Zelante

Dere som har fulgt bloggen ei stund kjenner ganske godt til Zelante og hva både hun og jeg står for. Tenkte likevel at jeg skulle gi ei liten kort oppsummering til eventuelle nye lesere slik at de skal slippe å lese hele bloggen.

Zelante er min første Portis, men min hund nr seks. Hele tiden siden min første hund har jeg hatt planer om kull. For meg er gemytt og helse til hundene det viktigste av alt og før jeg fikk Zelante i hus, så har jeg ikke hatt tisper som jeg har ment har vært gode nok til å sette valper på de. Tida jeg har ventet på "den rette tispa" har jeg brukt til å ta kurs og utdanne meg innen hund. En rekker noen kurs på over 20år og for å nevne noen har jeg både instruktørutdanning, NKK - sin oppdretterskole og flere kurs innenfor hundeatferd og hvordan forbygge det som i et samlebegrep kalles problematferd.

Så fikk jeg Zelante i hus og det gikk ikke lenge før jeg visste at her har jeg tispemora mi! Zelante har et fantastisk gemytt. Noe som også bekreftes av alle som møter henne. I tillegg er ho og har alltid vært frisk. (Bank i bordet!).
For å beskrive Zelante sitt gemytt så er det to episoder som har imponert meg mest. På tross av at Zelante er oppvokst med katt hjemme hos oss, så har ho alltid synes at det er litt kjekt å løpe etter de når vi møter de ute eller når vi er i hus med ukjente katter....
Når Zelante var ca 2 år gammel var vi på besøk i et hus der det var en liten kattunge. Kattungen syntes maten til Zelante var fantastisk god og så snart han fikk sjansen, så var han bort i matskåla til Z og spiste. Vi var litt redde for at hundematen skulle blir for kraftig kost for den lille pusen. Derfor tok vi matskåla og satte den opp på en stol slik at Zelante kunne spise når hun ville, uten at  kattungen fikk tak i maten. Det Zelante gjorde da, kommer jeg aldri til å glemme. Ho gikk bort til matskåla si, tok opp maten og spyttet den på gulvet slik at kattungen fikk den maten den hadde så lyst på.... Det var ingen som hadde hjerte til å stoppe verken hos som matet kattungen eller kattungen som fikk den beste maten den hadde fått på lenge. Heldigvis tålte kattungen maten godt!

Den andre historia som virkelig har imponert meg mht Zelante handler også om en katt. Vi har ei lita venninne som har svakere muskler enn de fleste av oss. Av den grunn bruker ho  rullestol når vi går tur. Ho er heller ikke så sterk i hendene, men ho er fryktelig glad i Zelante. Vi var ute på tur og jenta ville holde Zelante sitt band. Jeg ville holde i bandet sammen med jenta, men den styrken jenta mangler i musklene har ho i viljen :) Det endte derfor med at jenta fikk holde bandet til Zelante alene. Så skjer det som måtte skje..... Det kommer en katt spaserende på veien fremfor oss. Det er ingen tvil om at Zelante så katten og normalt hadde ho gjort det ho kunne for å få løpe etter katten (les; trekt så hardt i bandet ho bare kunne...) men, denne gangen ble ho fint stående ved siden av rullestolen sammen med jenta, ho forsøkte ikke å løpe etter katten i det hele tatt. Sto bare helt rolig! Jeg hadde ikke trodd det, hadde jeg ikke sett det selv! Jeg forstår om andre ikke tror oss, men vi har vitner på det hele :)
Zelante har hatt et kull på ni valper tidligere. Dere kan lese om tiden mens valpene var hjemme hos oss i valpebloggen.
Zelante er og har alltid vært frisk. Sist vi var hos dyrlegen fikk ho attesten "svært god helse for alderen", når vi sjekket øynene sa dyrlegen at ho har usedvanlig fine øyne til alderen og vi fikk skryt for å ha brukt solbriller i sterk sol.