Kattens hevn

Zelante og jeg går hver morgen en morgentur rundt om kring i byggefeltet der vi bor.
Vi varierer rutene litt fra dag til dag, vanligvis er det stille og rolig når vi går. Folkene  i de fleste husene sover fortsatt og det er i alle fall ikke ofte vi møter noen som er ute og går. Det bor mange katter i feltet her også, de er som oftest de eneste vi treffer på turen. Det er en katt som alltid sitter utenfor et soveromsvindu og tydelig venter på at menneskene skal våkne, en katt liker seg godt inne i en mur og ligger gjerne på lur der mens en annen katt har favorittplassen sin på toppen av en vedstabel.
I dag møtte vi en ny katt.... Det var en fin, hvit ung katt....
En katt som var ekstremt selskapssyk og som ikke syntes at Zelante var skummel i det hele tatt....
Vi møtte han rett utfor døra vår og katten likte tydeligvis selskap. Zelante prøvde alt ho kunne å sette seg i respekt - men det brydde ikke katten seg om (når klokka ikke engang har passert halv syv er jeg glad for at ho ikke bjeffer, på tross av at ho prøver å jage en katt). Katten kom tuslende bak oss, på akkurat så stor avstand at Zelante ikke nådde han... Ikke for nærme og ikke for lang avstand. Han gikk fint bak oss og holdt nøyaktig samme tempo. Helt til Zelante forsøkte å få gjort det ho trenger å gjøre om morgenene.... Med en gang ho satte seg ned, kom katten sprettende på alle fire, krummett ryggen skikkelig, hoppet litt på skrå og med halen høyt løftet halen løftet - jeg tror kanskje den ville leke - men det trodde ikke Zelante - og ho fikk ikke ut en eneste dråpe... For ikke å snakke om noe som helst annet. Katten fulgte etter oss på hele turen, uansett hvor vi gikk, hvor mange veier vi krysset så fulgte katten etter oss. Uansett hvor Zelante forsøkte å sette seg til rette for å få "gjort sitt" så kom katten sprettende.... Til slutt måtte vi bare gå hjem, der  klarte vi å ta "innersvingen" på katten ved å gå gjennom huset og ut i hagen slik at Zelante kunne få gjøre det ho måtte der...
Nå er vi veldig spente på om katten sitter klar ved døra vår i morgen også, eller om den har funnet seg noen andre å plage....