Bandtrening


En portugisik vannhund er klar for tur!

Når vi har gått tur i det siste, har Zelante fått bruke sele. Den er litt for stor, men jeg tenker at det kan ikke være verre at ho drar i den enn at ho drar i båndet. Når vi har trent på at ho skal gå pent i bånd, har jeg koblet om til halsbåndet. Men, så har det vært slik at når vi går for oss selv, så går ho stort sett i slakt bånd, enten litt fremfor meg eller ved siden av meg. Omtrent ikke trekking i det hele tatt. Men, dersom vi møter andre hunder mens vi trener, da er det draing og ho går gjerne opp på to bein i håp om at det skal hjelpe.I slike situasjoner har jeg helt sluttet å klikke, ho reagerer ikke i det hele tatt. Derfor begynte vi å trene på en annen måte. Når vi skulle møte noen av lekekammeratene hennes, så avtalte vi på forhånd at når ho tar kontakt med meg, så slipper jeg henne løs og ho får løpe og leke. Nå har vi begynt å trene på at ho skal gå i slakt bånd når vi går mot plassen der ho skal få leke.

Oppnådd belønning!

Og, det hjelper! Vi er oppe i fire skritt før ho glemmer seg og begynner å trekke. Strekninga vi trener på er ca 200 m lang og jeg tenker at når ho kan gå hele den strekningen i slakt bånd mens en lekekompis venter på henne, da kan ho gå pent i bånd! Forøvrig har jeg bestemt at Zelante ikke skal få hilse på andre hunder mens ho går i bånd, det tror jeg er helt nødvendig for at ho skal kunne lære seg å passere andre hunder på en skikkelig måte når vi går tur.

Hos Tony smaker pølser skikkelig godt!

1 kommentar:

Anonym sa...

God påske, hilsen besta