Instruktør, jeg?

Nå er siste helga på hundeeierskolen/instruktør utdanningen ferdig. Godt er det, for jeg må innrømme at jeg er sliten av all reisingen i helgene.

Det er litt rart å tenke på at jeg i teorien nå er instruktør. JEG skal kunne gi andre gode råd mht hundehold, både de som er lett trente og de som er vanskeligere å trene….

Jeg har ett stort problem, det er at alltid når jeg har tatt en utdannelse, enten det er i forbindelse med hobby, eller med jobb – så fører det til at jeg føler at jeg kan mindre etter jeg startet utdannelsen – en før. Hver gang jeg lærer noe nytt, så lærer jeg samtidig hvor mye jeg ikke kan! Det er mye enklere å være uvitende – da vet jeg ikke hva jeg ikke kan, og jeg kan lett innbille meg selv at jeg er ekspert på området. Men, med en gang jeg begynner å lære om en ting – så går det bare mer og mer opp for meg hvor lite jeg faktisk kan – og hvilken formidabel oppgave det blir å lære meg så mye om emnet at jeg selv føler at jeg kan nok….

Nå er jeg altså en instruktør fra Fjellanger hundeskole – det er ganske skummelt. Jeg må innrømme at jeg hadde trodd at de fleste instruktørene kunne mer enn det jeg føler at jeg kan akkurat nå…..