Hos dyrlegen

I dag har vi vært hos dyrlege for den årlige vaksineringen og helsesjekken. Zelante gikk logrende inn, lå fremfor beina mine mens vi ventet på vår tur og førsøkte så godt hun kunne å gi dyrlegen et skikkelig tungekyss!

Som så altfor ofte før, så slår det meg at det er utrolig mange hunder som er redde dyregen. Zelante er min sjette hund, og ingen av de jeg har hatt har vært redde for dyrlege. Og, det er ikke alle som har vært like heldige som Zelante som aldri er syk. Siwitha, var den typen hund som skadet seg på det hun kunne skade seg. Dina var flere ganger hos dyrlegen fordi vi prøvde å finne ut om atferdsproblemene henne kunne ligge i at hun var syk. Ingen av de var redde for dyrlegen heller.

Denne gangen ble vi sittende å vente på vår tur i nesten en time. På den tida var det en hund der, som ulte og hadde halen gjemt så langt under magen som den klarte. Det var en hund der som måtte dopes før de kunne ta den inn, og det var en hund der som fikk vaksinen ute - i mørket.....

Hvorfor er ikke mine hunder redde for dyrlegen? Jeg er ikke sikker, men jeg tror at noe av årsaken ligger i at valpene mine tar jeg alltid med på besøk til dyrlegen, selv om vi egentlig ikke har noe der å gjøre. Og, de får ALLTID de beste godbitene de vet når vi er der. Både når vi sitter på venterommet og mens vi er inne hos dyrlegen. Jeg har heller aldri forventet at mine hunder skal være redde hos dyrlegen, hva er det å være redd for? Hvor mye det påvirker atferden til hundene mine vet jeg ikke. Det jeg vet er at ingen av mine hunder har vært, eller er redde for dyrlegen og det er utrolig deilig å kunne gå til dyrlegen uten å måtte bekymre seg for det.