Katter!

Egentlig liker jeg veldig godt katter, jeg har til og med en selv. Kitti er en ordentlig god huskatt, minner litt om pusur i størrelse, er ikke alltid like glad for at vi har fått en valp, men ellers generelt blid og (mat)glad. Nå har jeg blitt skikkelig irritert på en katt. En liten lodden grå og hvit katt, kanskje er det bare en kattunge? Zelante er enda ikke kommet i den alderen at ho gjør fra seg uansett hva som skjer, dersom ho holder på å sette seg også blir fortyrret, så er det ei stund til neste gang hun setter seg..... Siste uka når vi har skullet gå morgenturen, har denne søte lille grå katten kommet løpende! Hver dag! Hver dag følger han etter oss så langt vi går, og når vi snur og går hjem, så snur han og går hjem sammen med oss. Tror dere Zelante får gjort det en liten valp skal gjøre på morgenturen? Ikke tale om. Ho går og kikker på katten, inviterer den jevnlig til å leke med henne, men ho får ikke trykt ut av seg det ho skulle ha gjort! Til slutt har jeg måtte jage katten før vi går opp i hagen vår og venter og venter på at Z skal få gjort alt jeg vil hun skal ha gjort før jeg går på jobb. Morgenturene har tatt mye lenger tid enn tenkt, enda er det ikke alltid jeg har kunnet vente så lenge som Zelante trenger for å få gjort ditt fornødne. Rart jeg er irritert på katten? Joda, Zelante blir godt sosialisert på andre katter enn vår egen, men det trenger ikke skje om morgenen!