Endelig

Som kom til slutt dagen der valpene ville se verden.
Sent på kvelden dag 62 falt temperaturen til Z til 37 grader, det var omtrent som bestilt for samtidig som tempen falt - landet flyet med jordmor Helene. Zelante og jeg la oss på valperommet for å sove den natta. Vi lå på ei seng full av kladder begge to. Det var veldig greit å ligge slik, jeg hadde full kontroll over Zelante og klarte dermed å  slappe av slik at jeg fikk sovet. Våknet innimellom når Zelante ville lage rede i senga, men med en gang ho roet seg sovnet vi begge igjen. Utpå dagen dag 63 falt temperaturen til 36,6 før den sakte men sikkert begynte å stige igjen. Jordmor Helene og AM kom på formiddagen, også var det bare å vente....
Zelante var helt rolig, varierte mellom å sove litt og å "bygge rede". Ho hadde fått masse handklær i valpekassa slik at ho fikk det som ho ønsket. Av og til tok vi oss en liten tur ut, Zelante hadde egentlig ikke lyst til å gå ut men når vi først var kommet ut var det tydeligvis godt å få bevege seg likevel.

Litt før halv syv gikk vannet og ti minutter etter det kom første valp. Deretter gikk det slag i slag til vi stoppet på åtte. Fire tisper og fire hanhunder. Alle sorte, noen helt sorte og noen med små hvite flekker i brystet. Valpene er gode og runde og skikkelig livskraftige. Gutt nr to gjorde seg bemerket når han kom ut - han kom nemlig gående.... Han tok hull på fosterposen med engang snuten og forlabbene kom ut og det så rett og slett ut som at han kom gående...

Zelante tar rollen sin som nybakt mamma alvorlig. Ho har krøllet seg godt rundt valpene som ligger og suger melk og slikker de grundig for å sikre seg at alle funksjoner kommer i gang som de skal. Det er bare så vidt jeg har klart å lokke henne på en liten dotur utover det har ho ikke flyttet på seg i det hele tatt etter at siste valp kom. Ho spiser og drikker godt og det kommer nok godt med tenker jeg :) Nå er det sent på kveld og tida for oss alle å legge oss. Jeg er litt usikker på om jeg får sove der jeg ligger og kikker opp  i valpekassen, men det er ikke så farlig. Det finnes vel ikke noen bedre måte å bli holdt våken på enn synet av åtte små søte valper.


2 kommentarer:

Unni sa...

Gratulerer til mammaen og dei gode fødselshjelpere!!! Så kjekt å høre!

injosa sa...

Gratulerer og lykke til vidare.