Hvorfor så stille?

2011 har vært et travelt år - så langt. To flyttinger, opp pussing +++ har tatt og tar si tid. Derfor blir blogg helt nedprioritert for tiden.
Det har gått bra med Zelante etter at ho ble angrepet, ho er ikke like raskt fremme med fremmede hunder som ho var tidligere, men tar det litt roligere. Utover det, så kan jeg ikke merke noen stor forskjell hos henne.
For tiden "hjelper" Zelante oss så godt ho kan når vi holder på å pusse opp huset. Resultatet er den verste flokepelsen ho noensinne har hatt og når vi nå er ferdige med mesteparten av støvingen, skal ho klippes helt ned. Tapetlim og maling kombinert med pussestøv og en skikkelig regnsommer er ikke akkurat ideelt for en portispels. Jeg har gitt opp å holde henne flokefri med børste og kam og bare bestemt meg for å  klippe henne ned når vi er ferdige med det verste.
Zelante har taklet begge flyttingene veldig godt, her vi bor nå får ho mye frihet. Kan løpe løs på de fleste turene vi går - og vi treffer ofte andre hunder ho kan leke med.

Flytting

Det er lite tid til blogging for tiden, årsaken er at vi skal flytte. I februar flytter vi til Bergen der begge de tobeinte i familien har fått ny jobb. Rett etter nyttår skal huset vårt legges for salg og mesteparten av tida nå, går med på klargjøring og pakking. Zelante tar livet med ro og synes det er ganske greit at ho har så lite å pakke. Ho satser på å samle det meste i korga si for så å ta det derfra ved behov ;-)

Vi gleder oss veldig til å flytte, til å få mulighet til å drive med hundesport uten å måtte kjøre timesvis etter jobb og uten å måtte reise bort hver helg. Jeg tror at det første vi har lyst til å prøve oss på er rallylydighet.
I mellomtiden koser Zelante seg fremfor peisen etter at vi har vært på turene våre.

Fredag 10 desember var Zelante på øyenlysing, alt var bra :-) Løpetida venter vi fremdeles på..... Veterinæren skrytte veldig av gemyttet hennes - og brukte henne til og med for å vise en student hvor enkelt og greit det kan være. Skikkelig kjekt!
I dag har vi spist smalanoder til middag, gjett hvem som syntes det luktet godt....

Trapper

Å gå i trapper kan være en utfordring for mange hunder. Nå trappa i tillegg er bratt som en stige, med trinnkanter som er bøyd oppover og den er i en båt som beveger seg, da kan det virkelig bli en utfordring.

I Bavariaen var mellomrommene mellom trappetrinnene små, i tillegg var det ganske god helning på trappa så der lærte Zelante seg raskt å gå opp og ned ut hjelp fra oss.

Trappa i den nye båten vær derimot er ganske bratt, den har flere trinn og når en skal ned - er det en ganske høy kant som en må gå over (så høy at når Zelante står med frembeina på ene sida, så tar magen ned i kanten, og det er ikke for at magen er stor....) Og den er ganske bratt. Når en skal gå opp, så er det ganske høyt opp til første trinn og for Zelante sin del, så er det såpass stor bue på kantene at om hun treffer feil, så klarer ho ikke å nå opp med bakbeina når ho alt har frambeina i trappa. Og, det er liksom ingen mulighet for henne å ta sats.

I begynnelsen trengte ho mye hjelp for å komme seg bådde opp og ned. Ho lærte seg ganske raskt å gå ned, men jeg synes hun får så dum belastning på frembeina når hun kommer helt ned, derfor liker jeg det best når jeg står nede også "hopper" ho opp i armene mine og "seiler" rolig og fint ned på dørken, da er jeg sikker på at hun ikke får noen skader. I allefall liker jeg det best slik når vi er i sjøen.

Det å komme seg opp har hun strevd fælt med. Ho må treffe helt bent på for å klare å nå opp, og det er ikke alltid så lett. I tillegg tror jeg det har vært litt skummelt med den høye kanten ho må over når ho først er kommet opp. Egentlig hadde vi tenkt at der kommer ho ikke til å gå av seg selv. Vi har ikke trent noe på det heller, det er greit å vite at når ho er oppe - så er ho oppe og når ho er nede - så er ho nede i allefall når vi er i sjøen. Men, i det siste har det gått greiere og greiere for henne å gå opp, jeg har nærmest bare trengt å stå der som psykisk støtte. Puffa litt i en bakfot for å få den høyt nok også har hun klart resten selv. Og nå i helga som var overrasket hun stort. Vi holdt på å montere cockpit telt og hun fikk være nede å kose seg med griseøre, så slapp vi å ha henne oppe i alle skruene.... Og plutselig kom hun opp trappa som om hun aldri hadde gjort noe annet enn å gå den :-) Det rare var at pga sterk vind var det ganske stor bevegelse i båten første gangen ho klarte det, så nå har ho virkelig full kontroll. Resten av helga har ho gått opp og ned trappa som det passte henne. Og mens vi satt i cockpit og koste oss med gjester, gikk ho galant ned trappa og viste at det er ho som tar oppvasken på båten vår :-) Besøket hennes, en sheltie på to år, var ikke like modig og kunne dermed ikke hjelpe til med å vaske opp......

