Hilse-trening og godbiter

Zelante trenger virkelig hilsetrening. Helt siden jeg fikk henne, har folk blitt skikkelig sjarmert av henne. De setter seg på huk og lar henne få klatre opp og slikke og bite og alt hun vil, så lenge de får kose med henne (det er pelsen de elsker å ta på). Jeg som nesten bare har hatt schæfere, har aldri sett noe lignende før. Når noen ser en schæfer valp, så sier de "å så søt" og det er det.... Derfor har jeg egentlig syntes at dette bare har vært gøy når folk vil kose med denne lille søte valpen min som er det mest fantastiske som finnes. Hva er vel bedre enn at fremmede bekrefter min misstanke om at jeg har verdens mest fantastiske søte og sjarmerende hund?

Men, så har jeg jo begynt å innse problemet da. Ho er begynt å bli lang og ho er veldig spretten og dersom ho vil, så kan ho være ørlitegann voldsom.. Derfor har jeg bestemt at ho skal lære seg til å sitte når vi møter folk og ho skal bli sittende når de vil ta på henne. Til nød kan ho få stå på alle fire beina, men ho får ikke lenger lov til å hoppe opp. Problemet er størst når noen vil hilse på henne. Dersom de bare overser henne, så setter ho seg ved siden av meg og sitter i ro til vi skal gå.

Derfor har jeg til nå trent med at enten jeg, eller den vi møter (litt avhengig av hvem vi møter) gir henne en godbit, plassert slik at ho setter seg. (Ikke helt canis-teori, men effektiv...). Det har fungert ganske bra de få gangene vi har fått trent på det. Så diskuterte jeg det litt med Erna. Ho mente at jeg burde lære zelante sitt og bli før jeg begynte med hilse-trening. Dersom jeg lærer henne det, lærer jeg henne også selvkontroll og dermed vil ho sette seg i møtesituasjoner i stedet for å hoppe opp. Nå er jeg litt i tvil om hvordan jeg skal fortsette. Jeg ser fordeler med begge metodene. Den første tror jeg at jeg får raskest resultat av, den andre kanskje mer varige? Kanskje jeg skal gjøre begge deler? Gruble, gruble...

Når jeg var nede og handla i dag oppdagde jeg en ny ting vi må trene på. Etter hanslingen, gikk jeg en tur i gågata med Zelante. Trente på å gå pent i bånd (fikk skryt av hvor god kontakt vi hadde :-)). Hele turen gikk fint, helt til vi var kommet ganske nærme bilen. Da møtte vi en mann som jeg kjenner litt og vi stoppet for å prate. Zelante holder på å sette seg, så sier mannen, med ganske høy, streng stemme "sitt" til henne. Da tenker hun, åh han vil leke :-) Hvorpå ho blir rimelig vill og begynner å hoppe opp på han. Da tar han frem pekefingeren og peiker mot henne og sier sittsittsitt og han sier det høyt.... Og ho synes bare dette blir gøyere og gøyere.... Når jeg fikk summa meg og stilt meg i mellom mannen og Zelante satte ho seg raskt og satt i ro resten av tida. Ho er ikke vant til at fremmede kommanderer på henne, ho er heller ikke vant til at vi bruker høy streng stemme når ho skal gjøre noe... Mange rare situasjoner en valp skal komme opp i.

I går lekte hun med en Borzoi på fem mnd og en Golden på snart to år. Goldenen har ho kjent siden ho kom til oss, Borzoien var første gang ho møtte, tror faktisk det var første gang ho møtte ei mynde i det hele tatt.

Nå skal vi snart på tur, og jeg har laga godbiter!
600 g lammekjøttdeig,
litt origano,
litt basilikum
litt rosmarin
1 egg
1 ss potetmel
Stekt i ovnen på 180 gC i ca 45 minutter.
Det er spennede å se hvordan hun liker de!