Hvem lurer hvem?

Helt siden ho var liten har Zelante likt å spise små måltid. Når jeg i starten prøvde å gi henne mat to ganger om dagen slik som jeg var vant til fra andre hunder, spiste ho så lite at jeg ble helt fortvilet. Men så begynte jeg å la maten hennes stå fremme hele dagene og da spiste  ho alt, litt etter litt. Aller helst spiser ho når vi er på kjøkkenet.
På grunn av dette, ble jeg slett ikke overrasket når Zelante nå begynte å vekke meg klokka to om natta fordi ho var sulten. Med valpene i magen, så har ho jo enda mindre plass.... Det er bare det at å stå opp klokka to om natta for at ho skal få spise og drikke slik at ho skal få sove videre, forstyrrer søvnen min ganske grundig. SÅ, derfor fant jeg på det geniale å dytte noen godbiter i maten hennes rett før vi skal legge oss. Og på den måten lure henne til å spise ett godt måltid da, og sove hele natta gjennom. Som tenkt så gjort.
Men - det er her det med luringen kommer inn..... Når jeg ser hvor fort ho sluker maten med godbiter i, og hvor gjerne ho vil ha mer..... Ja, så lurer jeg veldig på om det ikke egentlig er slik at det er jeg som er blitt lurt.....
Og - forresten - det er ingen som trenger å fortelle at ho er bortskjemt, jeg vet det og jeg gjør det med glede ;-)

Ingen kommentarer: