Zelante har vært på ferie

Vi har vært i Frankrike og hentet ny seilbåt, imens har Zelante vært hos Unni som var så snill å passe henne.

Først hadde jeg tenkt å starte med vaksineringen og ta henne med. Men, det er ganske strenge krav til å oppsøke dyrlege med en gang vi kommer til enkelte land, så fordi jeg var redd for at vi ikke skulle klare å overholde reglene og at hun dermed skulle havne i karantene så bestemte jeg meg for å la henne bli hjemme.

Fra vi reiste til vi kom hjem tok det tre og ei halv uke. Zelante kjenner Unni ganske godt, i tillegg har Unni en sønn som er god kompis med Z, så jeg var ikke i tvil om at HUN skulle få det bra, da var det litt verre med meg selv. Tenk å være så lenge uten gullet mitt!! Heldigvis var Unni så lur at hun har blogget om tida Zelante var hos henne, det hjalp veldig godt mot savnet mitt.

I ettertid, så er jeg veldig glad for at jeg bestemte meg for å la Zelante være hjemme. Det å hente en ny båt i utlandet er mye mer krevende enn det vi først hadde tenkt oss. Svært mye tid gikk til å få tak i nødvendige ting til båten, og å få ordnet ting slik vi ville ha de. Vi jobbet lange dager før vi startet turen, og det ble ikke kortere økter etter at hjemreisen var startet. Først seilte vi til målet vår, så måtte vi ordne med alt som vi hadde oppdaget underveis at det trengte å bli fikset. Det er ikke slik at det var noe galt med båten, men skruer måtte etterstrammes, vi trengte ett tau her - en sjakkel der osv.... Alt tar tid og når en skal gå og lete etter butikker som har det vi trenger i en fremmed by, så går tida fort. Det hadde blitt lite tid til turer og kos for gullet mitt, og det hele hadde mest sannsynlig endt med mye dårlig samvittighet.

Når vi kom tilbake til Husnes var jeg skikkelig spent på hvordan Zelante ville møte meg. Unni og Zelante kom og møtte oss på kaia. Med en gang Zelante så meg, var det akkurat som om hun ikke trodde det hun såg.... Hun gikk litt rundt meg og var litt usikker. Men, med en gang jeg satte meg på huk, kom hun stormende, og alt var helt som før vi reiste. Jeg var også veldig spent på hva som ville skje når Unni skulle reise hjem, ville Zelante prøve å følge henne? Men (til min egoistiske glede) så gjorde Zelante ingen tegn til å ville følge Unni, det var tydelig at hun mente at nå var hun hjemme :-). Nå har Zelante vært hjemme i ei uke, på den tida har jeg fulgt henne med "argusøyne" for å se om hun viser noen reaksjon på at hun var hos andre så lenge. Men, til min store glede så kan jeg ikke se noen ting. Hun er akkurat som hun var før vi reiste. Det finnes ikke tvil om at Zelante har hatt det fantastisk godt mens vi var borte!

Unni brukte tida ho passte Zelante godt. Ho trent med henne, og har gått lange fine turer med henne. Og sist men ikke minst - ho har reklamert for rasen, og Zelante sine valper. Det er faktisk folk som seriøst vurderer valp av Zelante, etter å ha møtt henne denne perioden.

Det er utrolig kjekt å ha en hund som er så sosial og grei at jeg kan overlate henne for så lang tid til venner - og eneste problemet er at skivene forsvinner fra bordet om de ikke passer på ;-) Ho roer seg der hun er, og hun oppfører seg skikkelig selv om ikke jeg er tilstede. Hun er snill med alle hun møter, og sjarmerer de fleste. Jeg er så ufattelig glad for å ha en slik hund - det kan ikke beskrives, og jeg tror ikke at jeg hadde forstått verdien av det, dersom det ikke hadde vært for erfaringen med Dina.

Sist men ikke minst, tenk å være så heldig å ha venner som Unni, som med en gang hun såg behovet meldte seg som "hundevakt"! Det å vite at Zelante var hos noen jeg kjenner, og å vite at hun hadde det godt, var med på å gjøre hjemturen til en fantastisk opplevelse for meg. Tusen, tusen takk Unni - jeg tror du aldri kommer til å forstå den enormt store tjenesten du har gjort meg!

Meg og "gullet" mitt

I helga var vi på Husnes og pusset båt opp og i mente. Jammen tok det lang tid! Det ble lite turgåing på Zelante, men likevel ville ho ikke inn i bilen når vi skulle reise hjem søndag kveld. Det er skikkelig gøy å se hvor godt hun trives i båten. Når vi kommer til Husnes, har ho nesten ikke tid til å gå på do før ho skal ombord i båten:-)

I går kveld var det agility trening igjen. Det var ikke like gøy som første gang. Ikke på grunn av Zelante - men på grunn av andre hendelser rundt....

Først kom det noen med en unghund og ville hilse. Zelante som hadde samlet energi hele helgen, ble helt vill og dro og hoppet. Jeg sa at de ikke fikk komme bort før hun hadde roet seg. Da fikk jeg høre hvor streng jeg var.... Når vi går i banen, går hundene løs og stort sett går det fint. Men - i går var det noen som hadde hunden sin løs hele tiden - uten å ha kontroll. Når Zelante skulle løpe - kom den bort og forstyrret og hun løp sammen med den andre hunden. Åhhh! Det er greit at de som har kontroll har hundene sine løse - men ikke at noen hunder får ødelegge for de andre. Etter å ha fått ødelagt økten flere ganger - sa jeg at de måtte ta hunden i band (kanskje jeg ikke sa det så fint som jeg burde for jeg var skikkelig irritert!). De tok hunden i band - og klinte seg helt inn i oss. Virkelig klinte seg inni. De skal være glad for at Z er så sosial som hun er, hadde det vært ei sur tispe hadde de fått merket det.
I tillegg sto det flere biler med hunder som bjeffet helt inn til banen - flere av de andre hundene ble redde - Zelante bare lurte veldig på hvem det var som bråkte slik.
Vi var nå kommet ca halveis i løpet og Z hadde mistet all konsentrasjon (jeg burde bare tatt henne med å gått hjem - men gjorde jeg det?). Vi skulle trene på dirigering mellom flere hopp - og da var det at Zelante stakk, ho tok med seg en hanhund som skulle trent slalom men ikke var vanskelig å lokke - og de hadde seg noen skikkelig koselige seiersrunder før jeg fikk hanket henne inn igjen. Dum som jeg er fortsatte vi - uten band og Zelante tok seg en ny runde på egenhånd. Denne gangen løp jeg i motsatt retning og gjemte meg. Zelante kom etter meg i full fart og når hun oppdagde meg, så bråstoppet hun slik at hun trynte skikkelig. Frembeina for bakover og ho sklei fremover på grusen med snuten først. Etter det ble hun helt passiv.... Jeg fant ingen sår eller ytre skader på henne, men antar at ho var kraftig forslått. I allefall bare satt ho der, når vi kom hjem gikk hun rett og la seg og spiste lite. I dag er ho heldigvis i fin form igjen.

Det positive var at nå har ho tatt alle hindrene uten problem, vippa og slalom var helt nytt. Vippa gikk forbausende bra - ho er jo vant til at ting beveger seg og står på skeive fra båten - tror det har hjulpet :-).Slalomen var vanskelig for henne - jeg tror spesielt fordi hun er vant til å trene med target, mens nå måtte vi føre hundene gjennom slalomen med stramt bånd. Dersom vi brukte target lærte ikke hundene å tenke selv.......

Leksa var at vi skulle lære hundene mer selvkontroll slik at det tåler forstyrrelser....

Det var ikke vår dag i går - vi skulle heller ha gått hjem og gått tur istedet.

Zelante blir i hjemme når vi skal hente ny båt - vi har flere barnevakter som har meldt seg frivillig :-) De skulle bare visst hvor mye det letter hjertet mitt å vite at hun får være hjemme hos noen som hun liker og er glad i:-)

Hobbyblogg

Nå har jeg tenkt å begynne å skrive om litt andre ting i bloggen min enn "bare hund". Som de fleste kjenner til, har jeg også en annen stor hobby - seiling!

Vi har lenge tenkt på å bytte båt. Forrige helg var vi på messa "båter i sjøen" i Oslo og så på alternativene. Det stod mellom to valg - en Sun Odyssey 36i Performance eller en Benetau Oceanis 37. Vi bestemte oss for å få tilbud på begge båtene samt å be om å få prøveseile. Prisen ble ganske lik på begge, men etter prøveseilingen denne helgen var vi ikke i tvil om at Sun Odyssey 36i Performance var båten for oss. I går kjøpte vi oss ny båt:-)

Båten skal hentes i Les Sables d'Olonnes i Frankrike i begynnelsen av Mai neste år også skal vi seile den hjem. Byen ligger i Biscaia bukta og vi kommer til å bruke mellom to og ei halv og tre uker på turen hjem. Det blir mye å tenke på og mye å planlegge. Hva skal vi ta med av utstyr - hva skal vi kjøpe der nede.... Erfaringen fra da vi hentet båten vi har nå i Danmark, tilsier at det blir lister lange som et ondt år :-) Men, det er utrolig gøy å holde på med slik planlegging!

Noe av det jeg aller først må bestemme er om Zelante skal være med eller ikke. Dersom ho skal være med, må vi starte vaksinerings programmet. Dersom ho ikke skal være med, må vi finne noen som kan passe henne. Det hadde vært deilig å ha henne med - men, Zelante liker seg ikke så godt når det blir stiv kuling til storm. Vi får to havkryssinger som kommer til å ta mellom to og tre døgn. På de strekkene er det både mulig og ikke urimelig at vi kommer opp i uvær - bør jeg utsette Zelante for det? I tillegg kommer reisen til Frankrike - da må vi fly, Zelante har aldri flydd før.... Akkurat nå så heller det mest mot at ho skal få være hjemme, mens vi henter båten. Dersom noen har lyst til å passe gullet mitt - så kan vi ta en prat :-)

Videre må vi planlegge overfarten nøye. Som tidligere nevnt blir det noen strekker der vi må gå døgnet rundt. Det betyr at vi bør ha med mannskap. Hvem skal vi få med, hvem har lyst på gratis ferie - mot at de må jobbe litt ombord osv. Skal vi få mannskapet til å være ei uke i slengen - slik at vi bytter litt på det? (På den måten bruker de opp mindre av ferien sin), eller er det best å ha med samme mannskap hele tiden? Hvem kan seile - helst med erfaring fra kryssing av hav, hvem er "sjøsterke" osv, osv. På grunn av mannskapet må vi tidlig planlegge hvilke havner vi skal være i, til hvilken tid. Flybilletter må bestilles og transport fra flyplass til båten besørges.....

Båten kjøpte vi via Nautic sailing i Bergen, de skal holde "hjemhentingskurs" for oss og andre som skal hente båt, i Januar 2010.

Jeg gleder meg utrolig, har har tusen tanker i hodet mitt. Det eneste som trekker gleden litt ned, er at mest sannsynlig så kommer jeg til å la Zelante være hjemme....



Og mens vi venter og planlegger, så skal Zelante og jeg begynne på agility kurs i morgen. "Just for fun" :-)