Hva gjør vi på når vi ikke går på kurs?

Zelante var 8 uker og en dag, når vi reiste på første hundekurs. Den helga var det avslutning på klikkertrenerutdanningen som jeg hadde gått med Dina. Etter det har det gått slag i slag. Vi stort sett holdt på med minst ett kurs, gjerne to samtidig. Siden vi bor som vi bor betyr det mye reising - og mange timer i bil. I fjor høst bestemte jeg meg for å ta ei kurs pause. Min motivasjon var laber, det er travelt å reise så mye på fritiden, i tillegg hadde jeg en jobb med ganske mye reising. Derfor bestemte jeg meg for å ta minst ett års pause fra hundekursene. Dette året er vi godt inne i nå.

Av forskjellige årsaker vet jeg ikke om jeg noensinne kommer meg så langt som å stille på ei eller annen form for konurranse, ikke fordi Zelante ikke er flink nok - for det er hun, men litt fordi jeg ikke er noe konkuranse menneske og litt fordi jeg ikke liker å terpe på detaljer..... Samtidig synes jeg det er viktig å holde på med noe gøy med Zelante - rett og slett bare for gøy.  Vi har gått på både agility og lydighetskurs - bare for gøy - og det har vært mye gøy.

Når vi nå ikke går på kurs i år, så må vi likevel ha det litt gøy - Zelante og jeg. Kanskje spesielt i ukedagene når hun ligger og lader mens vi er på jobb.
Vi trener mye på tulleting, vise magen, sitte bamse osv.... I tillegg har vi gått endel på ski i vinter, nå er hun så stor at hun får trekke som hun vil og det synes hun er kjempegøy. Det er faktisk så gøy av når vi har skiene på taket i bilen, så piper Zelante hele veien til vi er kommet dit vi skal (det gjør hun aldri ellers). Jeg har så vidt begynt å sykle med henne, det liker hun også veldig godt.

Men det jeg tror hun liker aller best er det "uventede" som altid skjer på turene våre. Etter jobb er jeg trøtt og sliten og det er så altfor lett å bare gå den vante ruta, la henne gjøre fra seg også gå hjem. For å komme ut av den tralten og å gjøre turene litt mer gøy for Zelante, har jeg bestemt at det skal skje noe gøy og uventet på minst annenhver tur. I dag for eksempel fant vi en gammel ball langs veien, den tok vi med oss også spilte vi fotball på en stor plass. Vi holdt på i nesten 20 minutter og Zelante syntes det var utrolig gøy :-). Andre ting vi har gjort på turen er at plutselig har det lagt noen godbiter som hun kan søke litt på. Det har dukket opp merkelige ting fra lomma mi som vi har lekt med. På samme måte som når hun var liten, har vi disset oss. Vi har lekt "jageleken", som kort går ut på at jeg tramper fremover og sier "nå kommer jeg og tar deg" (omtrent som til et barn) og Zelante står klar og halen går trill rundt før hun kommer hoppende opp på meg.

Det jeg har merket etter at jeg begynte med "det uventede" er at Zelante har tatt mye mer kontakt med meg på turen. Det er tydelig at hun har forstått at i løpet av turen så skal det skje noe gøy - men hun vet ikke hva og hun vet ikke når. Kontakten har gjort at vi har hatt superfremgang på det å møte andre hunder. Det har også gjort at turen er gøyere for meg, av og til så gøy at jeg må sjekke om noen har sett meg.....

Vi har også startet å trene en gang i uken sammen med tidligere kursdeltakere. Der trener vi mest på momentene i klasse 1 og litt på utstilling. Ingen av oss har andre ambisjoner en å kose oss og å ha det gøy sammen med hundene våre.

Jeg merker at jeg begynner å få lyst til å gå på kurs igjen. Først har jeg lyst til å gå på rallylydighet, også har jeg lyst til å gå på freestyle. Men, det blir ikke før til neste år. Nå skal vi først ha det gøy sammen bare Zelante og jeg.

