Tenk, nå er 2010 snart over.
I år har Zelante og jeg hatt ett ”hvileår”, vi har ikke gått på noen kurs og vi har heller ikke vært på utstillinger. Likevel har vi kost oss skikkelig!
Vinteren 2010 var den første Zelante fikk lov til å trekke så mye hun ville på ski, skal si det gikk unna! Når vi går ut av bilen på fjellet og tar frem skiene, så blir hun så glad at hun hopper og spretter det første kvarteret av turen. Etterpå, roer hun seg litt og begynner å jobbe mer systematisk. Gjett om jeg synes det er god hjelp å ha henne fremfor meg på skituren.
I April reiste Ivar og jeg til Frankrike for å hente den nye båten vår. Jeg hadde tenkt mye over hva jeg skulle gjøre med Zelante, vaksinere henne og ta henne med, ha henne på kennel eller hos venner. Jeg er så heldig å ha ei god venninne, Unni, som tidlig meldte seg som hundepasser. Og dermed endte Zelante som ”by-hund” i Bergen mens vi var i Frankrike. I ettertid er jeg veldig glad for at jeg ikke tok henne med. Det er mye vanskeligere å tilrettelegge båtturen for en hund når vi skal reise over så store strekninger, enn det er når vi seiler her hjemme. I tillegg var jeg trygg på at Zelante hadde det godt. Hvem som koste seg mest, Zelante eller Unni, er jeg litt usikker på. Det jeg vet, er at Zelante var ganske god på oppdragelse, hun lærte Unni at vi rydder vekk maten etter vi har spist. Hun klarte også å lære henne at det er veldig koselig med en hund i senga! Team Unni og Zelante var også glimrende reklame for oppdrettet, og det ble flere ventende valpekjøpere. Det beste av alt, Unni tok ikke skrekken og går nå og venter på at det skal bli Zelantevalper!
Etter at vi var kommet hjem, kom løpetida. Vi reiste til Sverige for å se om det ble ”kjærlighet ved første blikk”. De likte hverandre godt, ingen tvil om det. Men, vi bommet på tida og kunne ikke ta fri fra jobben lenger, dermed ble det ingen parring. Det kjekke er at de som venter på valper fra Zelante, har bestemt seg for å vente ei stund til. De liker gemyttet hennes så godt, at selv om jeg har tilbudt meg å finne en annen god oppdretter, så vil de ikke ha valp før de får av Zelante!
Ferien tilbrakte vi i båten. Og vi koste oss skikkelig alle tre. Zelante var kjapp til å finne sine favorittplasser i den nye båten, og følte seg hjemme fra dag en. Det er fascinerende å se hvor trygg hun er når hun skal gå fra seilbåten til gummibåten for å komme seg i land, og motsatt gå ombord i gummibåten, for å bli rodd til seilbåten før hun går ombord i seilbåten. Gummibåten gynger tross alt veldig når hun (eller vi) beveger seg i den. I slutten av August var vi på Jeanneautreff på Hjellestad. Z var med, og sjarmerte alle (som vanlig).
Høsten har gått med til flytteplaner. Vi skal flytte til Bergen, der de tobeinte har fått jobb. Det har blitt mange turer frem og tilbake – Zelante er med og koser seg like mye hver gang. Nå holder vi på å pakke, Zelante veksler mellom å hjelpe til med å legge ting i kassene, eller å plukke utav. Ho synes at pakking er en kjempegøy lek :-) Vi ser frem til å flytte nærmere de som vi har trent og gått kurs sammen med. Og, gleder oss til å begynne på nye kurs, uten å måtte reise bort hele helga!
Nå er det snart Nyttårsaften, og selv om Zelante normalt ikke er redd for raketter, så tar jeg mine forhåndsregler som vanlig. CD-en med rakettlyd blir spilt høyere og høyere. Når selve dagen kommer, blir hun luftet tidlig. Om kvelden har vi på musikk for å dempe lyden av rakettene. Når klokka nærmer seg tolv og til det verste bråket er over, trener vi på noe gøy. Belønningen blir enten lever eller laks, begge deler er noe hun liker veldig godt.
2011 blir et veldig spennende år for oss alle. Dere vil kanskje kunne lese noe nytt allerede neste uke!
Godt Nytt År!!!
