Zelante er ikke døv!

Av og til har jeg lurt på om Zelante er døv. For eksempel så hører ho ingen ting når ho erter Kitti. Heller ikke om ho er alene på kjøkkenet og vi på stua - og det er noe godt som står på kjøkkenbordet.....

I går fikk jeg bekreftet at ho IKKE er døv. Ho holdt på å erte Kitti mens jeg bare sa til Ivar; "jeg tar med meg Zelante og går en tur". Før Ivar fikk svart javel - så stod Zelante klar fremfor utgangsdøra. Ho skulle bare visst - at nå vet JEG!

Andre ting jeg har lurt litt på i det siste er;
Hvorfor smaker maten bedre når hun kan ta den direkte fra sekken, en når jeg har lagt den i skåla hennes? Ho får det tørt i begge tilfeller....
Hvorfor liker Zelante pølser dersom ho får det hos andre, men aldri hos meg?
At ho synes vann smaker bedre fra springen, enn fra vannskåla, det forstår jeg. Men, hvorfor smaker det best fra springen på badet nede?
Hvorfor er det hundehår i senga, dersom soveromsdøra har stått oppe - hunden har jo ikke lov til å ligge i senga.....
Hvorfor er det slik at når Kitti kommer for å kose på fanget mitt - så er plutselig Zelante veldig kosesyk også - hunder kan vel ikke bli sjalu, eller?
Hvorfor mjauer aldri Kitti til Ivar for å få mat? Men, støtt og stadig til meg - spesielt om nettene....?
Hvorfor funker det bedre å spørre om Kitti vil ha rømme eller fløte når jeg vil at hun skal komme inn, enn det er å rope navnet hennes?

Det er ikke alltid lett å bli klok på disse dyrene. Men, herlige - det er de!