Bare for ordens skyld.....

Det  er så mange som har spurt, så her kommer en liten oppklaring;
Det første bildet er av en labrador, ikke en pitbull :-D Og, de leker bare. De leker mye med hverandre og er like ivrige begge to. Zelante har fordelen med å være rask og spretten, Silja med tyngden :-)
Silja traff ikke Zelante når hun landet - bildet ser bare veldig skummelt ut:-).

Hotellhund

Zelante er ganske erfaren i å bo på hotell, og det er bare kos å ha henne med. Å kjøre heis, gå i svingdør, hilse på hotellbetjeningen – det er bare kos. Ekstra kjekt er det dersom noen fremmede tar heisen sammen med oss – de vil veldig ofte hilse på.

Nå har hun til og med fått eget reiseteppe. Båtteppet som mamme quiltet til Zelante til jul, får hun også bruke når vi er på hotell. Utover det, så blir det spart til båten…. Tror hun gleder seg veldig til å få brukt det oftere. Med en gang jeg finner det frem, så legger hun seg på det og koser seg:-) Det er veldig behagelig å ha henne med på hotell, uansett hvor mye bråk og ståk det er på gangen, så kommer det ikke en lyd fra henne. Ho gidder ikke engang å reise på seg for å gå til døra og sjekke. Det er utrolig deilig at hun er så flink til å slappe av uansett hvor vi er og hva vi gjør!

Når vi kom hjem oppdagde vi at Kitti har tatt hevd på hundesengen. Det er hennes nye favorittplass. Jeg er sikker på at hun har minst ti myke gode kattesenger som vi har kjøpt til henne opp gjennom årene, men ingen av de har falt i smak. Nå har hun altså flyttet opp i hundesengen:-) Og Zelante er forvist til gulvet!

Sære dyr

Av og til får en litt å tenke over, som når katten frivillig drikker pærebrennevin (Wiliams Christ) .....

Og hunden spiser gullerot....

Oppfinnsom....

Av og til synes jeg Zelante er litt for oppfinnsom, som når jeg i dag fant henne på hodet inne  i kjøleskapet. Halen gikk som en hjulvisp og slafsinga hørtes til stua. Vi HADDE mange gode rester der. Det er greit at ho er en tyvradd, jeg har gitt opp å venne henne av med det. Men, dersom hun nå skal begynne å åpne kjøleskapdøren blir det irriterende plagsomt. En ting er at hun gjør det hjemme, men se det for dere når vi er på besøk... Hos oss åpner hun skapdøren inn til bosset, hos svigermor åpner hun boss spannet... Hos Nina åpner hun døra inn til hundesnopeskapet jeg lurer virkelig på hvor dette skal ende......

Jula fra Zelante sitt ståsted

Heihå, nå har vi feiret jul igjen :-) Det er deilig altså. Jeg har selskap hele dagene, mange som klapper og koser med meg og sist men ikke minst.... Mye god mat! Mat ja.... Det er et problem med maten - det er så fryktelig mye jobb! Kan du tenke deg, når jeg endelig skal få noe godt - så blander Britt det sammen med foret mitt. HALLO! En gjør ikke det, kunne noen mennesker ha tenkt seg å blande pinnekjøtt med spekesild for eksempel? Det tror ikke jeg! Derfor blir det fryktelig mye jobb med maten i jula. Jeg må nemlig vaske maten min. Jeg må plukke opp en og en forbit, slikke av det gode, legge foret på gulvet også videre til neste. Etter at jeg har spist ser det slik ut.....

Kan dere tenke dere hvor mye jobb det er å få spist? Jeg er helt utslitt etterpå. Heldigvis fikk jeg nytt teppe til jul som jeg kunne ligge og slappe av på. På det er bare mitt, Kitti har ikke lov til å ligge på det - deilig!

Jeg fikk en sau også til jul, det hadde jeg ønsket meg. Men, jeg ønsket meg en levende sau! Britt hadde kjøpt en kosesau - neste år må jeg huske å være mer tydelig i ønskene mine.

Nå gleder jeg meg til hyttårsaften. Da skal vi nemlig være hos farmor. Ho er ikke så god på å huske hvor kjøleskapet er, når jeg viser det til henne - da blir ho skikkelig glad og åpner det og finner noe godt til meg som belønning. Mye enklere en å måtte vakse alt foret mitt. Også har hun så god bløtkake - bare jeg får noen minutter for meg selv så jeg får smakt litt..... Mhm - jeg gleder meg til nyttårsaften :-)

Jula fra Britt sitt ståsted

Denne jula har vi feiret i Selje. Zelante stortrivdes og koste seg. Bildet under viser julegavene hun fikk. Til og med teppet hun ligger på var blandt gavene. Hvor mange hunder er det som har sitt eget quiltet teppe?

I tillegg til teppet fikk  hun nytt band, en kosesau, en flyteleke og en griselabb.

I løpet av jula hadde vi besøk av flere barn. Jeg fikk atter bekreftet det gode gemyttet hennes. Spesielt engang da en gutt på 1,5 år falt ned på Zelante mens hun lå og hvilte. Han traff skikkelig forkjært og det så ut til at albuen hans ble trykt inn i ribbebeina hennes, men hun bare kikket opp på han før ho la seg godt til rette igjen. Det kom ikke engang et lite bjeff. Jeg tror at jeg aldri kommer til å klare å beskrive hvor fantastisk det er å ha en hund som er så trygg og tar alt med stoisk ro.

Vi hadde også besøk av Camilla, hun kom  egentlig for å gå tur med Zelante. Men hun hadde pyntet seg i kjole og å gå ut i kald vind og minusgrader var ikke det lureste da. Derfor ble det mest kos, også gikk hun og Zelante tur mellom stua og kjøkkenet. :-)

Teppet Zelante fikk var maritimt inspirert på oversiden, på underside er det brukt stoff med poteavtrykk   :-) Det er kjempefint og hun skal få ha det på båten vår.

Zelante er ikke døv!

Av og til har jeg lurt på om Zelante er døv. For eksempel så hører ho ingen ting når ho erter Kitti. Heller ikke om ho er alene på kjøkkenet og vi på stua - og det er noe godt som står på kjøkkenbordet.....

I går fikk jeg bekreftet at ho IKKE er døv. Ho holdt på å erte Kitti mens jeg bare sa til Ivar; "jeg tar med meg Zelante og går en tur". Før Ivar fikk svart javel - så stod Zelante klar fremfor utgangsdøra. Ho skulle bare visst - at nå vet JEG!

Andre ting jeg har lurt litt på i det siste er;
Hvorfor smaker maten bedre når hun kan ta den direkte fra sekken, en når jeg har lagt den i skåla hennes? Ho får det tørt i begge tilfeller....
Hvorfor liker Zelante pølser dersom ho får det hos andre, men aldri hos meg?
At ho synes vann smaker bedre fra springen, enn fra vannskåla, det forstår jeg. Men, hvorfor smaker det best fra springen på badet nede?
Hvorfor er det hundehår i senga, dersom soveromsdøra har stått oppe - hunden har jo ikke lov til å ligge i senga.....
Hvorfor er det slik at når Kitti kommer for å kose på fanget mitt - så er plutselig Zelante veldig kosesyk også - hunder kan vel ikke bli sjalu, eller?
Hvorfor mjauer aldri Kitti til Ivar for å få mat? Men, støtt og stadig til meg - spesielt om nettene....?
Hvorfor funker det bedre å spørre om Kitti vil ha rømme eller fløte når jeg vil at hun skal komme inn, enn det er å rope navnet hennes?

Det er ikke alltid lett å bli klok på disse dyrene. Men, herlige - det er de!

Zelante forteller om dagens happening.....

”Når de to som eier meg står opp uten at klokka har pratet om morgenen, da vet jeg at det er helg og vi skal gjøre noe morsomt. Det varte ikke lenge etter at de hadde stått opp før de gikk for å ta på seg fjellklærne – DA er jeg sikker på at noe gøy er på gang! Det bar rett i bilen og til min store glede kjørte vi til det nye hyttefeltet på Seljestad – der får jeg løpe helt fritt! Jeg kan løpe og løpe og bare kose meg. Det er SÅ deilig å få strekt skikkelig ut. Når jeg er ferdig med løpingen, kan jeg snuse så lenge jeg vil – akkurat der jeg vil…..

I dag fant jeg en skikkelig fin plass kan dere tro. De jeg bor hos, kunne bare se halen min der jeg sto med hele snuten ned i all den gode ”lukten” trodde de… Jeg ble stående der så lenge, at til slutt kom Britt tilbake for å se etter meg. Da forstod jeg at det var rett før de forsvant fra meg - så jeg bestemte meg for å følge etter. Når jeg kom bort til Britt luktet hun på meg for å sjekke om jeg hadde spiste bæsj – men,, det hadde jeg vel ikke? Tenk at hun kunne tro det om meg….

På turen videre oppførte jeg meg så fint, kan dere tro! Snudde på fem-øringen når Britt ropte, gikk fint fot når vi møtte folk og koste meg skikkelig i gjørma. De skulle bare visst hva jeg gikk og tenkte på og gledde meg til….

