Trapper

Å gå i trapper kan være en utfordring for mange hunder. Nå trappa i tillegg er bratt som en stige, med trinnkanter som er bøyd oppover og den er i en båt som beveger seg, da kan det virkelig bli en utfordring.

I Bavariaen var mellomrommene mellom trappetrinnene små, i tillegg var det ganske god helning på trappa så der lærte Zelante seg raskt å gå opp og ned ut hjelp fra oss.

Trappa i den nye båten vær derimot er ganske bratt, den har flere trinn og når en skal ned - er det en ganske høy kant som en må gå over (så høy at når Zelante står med frembeina på ene sida, så tar magen ned i kanten, og det er ikke for at magen er stor....) Og den er ganske bratt. Når en skal gå opp, så er det ganske høyt opp til første trinn og for Zelante sin del, så er det såpass stor bue på kantene at om hun treffer feil, så klarer ho ikke å nå opp med bakbeina når ho alt har frambeina i trappa. Og, det er liksom ingen mulighet for henne å ta sats.

I begynnelsen trengte ho mye hjelp for å komme seg bådde opp og ned. Ho lærte seg ganske raskt å gå ned, men jeg synes hun får så dum belastning på frembeina når hun kommer helt ned, derfor liker jeg det best når jeg står nede også "hopper" ho opp i armene mine og "seiler" rolig og fint ned på dørken, da er jeg sikker på at hun ikke får noen skader. I allefall liker jeg det best slik når vi er i sjøen.

Det å komme seg opp har hun strevd fælt med. Ho må treffe helt bent på for å klare å nå opp, og det er ikke alltid så lett. I tillegg tror jeg det har vært litt skummelt med den høye kanten ho må over når ho først er kommet opp. Egentlig hadde vi tenkt at der kommer ho ikke til å gå av seg selv. Vi har ikke trent noe på det heller, det er greit å vite at når ho er oppe - så er ho oppe og når ho er nede - så er ho nede i allefall når vi er i sjøen. Men, i det siste har det gått greiere og greiere for henne å gå opp, jeg har nærmest bare trengt å stå der som psykisk støtte. Puffa litt i en bakfot for å få den høyt nok også har hun klart resten selv. Og nå i helga som var overrasket hun stort. Vi holdt på å montere cockpit telt og hun fikk være nede å kose seg med griseøre, så slapp vi å ha henne oppe i alle skruene.... Og plutselig kom hun opp trappa som om hun aldri hadde gjort noe annet enn å gå den :-) Det rare var at pga sterk vind var det ganske stor bevegelse i båten første gangen ho klarte det, så nå har ho virkelig full kontroll. Resten av helga har ho gått opp og ned trappa som det passte henne. Og mens vi satt i cockpit og koste oss med gjester, gikk ho galant ned trappa og viste at det er ho som tar oppvasken på båten vår :-) Besøket hennes, en sheltie på to år, var ikke like modig og kunne dermed ikke hjelpe til med å vaske opp......

Ingen kommentarer: