei spennende tid i møte Zelante og jeg. Først møtet med Harry, så om hun er blitt drektig eller ikke, så fødselen og til slutt så skal Zelante og jeg i fellesskap sørge for at valpene blir det valpekjøperne drømte om, når de gikk til anskaffelse av hund....

5 kommentarer:

Kari Anne sa...

Føler meg nesten som ei tante her jeg sitter med klump i halsen når Zelante nå etter all sannsynlighet skal bli mor :-)

Så spennende dette blir!!

Syns forøvrig du har kloke og fornuftige tanker om din rolle som oppdretter, og jeg håper du innfrir DINE forventninger til den rollen, for jeg er sikker på at de kommende valpekjøperene kommer til å være mer enn fornøyde ;-)

Ruth sa...

Hvem er det nå som tar alle bekymringene på forhånd? Men som du vet, det er godt alt som er unnagjordt. Kykke til. Klem mamma.

Olaug sa...

For nåken utrulig heldige kvalpekjøperar. Eg er heilt imponert over alt du har tenkt på, og alt du allerede har gjort som forbereding til dette kullet.

Håper virkelig dette klaffer og at Zelante blir svanger. =)

Skal bli spennande å følge med på både svangerskap, fødselsbeskrivelse,kvalpedagbøker og... Ja, det er faktisk sånn at eg syns det e skikkelig synd at eg ikkje er kvalpekjøpar av deg, for jammen detta høyres flott ut. =)

Masse lykke te, me skal følga med me. =)

Shira, Victor og Therese sa...

At du blir redd vitnar bare om kor stor ansvarsfølelse du har! Det er litt som når vi har bestemt oss for å kjøpe ny hund: Det hender vi får litt kalde føtter og nesten vil trekke oss like før det endeleg skal skje!:)

Tenk om alle oppdrettere var like reflekterte og ansvarsfulle som deg!?! Eg trur dette kjem til å gå bra gjennom heile prosessen! Lykke til!! :D

Britt og Zelante sa...

Takk for gode og koselige kommentarer :-) Kari Anne, klart du blir tante! Tenk om det hadde passet slik at du kan komme og hilse på de små....
Mamma, du må bare forberede deg på å bli oldemor enda en gang - denne gangen til mange på en gang!
Olaug, kanskje kommer det en dag om noen år når du kommer til meg og jeg kommer til deg for å kjøpe valp ;-)