Når vi endelig snudde hjem og var kommet nesten ned til god-lukte-plassen min – klarte jeg ikke vente lenger – men la på sprang det forteste jeg kunne. Og – vet dere hva – det var like deilig der nå også. Nå ble dessverre Britt nysgjerrig og kom for å se hva jeg holdt på med – hun ødela hele gleden min! Jeg spiste raspeballer – de var så utrolig gode. Jeg klarte til og med å svelge noen hele mens Britt prøvde å få tak i meg! Britt kalte menneskene som hadde lagt maten ut til meg for griser – jeg synes de var kjempesnille! Det var så godt! Men, kan dere forstå? Etterpå lo Britt og Ivar av meg fordi jeg bare spiste raspeballene, kjøttet, pølsene og baconet som var der rørte jeg ikke…. Hva er det som er så morosomt med det? Jeg spiser det jeg liker best – og det var raspeballer.

I ettermiddag har jeg vært fryktelig tørst – lurer på om det er nok vann i springen. Jeg har sovet en skikkelig god middagslur. Britt synes det lukter litt vondt av og til – og bekymrer seg for om hun får sove i natt eller om hun går tur med meg. Er det noe å bekymre seg for da? Ho kan jo bare sove litt på dagen, slik som jeg gjør! Jeg er litt fornærmet fordi jeg ikke fikk koteletten som var igjen etter at de spiste middag i dag – og maten min – den orker jeg ikke å tenke på å spise i det hele tatt. Kan du tenke deg noe så kjedelig som tørre knotter i stedet for raspeball? Jeg vet hva jeg ville spist hver dag!! I natt kommer jeg til å drømme om raspeballer…..”

2 År!!!

Fredag som var ble Zelante to år. Tenk det, den lille valpen min er blitt to år.... Jeg har bestemt meg for en ting, når noen kommenterer at ho er litt ivrig, så er det på tide å slutte å si at ho bare er en liten valp :-) Kanskje ikke så rart at folk har sett rart på meg?

På bursdagen fikk ho et nytt kosedyr som ho har på båten, biff og griseører. Presangene falt i smak:-) Vi var med båten i Haugesund, gikk turer på byen og jeg tror ho hadde en fin dag. Bildet under viser en sliten Zelante som koser med kua si.

Ho har også fått seg ny seng til å ha på stua. Den ho har hatt før, skal vi sette inn på rommet hennes slik at ho har noe godt å ligge i mens vi er på jobb. Bildet under illustrerer hvilken av sengene hun likte best, den brune er den nye.....

Nå har ho mistet all valpepelsen og pelsstellet er på et overkommelig nivå. Pelsen floker seg ikke lenger og en god børsting i uke sørger for at ho ser brukbart velstelt ut. Jeg pleier å gi henne en dusj ca annenhver uke, det er mest fordi vi finner på så mye rart som gjør henne skitten.

Når vi ligger i havn, får ho bevege seg fritt på båten, her er en av favoritt posisjonene:-)


I dag har vi vært og trent sammen med andre for første gang på evigheter. De godbitene jeg hadde tenkt å ha til henne var ødelagt, det eneste jeg da hadde var pølser og utrolig nok så trente vi i nesten en time og ho fungerte helt supert, bare på pølser. Det er nesten så jeg ikke kan tro det. Ho var veldig fokusert og egentlig veldig flink. Men jeg hadde ikke laget en plan for treningen og økten ble ganske rotete. Men, men - vi koste oss og hadde det gøy. utrolig deilig at ho var så fokusert og konsentrert - og det enda ho "bare gikk på pølser" :-)

Planer om å sette kull på henne er der fortsatt. Blir bare mer og mer fornøyd med gemyttet!
Prøver å finne på gode navn som vi kan ha på oppdrettet - det er jammen ikke lett. Forslag mottas med takk :-)

Zelante har fått mail

Hei Zelante

Ensom hanne søker kvinnelig bekjentskap for felles hygge og nytte.
Nå har jeg passet på, lekt, kjelt og gått på lange turer med ei dame i flere år.
Så fort hun drar på utflukt uten meg finner hun seg forskjellige elskere.
Sist var det i April.Da hun kom tilbake syntes hun at jeg var bare kjedelig. Snudde seg vekk, ville ikke ha noe med meg å gjøre. Så ble disse
menneske damene vi går på tur med bare opptatt henne og det ble kun snakket om pupper, mat, maver osv.
Til slutt gikk det jo opp for meg også at Agnes sitt lille eventyr hadde båret frukter. Som den gentleman jeg er fulgte jeg henne på fødeavdelingen i Hønefoss..... bare for å få et sjokk til. Tror du ikke denne Elvin hadde vært på Zeline også. Disse Lauperak damene vet hvist ikke hvordan dette går utover mitt ego.
Jeg måtte rett og slett bare snu ryggen til dem å legge på svøm.
Noe nedkjøling måtte jeg få. Nei nå må det være nok av hormoner og gode lukter. Har lyst TIL å leke med en ærbar jumfru som har annet i tankene enn
lettsindighet og hor.
Du treffer meg på toppen av Åsen: har egen hage og agillity tunnel.

Hilsen Tony

Selvsagt måtte Zelante svare!

Kjære Tony

Endelig et mannebein som forstår verdien av ærbarhet. Her i gården er det ikke noe knussel, jeg slipper ikke hvem som helst innpå meg nei! Passer rumpa når det måtte være nødvendig!

Jeg kommer gjerne på besøk, her i huset er det bare kjedelig om dagene, matmor er hjemme hele dagen, men skjer det noe spennende? Nei!! Ikke engang en liten fjelltur tar ho meg med på. Jeg må bare ligge i sola midt på verandaen hele dagen og sukke tungt i håp om at hun skal forstå at jeg er varm og vil på tur så jeg kan få løpe litt frisk luft inn i pelsen og kanskje ta et bad....

Dersom tilbudet står ved lag, så kommer jeg gjerne på besøk. Men, bare husk at selv om jeg liker deg veldig godt, så er det som en venn. Jeg sparer meg nemlig til den RETTE dukker opp, du vet den store kjærligheten, han som liker meg akkurat som jeg er. Håper du har fortståelse for det.

Hilsen

Zelante

Noen bilder fra siste treff mellom de to som bare er gode venner :-)

Trøst

Denne fikk jeg tilsendt på mail fra eieren til Tony, det er så sant som det er sagt. Den ligger også på kennel Lauperaks sine sider, er usikker på hvem som har skrevet originalen.

Et lite dikt trøst eller kall det hva du vil.

Hvis vi snur litt på det:

Til en forandring, la oss nå tenke
hunden er dommer, og dommer'n går i lenke.
Tenk dog hans dom, jeg har nok sett verre,
men kan ikke huske hvor, desverre.

Deres hoder er for smale, for lange og brede.
Er det noe rart jeg gir en tredje.
deres haser er for korte, og uttrykket galt
-det ser virkelig ut for at alt er fatalt.

Splittede føtter og knoklede knær
oppstoppernese og forkrøplete tær.
Franske i fronten og kuhasa ben
en skulle ikke tro at rasen er ren.

Brystet for trangt og dobbelthaker
albuer ut og for brede baker.
Dårlig kondis og svaie i ryggen
mange minner om selveste styggen.

Premularmangel og underbitte kjefter
krokete tenner og sviktende krefter.
Hvis dette er kremen av mennesk'lige rase
da blir det nok ingen blomstervase.

Uhemmet avling gir resultat som dette
og nå er feilene blitt vanskelig å rette.
Vær kritisk ved føds'len- tenk på standard'n
-og glem ikke minst å se på barne-far'n

Altfor stor variasjon i hårstrukturen
hos mange skimter vi alt konturen.
En sammenligning en stakket stund
da er jeg glad over å være en hund.

Vær nøye- og tenk ikke bare på visning
for da går alt sammen opp i spinning.
Skulle du mislykkes og ittn'o går an,
så husk- det er jo bare en mann!!!

Skrekkopplevelse!!

Zelante ligger i bur ved siden av senga mi. Om natta er buret stengt. Når vi skal stå opp, åpner jeg buret og ho kommer smygende ut for å kose mens jeg kler på meg. Men, ikke i dag. I dag bevgde ho seg ikke i det hele tatt når jeg åpnet buret. Jeg tok på henne, ingen reaksjon og øynene var igjen. Jeg snakket til henne - fortsatt ingen reaksjon - ikke den minste anntydning til logring. Sjekket pusten, og ho pustet... Så ville jeg sjekke slimhinnene og åpnet munnen... Da våknet jenta, såg skikkelig trøtt opp på meg og lurte på hva slags brutal vekking dette var... Ho stod opp og oppførte seg som normalt. Jeg har ikke kunne sett noe spesielt på henne i dag - og jeg har virkelig sett etter! Konklusjonen er vel at ho sov ekstra tungt. Det var utrolig ekkelt, jeg er ikke vant til at hundene ikke reagerer, ikke engang når jeg tok på henne..... Utrolig hvor mange tanker som kan virre rundt i hodet i løpet av sekunder. Tanker som alle er av typen katastrofetanker.... Jeg er bare så sinnsykt glad i det dyret....

Om positiv straff og spøkelsesalder

At positiv straff virker, er det vel ingen tvil om. Ei heller om "bivirkningene". Uansett så gjelder det "bare" å ville straffe hardt nok. I tillegg, er det vel ofte slik at dersom den som straffer ikke er tilstede, så er også virkningen borte.... Bildet av Kitti og Zelante er et eksempel på det. Kitti sitter på kjøkkenbenken og passer på laksen (som hun forøvrig ikke liker), mens Zelante sitter nede og tørr ikke hoppe opp for å stjele laksen (som er noe av det beste hun vet). Dersom Kitti ikke hadde vært på kjøkkenbenken.....,Tja..... :-) Dere kan vel tenke selv hva en notorisk tyvradd kunne ha funnet på da :-). Kitti som har satt seg i respekt på katters vis, kan bare sitte rolig ved siden av laksen - og den får forbli på kjøkkenbenken.....


I helga har vi tatt vårpussen på båten. Engelen min har vært utrolig snill og grei å ha med. Mens vi har holdt på med båten har ho tuslet rundt oss på kaien. Ho har ikke stukket av, og til og med når det har vært andre hunder i nærheten, har ho ventet til de kom bort til oss før ho har begynt å leke. Ho har hilst på mange folk, latt seg kose med, og bedt om å få kos av andre :-) Ho har rett og slett vært kjempegrei å ha med. Vi hadde med band som vi kunne binde henne i dersom ho vill ta seg for lange turer, men det har ikke vært i bruk i det hele tatt.

Ho har hilst på en svane, den ville ho gjerne svømme sammen med. Og ho har møtt noe skikkelig skummelt, et BLÅSKJELL!!! Et tom, knust blåskjell - fysj så farlig det var. I tillegg var det frekt! Uansett hvor mye Zelante knurret, bjeffet og virkelig bustet seg, så ble det liggende - hadde ikke respekt for en stor farlig vannhund i det hele tatt..... I tillegg lo alle folkene som stod rundt henne og så på... Stakkars Zelante. Men, til slutt klarte ho å sette seg i såpass respekt at ho svømte ut og hentet flere blåskjell, så fikk det stakkars knuste, døde blåskjellet selskap av slektninger. Ho er nå omtenksom også - lille gullet mitt!


På slutten var ho lei av å vente, og hvor er det da mer naturlig å legge seg for å slappe av en i rosebeddet til båthavnen?


Neste helg blir det båttur!!!! Vi gleder oss veldig!!!

Hva i all verden

er det som gjør at:
- at en portis ligger i sofaen, som om det var plassen hennes og at det ikke finnes hundesenger her i huset?
- at en portis som har som tradisjon i å stjele lammesteik, og når vi kommer og spør hva hun gjør, så kommer hun logrende og avleverer lammesteika i handa mi?
- at når jeg spør hva den samme portisen har gjort på, som lagde bråk på kjøkkenet - så kommer hun løpende og logrende med oppvaskkosten, stekepanna eller hva det nå var som vi ikke hadde ryddet vekk på kjøkkenet og avleverer det i handa mi....
- at når den samme portisen synes at jeg har sittet for lenge med dataen, så kommer labben plaskende på tastaturet, helt til jeg har reist meg og vi har gjort noe gøy - og halen hennes går i ring av ren glede over å få oppmerksomhet...
- at når hun stjeler en bitteliten bit av brødskiva som vi har i handa - så får hun bare et smil og spm om "hva er det du gjør"....

Hva er det som gjør at dette ikke irriterer meg? Egentlig burde det være et tegn på at hun er uoppdratt og en ufordragelig hund... Men er hun det? I dag har vi vært en snartur i Bergen. Der var det mye folk. Z gikk kjempefint ved siden av meg. Hun hilste på folk som ville hilse på henne. Når det kom barn løpende bort til henne, så stod ho i ro og logret med halen og syntes det var kjempekoselig at de ville hilse på. Når det kom andre hunder, logret hun og var glad. Dersom hun fikk hilse, gikk hun i lekeposisjon, fikk hun ikke hilse, så var det ok også :-) Ikke et eneste bjeff på hele turen. Duene var spennende, men hun løp ikke etter de, "bare se men ikke røre..." Når vi gikk ombord i ferga, brydde hun seg lite om bilene som kom kjørene, uansett hvor mye de bråkte. Og den ekle trappa - hva er problemet :-)
Ho er til og med blitt ganske god venn med Kitt, selv om bildet ble litt for mørkt legger jeg det ut her. Det er to dyr ved siden av meg i sofaen :-)


Sannheten er at Dina lærte meg mye om det å ha hund - hva er VIKTIG. Alle de viktige tingene har Z på plass - alle de andre synes jeg bare viser kreativitet og impulsivitet. OG jeg liker det :-) Mange tror sikkert jeg er sprø. Men jeg synes det er deilig å vite at hun tør :-) Jeg synes også det er deilig å se at når hun har tatt lammesteika - så kommer hun logrende med den til meg :-) Så kan jeg tenke over om jeg skal gjøre noe med det til neste gang, men har det noe å si?

Så er det endelig Påske!

I dag har jeg hatt fri fra jobb, og bare kost meg hjemme. Morgenen ble lang og god, i senga. Etter at jeg hadde stått opp og dusjet, måtte jeg legge meg litt igjen slik at Zelante og jeg kunne ligge litt i senga og kose oss. Ho får ikke ligge der om nettene, jeg er litt usikker på hvem av oss som hadde det mest koselig :-). Når ho får lov til å ligge i senga, ligger ho helt tett inntil meg, og hodet har ho på armen min. Det er SÅ koselig!

Etter at vi stod opp, var vi en snartur for å handle. Resten av dagen har gått med til kos og pelsstell. Der er skikkelig deilig nå når valpepelsen er borte. Litt børsting også er ho helt flokefri.

I går var vi en tur ute for å trene sammen med en hund som er veldig utrygg på andre hunder. Det var første gang vi møtte den andre hunden. Men, Zelante var skikkelig fint. Når den andre knurret - dempet ho og trakk seg tilbake og viste han på alle måter at ho ikke ville han noe vondt. Vi gikk sammen en times tid, vi holdt hele tiden en avstand på ca to meter, det var det han trengte for å føle seg komfortabel. Det gikk mye bedre etterhvert, han inviterte til lek og fikk mer og mer lyst til å gå bort til Z. Vi var på en plass der de ikke kunne slippes løs, så vi holdt avstanden hele tiden. Men, vi har avtalt at vi skal fortsette å treffes slik at han kan bli vant til andre hunder. Zelante er normalt veldig pågående og vil leke med alle hunder. Derfor var det veldig fint for meg å se at hun respekterte hans advarsler om at ho ikke skulle komme nærmere. For det første reduserer det muligheten for at ho skal havne i trøbbel betydelig. For det andre betyr det at jeg kan bruke henne for å være med og trene hunder som har et vanskelig forhold til fremmede hunder. Det er Erna som er "atferds-spesialisten", men det er litt kjekt for meg å kunne være med å trene på og følge opp det hun planlegger. Det er utrolig lærerikt. Også vet jeg hvor fortvilende situasjonen er for eier - jeg har enda ikke glemt hvordan det var å ha Dina....

Det er lite trening på oss for tiden, men nå har jeg begynt å planlegge mer strukturert. Vi var på Fanny og Thommas kurs forrige uke, selv om vi ikke hadde trent på lenge, var Zelante skikkelig flink - ho gav meg en skikkelig spark bak for å ta opp igjen treningen. Jeg har nå funnet en klubb som driver både med agility og lydighetstrening i nærheten. Det er ca en time å kjøre hver vei. De skal jeg ta kontakt med og spørre om vi kan melde oss inn og være med. Jeg må nok velge en av delene, har ikke tid til å reise to ganger i uka - men hva? Tror kanskje at agility kan ligge mer for Z en lydighet - ho liker alt som har fart involvert.... Kanskje jeg skal prøve ut først det ene ei periode så det andre? Kanskje jeg skulle startet med et nybegynnerkurs i agility? Da vil jeg vite mer hva det går ut på.... Utover det så har jeg tenkt at vi skal gå på freestylekurs. Vet ikke hvor og vet ikke når, men det skal vi altså!

Vanntett vannhund....

Vi (egentlig Ivar) holder på å pusse opp badet. I dag har han lagt membran... Ei stund etter at han var ferdig og satt å slappet av i sofaen, hørte vi noen "svuppelyder" fra badet... Jeg gikk for å sjekke og hvem tror dere stod midt på badegulvet, med panikk i blikket, og tydelig tenkte "iiiik, ekkelt, beina mine henger fast......"? Jepp, det var Zelante - full i membran... Ho er i allefall vanntett ei stund - og jeg har fått en god idè til hundesokker som ikke faller av når vi går på ski :-)

Herved er alle andre som skal pusse opp bad og har (vann/membran)hund advart om at det er lurt å stenge døra.....